oss 100 kroner!
USA har brukte OL i Sotsji i 2014 til å rette et politisk angrep mot Russland, og har nå gjentatt øvelsen overfor Kina. Dermed ødelegger de de fem olympiske ringene for å føre kald krig, skriver Manlio Dinucci. Han peker på at dette også tvinger Russland og Kina til å samarbeide tettere.
Vinter-OL 2014 – som åpnet i Sotsji i Russland 7. februar på tampen av den ukrainske krisa med Maidan-kuppet (18.–20. februar) som høydepunkt – ble i den antirussiske mediekampanjen definert som «Tsar-OL Putin». President Obama og visepresident Biden, fulgt av andre, boikottet lekene og anklaget Russland for brudd på LHBT-menneskerettighetene. Det samme scenariet er gjentatt i dag med vinter-OL i Beijing, definert i den anti-kinesiske mediekampanjen som «Maktlekene til Xi, den store olympiske rormann» (La Repubblica, 3. februar).
President Biden boikottet OL, og anklaget Kina for brudd på menneskerettighetene til uigurene. Etter USA, erklærte Storbritannia, Canada, Australia, Litauen, Estland og Kosovo (kjent forsvarer av menneskerettigheter, anklaget for handel med mennesker og organer ved Haag-domstolen) «diplomatisk boikott» av OL i Beijing.
Boikotten er en del av Washingtons strategi om å «omringe» Kina. Landet har ikke bare forblitt «verdens fabrikk» der amerikanske og europeiske multinasjonale selskaper har flyttet en stor del av produksjonen sin i flere tiår, med kolossale fortjenester. Kina har oppnådd sin egen produktive og teknologiske utvikling og på dette grunnlaget prosjekter som den nye silkeveien: et landbasert (vei og jernbane) og maritimt nettverk mellom Kina og Europa gjennom Sentral-Asia, Midtøsten og Russland. I denne sammenheng har det økonomiske forholdet mellom Kina og Russland styrket seg, spesielt etter de sanksjonene USA og EU har innført mot Russland.
Handelen mellom USA og Kina er fortsatt større, men gitt at mange produkter på det amerikanske markedet produseres i Kina av amerikanske multinasjonale selskaper eller leveres av kinesiske selskaper, har USA et underskudd på over 300 milliarder dollar årlig i bilateral handel. Kina har også kraftig redusert sine investeringer i USA. Enda mer alvorlig for Washington er det faktum at dollarandelen av Kinas valutareserver har falt betydelig, og at Kina ser etter alternative valutaer til USA for å bruke i internasjonal handel, noe som setter dollarens hegemoni i fare.
Ute av stand til å stoppe denne prosessen, som kan sette en stopper for USAs økonomiske dominans, kaster Washington sverdet på vektskåla. Økonomisk «containment» blir militær «containment». Admiral Davidson, sjef for Indo-Pacific Command – regionen som i Washingtons geopolitikk strekker seg fra vestkysten av USA til India – har bedt Kongressen om 27 milliarder dollar for å bygge en nettverk av missilbaser og satellittsystemer. «Vi må begynne å møte Kina fra en styrkeposisjon,» sa utenriksminister Antony Blinken.
AUKUS er en del av dette rammeverket, det strategisk-militære partnerskapet som består av USA, Storbritannia og Australia med «målet om å sikre fred og stabilitet i Indo-Stillehavet», vil USA og Storbritannia hjelpe Australia med å skaffe seg atomdrevne ubåter, bevæpnet med missiler som absolutt også vil ha atomstridshoder, som den amerikanske Trident D5, som kan bære opptil 14 uavhengige termonukleære stridshoder. Disse ubåtene under amerikansk kommando, som nærmer seg kysten av Kina og Russland, kan i løpet av få minutter treffe hovedmålene i disse landene med en destruktiv kapasitet som tilsvarer over 20.000 Hiroshima-bomber.
Kina og Russland styrker følgelig ikke bare sitt økonomiske samarbeid, men også sitt politiske og militære samarbeid. I den felles uttalelsen i Beijing understreket presidentene Xi Jinping og Vladimir Putin at «Russland og Kina er imot forsøk fra eksterne styrker for å undergrave sikkerhet og stabilitet i deres tilstøtende regioner» og at «de er imot ytterligere utvidelse av NATO». USA-NATO-strategien for spenning og krig, som bringer tilbake konfrontasjonen mellom motstridende blokker, bryter i stykker de fem sammenflettede OL-ringene, det olympiske symbolet på de fem kontinentene forent for «en bedre og fredelig verden».
Manlio Dinucci
I cinque cerchi spezzati, Il Manifesto
Manlio Dinucci er en italiensk geograf og forfatter. Han har skrevet blant annet: Laboratorio di geografia, Zanichelli 2014 ; Diario di viaggio, Zanichelli 2017 ; L’arte della guerra / Annali della strategia Usa/Nato 1990-2016, Zambon 2016; Guerra nucleare. Il giorno prima. Da Hiroshima a oggi: chi e come ci porta alla catastrofe, Zambon 2017; Diario di guerra. Escalation verso la catastrofe (2016 – 2018), Asterios Editores 2018. Dinucci er fast kommentator i avisa Il Manifesto.
Vi har publisert flere artikler på steigan.no av Manlio Dinucci.
