oss 100 kroner!
International Journal of Environmental Research and Public Health publiserte nylig en studie som fant at nedstengningene var dødelige. Faktisk var nedstengningene 20 ganger mer dødelige enn COVID. Nedstengningene var et menneskelig masseeksperiment. Det var ingen bevis som indikerte at denne metoden ville være effektiv. Vi så virkningen som nedstengningene hadde på den globale økonomien, men virkningene deres på menneskesinnet kommer nå frem i lyset.
«Den komparative analysen av forskjellige land viste at antakelsen om effektiviteten av nedstengninger ikke kan støttes av bevis – verken angående den nåværende COVID-19-pandemien, eller angående spanskesyken 1918–1920 og andre mindre alvorlige pandemier i fortiden. Prislappen på nedstengninger når det gjelder folkehelse er høy: Ved å bruke den kjente sammenhengen mellom helse og rikdom anslår vi at nedstengninger kan kreve 20 ganger flere leveår enn de sparer. Det foreslås derfor at det bør utføres en grundig kostnad-nytte-analyse før man pålegger noen lockdown for enten COVID-19 eller enhver fremtidig pandemi.» (vår uth. o.a.)
Å tvinge mennesker til isolasjon er en taktikk som brukes i fengsel for straff. Alles mentale helse ble skadelidende mens det livet slik vi kjente det rett og slett stoppet opp. Folk mistet levebrødet sitt, hadde ikke muligheter til å se sine kjære og ble tvunget til å liste seg på tå rundt i samfunnet for å skaffe seg nødvendigheter. Barn tapte i skolegang og sosialisering. En av de mest dødelige aspektene var imidlertid måten helseinstitusjoner håndterte COVID-pasienter på.
«Lockdownpolitikken hadde en direkte bieffekt av økt dødelighet. Sykehus i Europa og USA var forberedt på å håndtere ganske små grupper av svært smittsomme pasienter, mens de ikke var forberedt på en mye mer sannsynlig utfordring – storskala smitte. Som et resultat ble offentlige helseinstitusjoner og sykehjem ofte sjøl kilde til smitte selv – i stor grad på grunn av den nedstengningsbaserte implementeringen av krisepolitikken.»
Guvernør Cuomo i New York prøvde å skjule dødsfallene som skjedde på sykehjem. Over 9000 infiserte pasienter i New York alene ble utskrevet fra sykehus og sendt til sykehjem. Dette resulterte i tusenvis av unødvendige dødsfall. Ingen ble noen gang holdt ansvarlig for den avgjørelsen.
«En annen sammenligning kan gjøres hvis vi husker at gjennomsnittsalderen for mennesker som døde av COVID-19 var rundt 80, med 3–6 QALY per tapt død. Derfor tilsvarer 500 000 QALY omtrent 100 000 COVID-19-dødsfall. Selv om vi antar at nedstengninger reddet 1,5 daglige dødsfall per million [20] i et helt år (365 dager), kommer vi etter å ha multiplisert med 9,2 millioner (befolkningen i Israel) til rundt 5000 liv reddet – omtrent 5 % av nedstengningenes menneskelige kostnader. Med andre ord kan det anslås at selv om nedstengningene reddet noen liv, drepte de på lang sikt 20 ganger flere.»
Det er ingen bevis som tyder på at lockdowns var effektive. Selv om nedstengningene fungerte etter hensikten, forårsaket de direkte flere dødsfall enn de var ment å forhindre.
