oss 100 kroner!
Kina har nok en gang gitt et løfte om støtte til Moskva midt i den pågående krigen i Ukraina. I en telefonsamtale på onsdag 15. juni 2022 mellom Kinas president Xi Jinping og hans russiske kollega Vladimir Putin sa Xi at Kina støtter Russland når det gjelder «suverenitet og sikkerhet».
Kina er «villig til å fortsette å tilby gjensidig støtte (til Russland) i spørsmål som angår kjerneinteresser og store bekymringer som suverenitet og sikkerhet,» sa Xi ifølge den statlige kringkastinga CCTV.com.
Kina vil samarbeide med Russland når det gjelder å sikre de to landenes respektive kjerneinteresser angående suverenitet og sikkerhet, utdype en strategiske koordineringa og styrke kommunikasjon og koordinering i så viktige internasjonale og regionale organisasjoner som FN, BRICS og Shanghai Cooperation Organization, sa Xi.
Kina er også villig til å samarbeide med Russland for å fremme solidaritet og samarbeid mellom fremvoksende markeder og utviklingsland, og presse på for utviklinga av den internasjonale orden og global styring mot en mer rettferdig og rimelig retning, la han til.
Det økonomiske og handelsmessige samarbeidet mellom de to landene har gjort jevn fremgang, sa Xi, og la til at motorveibrua over sa ved Heihe-Blagoveshchensk nå er åpnet for trafikk, og skapt en ny kanal som forbinder de to landene.
Putin sa at Russland støtter Kina når det gjelder Xinjiang, Hong Kong og Taiwan.
De to statsoverhodene utvekslet også synspunkter om Ukraina-spørsmålet. Xi sa at Kina alltid uavhengig har vurdert situasjonen på grunnlag av den historiske konteksten og aktivt fremmet verdensfred og stabiliteten i den globale økonomiske orden. Alle parter bør presse på for en ansvarlig løsning av Ukraina-krisa, sa Xi, og la til at Kina vil fortsette å spille sin rolle i samsvar med dette.
Kommentar
De enorme økonomiene i Kina og India har ikke bare nektet å hoppe ombord på Vestens sanksjonstiltak rettet mot Moskva, men satset på å skaffe seg mer billig russisk olje, noe som har hjulpet Russland med å stå imot vestlige sanksjoner.
Xi-Putin-samtalen fant sted på Xis 69-årsdag, et tegn på begge ledernes ønske om å forsterke et personlig vennskap som har bidratt til å ta forholdet mellom Kina og Russland til det nærmeste punktet siden de første årene av den kalde krigen med @shashamimi https ://t.co/ZuVS8Mo5Oq— Lingling Wei 魏玲灵 (@Lingling_Wei)
Beijing har nektet å fordømme den russiske invasjonen av Ukraina, samtidig som de har stilt seg i en posisjon der de kan også kan ha kontakt med Kiev. Og Russland på sin side stiller seg helt på linje med Kina når det gjelder deres interesser.
Hvis man ser dette fra et geopolitisk synspunkt kan man slå fast det den russisk-kinesiske alliansen er forsterket gjennom Vestens sanksjoner og aggresjonspolitikk. USA har klart å begå den strategiske generaltabben å få de to gigantene på det eurasiske kontinentet til å glemme gamle motsetninger og konflikter og skap et tett økonomisk, politisk og militært fellesskap.
Krigen i Ukraina kunne ha blitt en kile inn i denne alliansen, men har ikke blitt det, til Washingtons store bekymring. Og nå som alle vet at Vesten er i ferd med å tape denne krigen, er det ingen grunn til at det skulle oppstå noen splittelse mellom Kina og Russland.
Yang Jin, en ekspert ved Institutt for russiske, østeuropeiske og sentralasiatiske studier under det kinesiske akademiet for samfunnsvitenskap, sa til Global Times onsdag at samtalen mellom Putin og XI viser at Kina står strategisk fast på å utvikle båndene mellom de to landene og fremme samarbeid med Russland innen økonomi og handel, sjøl om Vesten presser Kina til å slutte seg til deres sanksjoner mot Russland.
I denne saka er ikke Kina alene, ettersom de fleste ikke-vestlige land, så vel som noen EU- og NATO-medlemmer, ikke deler synet om å sanksjonere Russland vilkårlig eller kutte alt samarbeid og utveksling med landet. De vil tvert imot fortsette samarbeidet og handelen, sa kinesiske analytikere.
Les: Vestens drøm om å slå en kile mellom Russland og Kina løser seg opp i varm luft
India og Kina står nå som importører av halvparten av Russland råoljeeksport sjøveien, skriver Bloomberg.
Russland sendte 3,55 millioner fat olje om dagen i uken som endte 10. juni. Omtrent 50 % av disse forsendelsene, eller 1,878 millioner fat olje, var på vei til Asia, rapporterte Bloomberg, med henvisning til sporingsdata for kommersielle fartøyer. Det er opp fra under 40 % av eksporten i ukene fram til Russlands invasjon av Ukraina 24. februar.
Mens Kinas import fra Russland har holdt seg konstant, har Indias innkjøp økt betraktelig, ifølge Center for Research on Energy and Clean Air (CREA), en uavhengig forskningsorganisasjon. I de første 100 dagene etter at Russland invaderte Ukraina, steg Indias kjøp av russisk råolje fra 1 % til 18 % av eksporten etter verdi, skrev CREA i en rapport publisert mandag.
I mai ble Russland Indias nest største leverandør av olje bak Irak, og gikk forbi Saudi-Arabia, rapporterte Reuters. Indiske raffinerier importerte rundt 819.000 fat russisk olje hver dag i mai – noe som er ny rekord, og omtrent tre ganger mer enn de 227.000 fatene om dagen de mottok i april, ifølge Reuters.
Dette bekrefter den analysen vi allerede har presentert. USA har mislykkes ikke bare i å splitte Russland og Kina, men de har også mislykkes like massivt i India.
Les: Det at India distanserer seg frå USA når det gjeld Ukraina-krisa, har djupare implikasjonar
