Ukraina er tidenes mest aggressivt trolla krig

0

Av Caitlin Johnstone.

Det er mye som skjer i USA, og folk er veldig stressede og redde, men de kan ta det helt med ro, det finnes ikke den ting den amerikanske regjeringen ikke vil gjøre for å sørge for flere høymobilitets artillerirakettsystemer til Ukraina.

Amerikanere kan være trygge på at uansett hvor mørkt det kan se ut akkurat nå, uansett hvor utrygg og usikker du måtte føle deg, kan du sove godt og vite at regjeringen din, døgnet rundt, flytter fjell for å sikre at Ukrainakrigen blir en strategisk hengemyr for Moskva.

Ukrainakrigen er det mest aggressivt trollede fenomenet jeg noen gang har vært vitne til. Så snart det var i gang, var Twitter full av splitter nye kontoer som summet rundt alle som ytret “wrongthink” – “feiltenking” om Ukraina, og nå er det hele, ekstremt koordinerte, trollfraksjoner som jobber for å skremme folk fra å kritisere imperiets fortellinger om denne krigen. Det er tydeligvis veldig uorganisk, så det er godt å huske hva vi vet om trollingoperasjonene til vestlige militære.

Så det vestlige imperiet responderer på en krig som ble forårsaket av NATOs ekspansjon ved å kraftig utvide NATO, samtidig får vi vite at Biden-administrasjonen ikke engang tror Ukraina har noen sjanse til å vinne den krigen. Dette går bra, folkens. Bra jobba alle sammen.

Det verste scenariet for denne uforsvarlige fremferden i forhold til Russland, er atomkrig, men på den annen side er det beste scenariet å sikre planetarisk dominans for et imperium som har brukt det 21. århundre på å drepe millionvis av mennesker gjennom angrepskriger for makt og profitt. Absolutt verdt risikoen!

Når du innser at USA egentlig bare har ett politisk parti, slutter du å se et godt parti som beskytter folk fra et dårlig parti og begynner å se ett gigantisk parti som truer med å ta fra folks borgerrettigheter hvis de ikke adlyder og underkaster seg. Du forstår plutselig at å si at en part er et «mindre onde» er som å si at en bokser burde ønske å bli truffet av motstanderens venstre hånd fordi det høyre krysset hans gjør mer vondt. Det er to armer på samme bokser, og de jobber begge sammen for å slå deg ut.

En bokser går ikke inn i en kamp og planlegger å bli slått i ansiktet av motstanderens venstre hånd mens han unngår den høyre, det han planlegger er å beseire motstanderen. Motstanderen er unipartiet og det oligarkiske imperiet som kontrollerer det.

Det er sant at hver hånd brukes forskjellig i boksing, den dominerende hånden brukes mest til jabs og hooks og den bakre hånden mest til kryss, men begge brukes sammen for å legge opp til et knockout-slag. At delene brukes forskjellig betyr ikke at de ikke jobber sammen.

De fleste gode boksere vil fortelle deg at de vil heller kjempe mot noen med et solid kryss enn noen med en solid jab. Riktignok gjør jab’en mindre skade i begynnelsen, men det er et så effektivt slag at det kan tilintetgjøre hele forsvaret ditt og mose deg til du ikke kan fortsette. På nøyaktig samme måte er det demokratiske partiet langt mer effektivt til å stenge ned revolusjonære bevegelser og stagnere fremskritt enn republikanerne, og brukes, akkurat som en jab-kryss-kombinasjon i boksing, til å lure republikanerne til å levere knockout-slaget.

Hva er den riktig responsen på dette? Er det å si «Hmm, det er best jeg lar ham slå meg med venstre hånd, for hvis jeg ikke gjør det, vil han slå meg med høyre og det vil gjøre mer vondt»? Eller er det å bite ned på munnstykket og begynne å dunke løs til du knocker han helt ut?

Det er bare et hardt kaldt faktum at uansett hvor sterk og uavhengig kvinne du tror du er, vil livskvaliteten din bli sterkt påvirket av kvaliteten til personen du har barn med. Abort er den siste beskyttelsen mot å føde barnet til en uverdig mann. Og uansett hvem du som leser er, kjenner du personlig kvinner som midlertidig har blitt lurt til å tro at de hadde sex med en verdig mann.

Tvangsfødingstilhengere i USA: «Vi adopterer babyen din! Ok, egentlig vil vi nok bare la dem falle gjennom sprekkene til et grovt utilstrekkelig fosterhjemssystem som fører til en barndom med traumer og omsorgssvikt, men etter det har vi et veldig godt finansiert fengselssystem som kan ta vare på dem.”

Én ting vi lærte av Covid er at det er pyton å være “stuck” inne. Kolonisering av verdensrommet ville vært som å være i permanent locdown uten vinduer, ingen Uber Eats, ingen fuglesang eller regn på taket og ingen mulighet til å reise hjem. Selv om det på en eller annen måte skulle bli mulig, er det en dum idé, og jeg hater den.

Og det er ingen grunn til å tro at det noen gang vil bli mulig. Vitenskapen er på langt nær ferdig med å lære om alle de utallige måtene den menneskelige organismen er uatskillelig sammenvevd med Jorden. Troen på at vi kan løse våre problemer med romkolonisering er uvitenskapelig. Vi får bare se til å endre hvordan vi fungerer som art.

Det største hinderet er fortsatt det faktum at vitenskapen ikke har den minste anelse om hvordan man kan opprettholde menneskeliv på en måte som er atskilt fra jordens økosystem. Vi har ikke engang bevis på at det er mulig. Vi er ikke nærmere å kunne gjøre det enn vi var for tusen år siden; dagens romstasjoner er ikke uavhengig av jordens økosystem på selv den minste måte. De er fortsatt 100 prosent avhengige av landbaserte forsyninger, som er en uholdbar modell hvis det er snakk om faktisk kolonisering.

Ideen om kolonisering av verdensrommet appellerer til den kapitalistiske mentaliteten fordi den betyr at vi kan fortsette å utvide befolkningen og fortsette å utvide økonomien og fortsette å høste og konsumere ressurser på den måten vi har gjort det. Men det finnes bokstavelig talt null vitenskapelig bevis på at det er gjennomførbart.

En fremtid med romkolonisering er et eventyr vi forteller oss selv slik at vi ikke trenger å endre oss. Så vi kan fortsette vår egosentriske måte å fungere på uten å tilpasse oss og gå vekk fra våre selvdestruktive mønstre. Vi er som en sløving som nekter å gi slipp på foreldrenes sofa og ta seg sammen, som babler i vei med oppdiktet tull om å bli rik i en fei med NFT når de blir spurt om hvilke planer de har for fremtiden.

Kollektiv utryddelse er lettere å forestille seg enn kollektiv egodød.


Originalens tittel: Ukraine Is The Most Aggressively Trolled War Of All Time: Notes From The Edge Of The Narrative Matrix

Forrige artikkelProtestene brer om seg i Nederland
Neste artikkelOm de nazistiske bevegelsene i Ukraina – og Azovs fall
Caitlin Johnstone er en australsk journalist og blogger. Hun skriver på sine nettsider at artikelene hun signerer stort sett er blitt til i dialog og samarbeid med ektemannen Tom Foley. "Det virker ganske åpenbart for meg at arten vår er på vei mot katastrofe hvis vår oppførsel i stor skala forblir diktert av systemer der mennesker og nasjoner konkurrerer med hverandre om makt og profitt i stedet for å samarbeide med hverandre til beste for alle. Jakten på profitt for sin egen skyld dreper biosfæren vår og agendaen for unipolar dominans driver oss stadig nærmere atomkrig, så jeg finner det ingen overdrivelse å si at selve vår overlevelse avhenger av å forlate kapitalismen og imperialismen til fordel for samarbeidsbaserte samfunnsmodeller."