Kommentar til argumentene fra Folkehelseinstituttet
Av Thore K. Aalberg.
Myte 1: De sykdommene vi vaksinerer oss mot dukker raskt opp igjen hvis vi stanser vaksineprogrammene.
Fakta: Bedre hygiene og sanitære forhold og tilfredsstillende ernæring får sykdommer til å forsvinne – vaksiner er ikke nødvendige.
Myte 2: Hoveddelen av de menneskene som blir syke, er ikke blitt vaksinert.
Fakta: De fleste som blir smittet, er de som blir vaksinert. Det viser seg gang på gang at vaksiner som først ble lovet å gi immunitet resten av livet ikke gjør det. Det er stadig vekk nødvendig med oftere og oftere vaksinering. Influensavaksinen, som blir påstått å beskytte 70 prosent av de vaksinerte, gjør ikke det. Ifølge Cochrane (uavhengig forskningsinstitusjon som ikke er finansiert av legemiddelindustrien) er eneste virkningen av den bivirkninger
Myte 3: Vaksiner har bivirkninger, men ingen er så alvorlige som selve sykdommene. Det finnes ingen dokumenterte dødsfall som følge av en vaksinasjon.
Fakta: Vaksiner har mange skadelige bivirkninger og langsiktige sideeffekter som er ukjente. Det rapporteres om flere dødsfall etter vaksiner, men det benektes av myndighetene. Oppstår det bivirkninger etter vaksine forkortes tidsintervallet for når det kan være sammenheng mellom skade og vaksine.
Myte 4: Vaksiner forårsaker ikke krybbedød. Tidspunktene for vaksinasjonene faller tilfeldigvis sammen med det tidspunktet hvor babyer kan rammes av krybbedød
Fakta: Det er en rekke eksempler på barn som har vært helt friske til de har fått sin første vaksine. Legen og homøopaten Tinius Smits dokumenterte det.
Myte 5: Sykdommer som er forsvunnet kan, raskt vende tilbake hvis vaksinasjonsdekningen går ned.
Fakta: Årsaken til nedgang i epidemiske sykdommer er rent vann, god hygiene og tilfredsstillende ernæring. Et godt immunforsvar er den beste garantien mot barnesykdommer. Barn som er blitt smittet av en barnesykdom, har en immunitet som varer livet ut. Vaksinerte barn får redusert immunforsvaret sitt, og det er mye som tyder på at vaksiner skaper alvorligere former for den sykdommen de er ment å forebygge og som derfor blir vanskeligere å forsvare seg mot.
Myte 6: Barnesykdommer er alvorlige og kan medføre alvorlige komplikasjoner hvis voksne får dem.
Fakta: Barnesykdommer er normalt ikke alvorlige, og det er svært sjelden at voksne får dem. Voksne som har hatt sykdommen som barn er beskyttet hele livet i motsetning til de vaksinerte.
Myte 7: Et barns immunsystem håndterer daglig flere hundre fremmedlegemer og kan derfor uten problemer håndtere flere vaksiner av gangen.
Fakta: Barn som blir utsatt for miljøgifter, kan få helseplager. Det er forsket lite på samvirke mellom ulike miljøgifter, helsefarlige medisiner og vaksiner. Den kumulative effekten er antagelig svært stor, og bare én vaksine i tillegg, kan være nok til at for eksempel allergi eller andre sykdommer og helseplager blir utløst.
Myte 8: Influensa er en alvorlig sykdom som tar av livet mange hundre tusen mennesker på verdensplan hvert år. Under en influensaepidemi kan sykdommen ta livet av opp mot 1 700 mennesker i Norge, hovedsakelig små barn, svekkede eldre og folk med lunge-, hjerte- og karsykdommer.
Fakta: Influensa er noe vi må leve med. Et godt immunforsvar hindrer alvorlige virkninger av influensa og gjennomgått influensa virker forebyggende i motsetning til influensavaksine. Dessuten endrer influensaviruset seg, og selv om man har som utgangspunkt at vaksinen skulle virke, er det ikke lett å produsere «tidsriktig vaksine». Siden det er store økonomiske interesser på spill sender Folkehelseinstituttet, selv om de vet det, virkningsløse influensavaksiner ut til kommuner og andre.
Myte 9: Influensavaksinen er effektiv.
Fakta: Influensavaksinasjon har bare bivirkninger.
Myte 10: Vaksiner gir immunsystemet nok kunnskap til at det kan bekjempe et invaderende virus.
Fakta: Det er bedre å bli immun gjennom sykdom enn gjennom en vaksine. Det er ikke noe som tyder på at vaksiner kan bekjempe virus. Det ser heller ut til at vaksiner nedsetter immunforsvaret og forårsaker sykdommer. En større undersøkelse hvor nesten 8000 uvaksinerte barn i USA og Tyskland deltok, viste seg at de var langt mindre syke enn vaksinerte barn. Hvert tredje barn av de vaksinerte hadde allergi, mens for de uvaksinerte var det bare hvert tiende. Når det gjaldt høysnue og astma var hyppigheten hos vaksinerte barn omtrent seks ganger høyere. 15 % av de vaksinerte hadde oppmerksomhetsforstyrrelser, mens vel 1 % av de uvaksinerte. For autisme var forskjellene formidable. Mindre enn en halv prosent av de uvaksinerte hadde denne diagnosen, mens for de vaksinerte var det 7,43 %.
Myte 11: Vaksiner er den best og mest effektive måten å drive forebyggende helsearbeid på.
Fakta: Fakta er at vaksiner er den mest helsefarlige måten å drive forebyggende helsearbeid på. Det mest effektive er å hindre at barn blir utsatt for miljøgifter i form av sprøytemidler, kunstgjødsel, tilsetningsstoffer, helsefarlige medikamenter, antibiotika, som kan føre til antibiotikaresistens samt helsefarlig ernæring. Skal man forebygge barnesykdommer og andre sykdommer, finnes det et alternativ uten bivirkninger, men det blir underslått av myndighetene, media og den farmasøytiske industri. Det er homøopatisk profylakse. Det er en mengde med forskning på området bl.a. fra Cuba og India. Pioneren i moderne tid er forskeren og forskerne og legen Isaac Golden. Homøopati kan også behandle epidemiske sykdommer og andre sykdommer som vaksiner er ment å forebygge.
Myte 12: Folkehelseinstituttet holder seg bare til fakta og underslår den ikke, forteller alltid sannheten og farer ikke med løgn.
Fakta: I forbindelse med at flere ungdommer ble skadet, noen svært alvorlig, flere utviklet ME, etter eksperimentet med hjernehinnevaksinen for ca. 25 år siden, ble sammenhengen benektet. Folkehelseinstiuttet drev med skremselspropaganda da de promoterte svineinfluensavaksinen, som i ettertid viste seg å skade en rekke, og hvor Europarådets helsetalsmann betraktet den som år- hundredes skandale. Det er neppe uten grunn at både direktøren for hele instituttet og divisjonsdirektøren, som var ansvarlig for vaksineringen, sluttet. Den forrige direktøren av instituttet vet ikke, eller han underslår det faktum at det er ikke noe nytt at barn får narkolepsi av vaksiner. Allerede på 1920-tallet inneholdt «The Lancet» en artikkel om en del tilfeller i Holland av sovesyke pådratt etter vaksinasjon. Flere av tilfellene endte med døden. «British Journal of Experimental Pathology» inneholdt en lang artikkel om forskjellige dødsfall etter vaksinasjon. FHIs nåværende direktør vedgår at fremskrivningene av dødsfall på grunn av covid-19, var svært kraftig overdrevet I forbindelse med utbruddet av meslinger i Skottland for noen år siden, oppga Folkehelseinstituttet alt for høye tall. Da instituttet ble konfrontert med at de ikke stemte overens med WHO sine tall, skyldte de på at de hadde kommet i skade for å skrive feil. Om det er representativt for instituttets omgang med fakta vites ikke.
Signerte leserinnlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.