oss 100 kroner!
Av den danske avisa Arbejderen.
I Norge gir baseavtalen det amerikanske militæret rett til å bruke makt mot sivile. Den danske regjeringen forhandler for tiden om en dyp avtale med det amerikanske forsvarsdepartementet om en lignende avtale.
Det konkluderer den norske riksadvokaten i et høringssvar til avtalen som gir USA rett til å etablere fire militærbaser i Norge.
Avtalen ble vedtatt 3. juni av Stortinget. Avtalen setter rammene for USAs militære tilstedeværelse i Norge.
Avtalen har skapt heftig debatt fordi den etterlater et bredt spekter av uløste spørsmål – som for eksempel omfanget av det amerikanske militærets maktbruk mot sivile i Norge.
Samtidig gir avtalen en smakebit på hva Danmark kan forvente av en tilsvarende avtale med USA, som den danske regjeringen for tiden – i dypeste hemmelighet – er i ferd med å forhandle på plass med USA.
Kan bruke makt mot sivile
En spesiell klausul i avtalen gir amerikanske soldater i Norge vid adgang til å bruke makt mot norske statsborgere.
Artikkel tre i avtalen gir amerikanske soldater rett til å bruke makt i Norge mot norske statsborgere for å «beskytte amerikanske styrker» eller «opprettholde eller gjenopprette orden».
Det er helt og holdent opp til de amerikanske styrkene selv å definere når det er greit å bruke makt for å «beskytte» sine styrker eller «gjenopprette orden».
«For eksempel kan det i forbindelse med troppebevegelser eller øvelser oppstå situasjoner der norske borgere bryter amerikanske forhåndsdefinerte sikkerhetssoner og amerikanske styrker åpner ild», skriver Riksadvokaten i sitt høringssvar.
Og den norske riksadvokaten har flere spørsmål om omfanget av USAs bruk av militær makt i Norge.«I hvilken grad kan amerikanske styrker beslaglegge mobiltelefoner som har tatt bilder av amerikanske installasjoner? I så fall, hva er rettsgrunnlaget og hva skjer hvis en norsk statsborger ikke etterkommer anmodningen?»
Den norske riksadvokaten advarer om at det er uklart når det amerikanske militæret kan bruke væpnet makt for å «opprettholde eller gjenopprette orden», og når norske sivile utgjør en «sikkerhetstrussel».
Riksadvokaten uttaler også at det kan være «ulike syn på hva som er en sikkerhetstrussel og hvilke mottiltak som i så fall er akseptable».
Hva er en trussel?
Samme advarsel kommer fra den militære påtalemyndigheten i Norge – Generaladvokaten. Den advarer om at det amerikanske militærets oppfatning av når det er en «sikkerhetstrussel» mot amerikanske soldater kan avvike fra norske myndigheters.
«Det er ikke gitt at den amerikanske forståelsen av en trussel – og dermed behovet for å bekjempe den – er sammenfallende med den oppfatningen som ville vært fremmet fra norsk politi eller norske militære styrker», skriver generaladvokaten i sitt høringssvar. Generaladvokaten mener til og med at det er «forutsigbart» at USA og Norge vil ha ulike syn på hvilke situasjoner det vil være en trussel mot de amerikanske styrkene i Norge.
Generaladvokaten bemerker at USA og Norge har en «annerledes tilnærming» til trusselbilder og hvordan de skal reagere på trusler.
Det amerikanske militærets bruk av makt i Norge kan for eksempel få alvorlige konsekvenser for norske sjøfolk som kommer for tett på amerikanske krigsskip, advarer riksadvokaten.
Dersom for eksempel en amerikansk stående ordre foreskriver bruk av skarp ammunisjon og rettet ild mot nærmere definerte krenkelser av en sikkerhetssone rundt et amerikansk fartøy, vil dette kunne foranledige behov for å opplyse også den norske befolkningen om farene ved (angivelig) å være til hinder for amerikanske operasjoner og deres fartøy og å krenke de omforente områdene.
Undergraver statens ansvar
Amnesty International i Norge advarer også om konsekvensene av å slippe løs det amerikanske militæret i Norge og la amerikanske tropper bruke militærmakt mot sivile på norsk jord.
– Det er med på å undergrave den norske statens ansvar for å ivareta menneskerettighetene. Når folk i Norge blir utsatt for maktbruk fra statens side, må dette vurderes etter norsk lov og av norsk rettssystem, sier politisk rådgiver i Amnesty International Norge Gerald Folkvord til Arbejderen.
Bruk av makt fra andre enn staten skal kun være mulig i nødssituasjoner. Dette undergraves ved å gi andre lands styrker tilgang til maktbruk, og det gjør det bare verre at USA har en helt annen og mye lavere terskel for statlig maktbruk enn Norge.
I sitt høringssvar viser Amnesty International Norge til den norske grunnloven.
«I henhold til Grunnlovens artikkel tre ligger den utøvende makt hos kongen. Denne paragrafen tar utgangspunkt i at fysisk makt i Norge kun kan utøves av norske statlige organer. Her er vi ved selve kjernen av det som tradisjonelt har blitt forstått som nasjonal suverenitet”.
Samtidig kritiserer menneskerettighetsorganisasjonen at det er ugjennomsiktig i hvilke situasjoner og i hvilken grad de amerikanske soldatene i Norge kan bruke makt mot den norske sivilbefolkningen.
Hvem skal kontrollere bruken av makt fra amerikanske soldater?
Amnesty International stiller spørsmål ved om – og i så fall hvordan – norske myndigheter kan kontrollere at amerikanske soldaters maktbruk i Norge ikke strider mot norsk lov og Norges internasjonale og menneskerettslige forpliktelser.
Amnesty er ikke bare bekymret for USAs maktbruk mot norske statsborgere på norsk territorium.
Amnesty frykter også at amerikanske baser i landet kan bli brukt som et springbrett for å bryte menneskerettighetene i andre land eller mot statsborgere fra andre land.
«Amnesty har tidligere kritisert USA for flere krigshandlinger som Amnesty mener er i strid med internasjonal humanitær lov. Amnesty er derfor bekymret for om USA – ved å få rett til økt myndighetsutøvelse – lettere vil kunne gjennomføre eller støtte ulovlige handlinger innenfor Norges grenser», advarer Amnesty.
– På de fire områdene som omfattes av avtalen har de amerikanske styrkene stor grad av kontroll uten å måtte be Norge om lovverk. Det er skremmende når man tenker på hvordan USA har brukt andre NATO-land til å arrestere og torturere personer som var blitt bortført i den såkalte krigen mot terror, forklarer Gerald Folkvord.
Torturfanger på norsk territorium?
Med avtalen risikerer også Norge å bli medansvarlig for USAs krigsforbrytelser.
Den norske avdelingen av International Commission of Jurists (ICJ) – advarer i sitt høringssvar om at USA kan torturere fanger i Norge eller bruke Norge til å stoppe over med fly med fanger om bord og fly dem til torturland.
ICJ viser til at Polen i 2014 ble dømt av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen fordi det amerikanske militæret har torturert og misbrukt fanger under avhør i et hemmelig fengsel drevet av USA i Polen.
«Et stort antall mennesker har blitt flyttet til en rekke forskjellige land der brutale avhør med tortur har blitt utført. Ingen med overordnet ansvar for torturen er dømt. USA har ikke avsluttet sin globale krig mot terror, og Norge har ingen garanti for at et nytt torturprogram ikke vil bli lansert – og delvis implementert på norsk jord i de avtalte områdene – innenfor avtalens ikke-oppsigelige tiårsperiode”. advarer ICJ i sitt høringssvar.
«Slik vi forstår avtalen, er det ingenting i veien for at amerikanerne kan bruke de avtalte områdene til for eksempel overføring av fanger fra konfliktområder. Samtidig legger avtalen opp til minimal norsk kontroll over amerikanernes inn- og utreise til og fra Norge», fastslår ICJ.
Amnesty International Norge frykter at Norge kan bli en «frihavn» for det amerikanske torturprogrammet, som er kjent for å torturere fanger utenfor USA og bruke andre land som mellomlanding for å fly fanger til avhør i kjente torturland.
– Siden avtalen begrenser Norges muligheter til å gripe inn i kriminelle handlinger begått av amerikansk personell, som USA definerer som «tjenestehandlinger», kan Norge raskt bli en frihavn for USAs tvangsforsvinninger, sier Gerald Folkvord.
Vanskelig å straffeforfølge amerikanske soldater
Med militæravtalen med USA fraskriver Norge seg også muligheten for å straffeforfølge amerikanske soldater for norske domstoler.
– Avtalen begrenser norske myndigheters mulighet til å straffeforfølge amerikansk personell i Norge som bryter norsk lov. Ifølge avtalen har USA strafferettslig jurisdiksjon over amerikansk personell i Norge – inkludert norske statsborgere som jobber for de amerikanske styrkene, forklarer Gerald Folkvord fra Amnesty.
Han utdyper:
– Dersom norske myndigheter ønsker å straffeforfølge medlemmer av de amerikanske styrkene for brudd på norsk straffelov, har de kun 30 dager på seg til å kreve å overta jurisdiksjonen for saken. USA kan nekte Norge jurisdiksjon over sitt personell i Norge ved å erklære at det er en «tjenestehandling».
– Det er et problem. Fordi det begrenser Norges mulighet til å beskytte mennesker i Norge mot overgrep. Det er Norges ansvar å ivareta sikkerheten til mennesker i Norge. Det er også Norges ansvar å straffeforfølge personer bosatt i Norge som er mistenkt for for eksempel krigsforbrytelser eller tortur i andre land.
Amerikanske soldater som er siktet for en kriminell handling i Norge forblir under amerikansk kontroll under hele rettssaken, og norsk politi må pent be om innsyn dersom de ønsker å avhøre dem.
Dersom et eventuelt søksmål mot tiltalte ikke fullføres innen et år, opphører USAs plikt til å sørge for at tiltalte er tilgjengelig for retten. Det betyr at USA kan sende den siktede ut av Norge for å beskytte ham eller henne mot å bli straffet.
Det norske justisdepartementet er kjent med problemstillingen.
Departementet innrømmer i et nesten 100 sider langt notat at «avtalen i konkrete saker kan innebære økt risiko for at norske myndigheter ikke vil kunne gjennomføre en effektiv etterforskning av en mulig straffbar handling. Det er en uunngåelig konsekvens av å overlate kontrollen over mistenkte/siktede i en straffesak til en annen sak”.
Gir ikke mye for statlige og amerikanske garantier
Den norske regjeringen viser til at USA i avtalen lover «full respekt for norsk suverenitet, norske lover og folkerettslige forpliktelser».
Men den garantien gir ikke Amnesty International Norge mye for:
– Vi har sett gang på gang at USA setter folkeretten og andre lands lover til side når de kommer i veien for amerikanske interesser. Amerikanske myndigheter har vært tydelige på å ikke akseptere at amerikanske soldater blir tiltalt for krigsforbrytelser eller menneskerettighetsbrudd andre steder, og de har truet med å straffe land som vil utlevere amerikanske borgere til Den internasjonale straffedomstolen. Vi har også sett at USA aktivt har forhindret at underleverandører som jobber for USAs forsvar blir tiltalt for krigsforbrytelser i andre land, advarer Gerald Folkvord.
