oss 100 kroner!
Flere land har innført lover som forbyr trådløs teknologi i barnehager, og som begrenser eller forbyr bruk av WiFi i barneskoler. De frykter barna utsettes for helserisiko og kan ta skade av strålingen. I Norge benyttes trådløs teknologi stadig mer av de yngste.
Mange småbarn er fortrolige med nettbrett, smarttelefoner og pc-er lenge før de kan lese og skrive – og noen til og med før de kan snakke rent. Stadig mer av barndommen – og av livet – tilbringes sittende foran en skjerm. På svært kort tid er digital teknologi blitt en selvfølgelig del av barnas hverdag, både hjemme, i skolen og i barnehagen.
Det har ikke skortet på advarsler: Fysioterapeuter har uttrykt bekymring vedrørende stillesitting og sittestilling. Barnepsykologer og andre fagfolk har stått fram i media og hevdet at all skjermtiden ikke er bra for barnas psykiske helse og kan hemme utviklingen av sosiale evner, særlig hos de minste. Noen har dessuten pekt på at visse typer spill og sosiale medier kan være avhengighetsskapende på en måte barn ikke er i stand til å takle. Avhengigheten som skapes hos enkelte barn, er så sterk at den kan sammenliknes med rusmidler ingen ville tenke på å gi til mindreårige, har det blitt hevdet.
Men hva med selve strålingen fra teknologien? Kan den virkelig være en helserisiko, slik enkelte land synes å mene?
Vi blir fortalt av myndighetene her hjemme at teknologien er trygg. Så hvorfor er ikke alle andre lands myndigheter enige? Hvorfor innfører noen land forsiktighetstiltak i skoler og barnehager, mens land som Norge går motsatt vei?
Et dypt splittet fagfelt
Noe av svaret ligger i at fagfeltet er dypt splittet i to i synet på hvilke strålenivåer som er skadelige. Det norske strålevernet har valgt – gjennom strålevernforskriften – å basere sin strålevernpolitikk på anbefalingene fra en privat tyskregistrert stiftelse (ICNIRP), samt et lite miljø av forskere knyttet til denne stiftelsen. Disse forskerne hevder at bare stråling som er sterk nok til å gi oppvarmingsskader, er skadelig. Men ICNIRP er en kontroversiell organisasjon. Den er blitt kritisert for nære bånd til telekom- og forsvarsindustri, og for å i praksis fungere som en slags interesseorganisasjon for den bransjen den skal bidra til å regulere. Samt for å se bort fra resultatene i et klart flertall av publiserte studier gjennom flere tiår. I tillegg har ICNIRP-nettverket overraskende lite medisinsk og biologisk kompetanse blant sine forskere. Det samme gjelder ICNIRPS lille avlegger i Verdens helseorganisasjon (WHO), The International EMF Project. Dette er et tomannskontor som består av en antennespesialist og hennes sekretær. Kontoret ble stiftet av ICNIRPs første leder, som ifølge NRK – skjult gjennom en tredjepart – mottok penger til kontorets prosjekter fra telekom-bransjen. WHO-kontoret er fortsatt sterkt knyttet til ICNIRP-nettverket gjennom samarbeidsprosjekter.
Mange internasjonale stråleforskere er uenige i ICNIRP-forskernes konklusjoner, og mener forskningen klart viser at helseskader også oppstår langt under oppvarmingsnivå. De mener det nå er på høy tid å innføre føre-var-tiltak – som f.eks. å bruke kablede istedenfor trådløse løsninger, der det er mulig, for å redusere spesielt små barns eksponering for den pulsede mikrobølgestrålingen fra trådløs teknologi.
Det journalistiske gravenettverket Investigate Europe har avdekket at et stort antall publiserte studier konkluderer med klare funn av skadevirkninger fra eksponering for stråling fra trådløs teknologi, som mobilstråling og WiFi. Dette gjelder også på nivåer godt under de tillatte grenseverdiene. Eksempler på slike skadevirkninger er: oksidativt stress og DNA-skader, enkelte kreftformer, skader på fertilitet og reproduksjon, nervesystemskader og kognitive skadevirkninger. I tillegg er all stråling fra trådløs teknologi klassifisert av WHO som «mulig kreftfremkallende» for mennesker siden 2011.
De mange vitenskapelige funnene har utløst sterke advarsler fra en rekke erfarne stråleforskere og andre fagfolk, som mener at hverdagsstrålingen bør reduseres, og at spesielt barn, unge og gravide må beskyttes bedre. Disse forskerne ber også om at utrullingen av 5G stoppes, inntil man vet mer om helsevirkningene fra denne teknologien.
Offentlige ekspertutvalg advarer
De siste årene har også flere statlig oppnevnte ekspertgrupper kommet til at stråling fra trådløs teknologi utgjør en mulig helserisiko, etter å ha gjennomgått relevante studier:
Det statlige sveitsiske BERENIS-utvalget konkluderte nylig med at såkalt svake elektromagnetiske felt (EMF) – herunder samme type stråling som fra trådløs teknologi – kan føre til negative endringer i oksidant-balansen (oksidativt stress), og at dette potensielt kan føre til alvorlige helseskader hos barn og sårbare grupper. Utvalget slår fast at majoriteten av studiene finner at eksponeringen for svake elektromagnetiske felt er knyttet til betydelig grad av oksidativt stress.
Et offentlig fransk ekspertutvalg (ANSES) har vist til mulige skadevirkninger på barns kognitive og mentale helse, basert på funn i flere studier. De anbefalte bl.a. at barns eksponering for mobiltelefoni reduseres.
Stadig flere land har i løpet av de siste ti årene begynt å ta advarslene på alvor.
Under følger noen eksempler på land som har innført føre-var-tiltak for å beskytte barn mot mistenkt risiko for skadevirkninger:
Frankrike
I Frankrike er det vedtatt forbud mot WiFi i barnehager med småbarnsavdelinger og tilsvarende institusjoner for de minste barna. På offentlige barneskoler skal WiFi kun brukes når det er pedagogisk begrunnet, og det trådløse nettet skal ellers være avslått. Det anbefales å bruke kablet nett framfor WiFi der det er mulig. Bruk av smarttelefoner er forbudt for både lærere og elever i offentlige barne- og ungdomsskoler. Dette gjelder hele skolens område, både inne og ute.
Frankrike har tidligere hatt offentlige kampanjer med informasjon om hvordan man reduserer eksponeringen for stråling fra mobiltelefoner. Fra 2019 anbefaler landets helsemyndigheter dessuten gravide og tenåringer å holde mobilen unna magen og reproduktive organer.
Kypros
Kypros forbyr bruk av WiFi både i offentlige barnehager og i klasserommene på landets offentlige barneskoler. Under korona ble det gitt en offentlig anbefaling om å la barna bruke kablet internett – istedenfor WiFi – til hjemmeskole, og å slå av WiFi og mobildata. De har også gjennomført statlig finansierte informasjonskampanjer som skal lære folk å redusere eksponeringen for stråling fra trådløs teknologi i hverdagen, og beskytte spesielt barna mot stråling fra både mobiltelefoni og WiFi. De har også hatt en kampanje for å lære gravide å beskytte fostrene sine mot stråling fra all trådløs teknologi.
Også minst ett kypriotisk sykehus har innført strålingsreduserende tiltak – der har de fjernet WiFi fra barneavdelinger og også forbudt bruk av mobiltelefoner på disse.
Belgia
Belgia har (i likhet med flere andre land) langt lavere grenseverdier for stråling enn Norge. Brussel nektet i 2019 å heve grenseverdiene for å legge til rette for 5G. I Ghent i Belgia er WiFi er forbudt i førskoler og barnehager.
Israel
Det israelske utdanningsdepartementet anbefaler bruk av kablet nett istedenfor WiFi i skolen. I følge retningslinjene er trådløs teknologi forbudt i barnehager og førskoler. Det er også anbefalt at bruk av internett generelt begrenses i småskolen. Bruk av mobiltelefoner er forbudt i skoletiden, både for elever, lærere og annen stab. Disse reglene og anbefalingene blir imidlertid ikke alltid fulgt i praksis.
Russland
Russland har de siste årene innført en rekke føre-var-lover og anbefalinger for å redusere barns bruk av trådløs og digital teknologi i skolen.
Blant annet anbefalte russiske helsemyndigheter senest i 2020 landets barneskoler å unngå bruk av trådløs teknologi (som WiFi) i småskolen. Russland har også forbudt all bruk av smarttelefoner til opplæringsformål for alle under 18 år, både i og utenfor skolens område. Verken lesing av pensum eller skolerelaterte informasjonssøk på nettet skal gjøres med smarttelefon, presiseres det, noe som også gjelder ved hjemmeskole under korona. Myndighetene anbefaler videre at det brukes lærebøker framfor internett ved hjemmeundervisning i barneskolen. Barn under 6 år skal ikke bruke skjermteknologi som en del av hjemmeundervisningen i det hele tatt. De understreker videre at barn mellom 6 og 12 år også generelt bør bruke skjermteknologi minst mulig, og uansett ikke tilbringe mer enn maksimalt 2 timer foran en skjerm i løpet av en dag, inkludert tv-titting. For elever mellom 12 og 18 år bør den samlede daglige skjermtiden, også inkludert tv-titting, ikke overskride 3,5-4 timer.
For alle elever under 18 som har fjernundervisning pga korona, anbefaler de russiske myndighetene kablet nett framfor WiFi ved bruk av digital teknologi i undervisningen. Der dette ikke lar seg gjennomføre, anbefaler de minst 5 meters avstand mellom ruteren og eleven. Ved fjernundervisning/hjemmeskole er som nevnt over bruk av smarttelefon forbudt, og nettbrett er kun tillatt som pedagogisk hjelpemiddel for elever over 15 år.
Russland og østblokklandene har en lengre tradisjon enn Vesten når det gjelder å forske på og anerkjenne helsevirkninger på strålenivåer langt under det som gir skadelig oppvarming. Av den grunn har både Russland og flere østeuropeiske land langt lavere grenseverdier enn for eksempel Norge og USA.
Bare tiden vil vise hvem som har rett. Imens deltar barna våre i det som kanskje kan betegnes som et storstilt folkehelseeksperiment.
Noen utvalgte referanser (se også lenkene i teksten for flere referanser):
Miljøorganisasjonen Environmental Health Trust – som ledes av epidemiologen Dr. Devra Davis – har en oversikt med lenker til artikler om andre lands lover og anbefalinger når det gjelder spesielt barn og stråling:
https://ehtrust.org/policy/international-policy-actions-on-wireless/
I følgende kildesamling fra Folkets strålevern (Kåss & Halmøy 2020), finnes det lenker til et utvalg relevante ekspertrapporter, uttalelser fra fagorganisasjoner, forskerappeller, forskerbrev, artikler, studier, databaser etc.:
https://www.folkets-stralevern.no/wp-content/pdf/Kildesamling-2020-10-24.pdf
Artikkel fra NRK Dokumentar om interessekonflikter i ICNIRP og WHO: (Børfjord, 2008) «Tre strålende menn»:
https://www.nrk.no/dokumentar/tre-stralende-menn-1.6231039
Signerte leserinnlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.
Denne artikkelen er tidlligere publisert av Binders-initiativet.
