oss 100 kroner!
Av Ove Bengt Berg.
Igjen vil innvandrere i tusentall tvinge seg inn i et land, denne gang i Polen. Men nå tier de ellers høylydte og moralsk indignerte innvandringsaktivistene om åpne grenser for alle som vil innvandre. Nå er plutselig ikke fri innvandring viktig lenger. Det er viktigere å føre kamp for å få et regime i Hviterussland som tilfredsstiller USA og EU. Sjelden kommer det så tydelig fram at kampen for innvandring — som også kampen for å endre været, å kjempe for identiteter og historisk renhet — dekker over og tar oppmerksomheten bort de politisk grunnleggende økonomiske klassekampene og krigsforberedelsene.
Plutselig er det greit med stengte grenser
Kampen for økt innvandring er det som mest av alt de siste tiåra har samla den svært tallrike universitetsutdanna venstresida i Europa, sammen med alle bedriftseierne som er på jakt etter billigere arbeidskraft. Når Polen nå stenger grensene for innvandring, tier de plutselig. De krever ikke at Polen skal åpne grensene for å hindre at innvandrerne sitter fanga i ingenmannsland på grensa. Innvandringsentusiastene maler ikke på fortauer krav om at Polen skal åpne grensene. Nettsidene til Amnesty, Norsk Folkehjelp, Norges Røde Kors og Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS, 83 prosent statsfinansiert) stiller heller ikke krav om at Polen åpner grensene. Alle er de ellers i fremste rekke for å støtte enhver som ønsker innvandring til Europa.
Kampen for regimeskifte i Hviterussland er viktigere
Forsøket på å fjerne Lukasjenko fra makta, helt åpenbart støtta av utenlandske interesser, har mislyktes. Lukasjenko har foreløpig full kontroll i Hviterussland.
De utenlandskstøtta opprørene mot statsledere og regimer som ikke blir godtatt av USA og EU, møter nå kraftig motstand. Assad sitter fortsatt trygt. Foreløpig har Vesten ført kampen videre med sanksjoner i form av å nekte sine utpekte fiendeland å få varer de trenger, eller få solgt varene sine. Sanksjonene som Vesten fører mot Syria fører til betydelige helseskader og død for syrerne, særlig for barn. Vestens økende bruk av sanksjoner er kyniske tiltak som ikke hjelper til å gi EU og Nato et vennligsinna regime i Syria, bare til å skade og drepe uskyldige.
Alle fører konflikter med de midlene de har, og Hviterussland lammer EU og Nato med innvandrerne
Kyniske er et ord som seniorrådgiver Eirik Christophersen i Flyktningehjelpen bruker i et intervju i nummer 45/21 av Dag og Tid. Men organiseringa av innvandringsstrømmene var kynisk lenge før Lukasjenko, og Putin overfor Norge, kom på at innvandrerne kunne brukes politisk. De som henter innvandrere i Afrika for å frakte dem i båter til Europa, er ekstremt kyniske tross sin påstand om at de er verdens barmhjertige humanitære frelsere. At den franske presidenten nå lar sine uønska innvandrere i stort antall i disse dager reise til Storbritannia, går også under begrepet «kynisk». Staten Marokko vil heller ikke ta tilbake et betydelig antall unge marokkanere som de har latt reise til Tyskland der de verken fyller vilkåra for opphold eller asyl. Pengene de illegale innvandrerne sender tilbake er viktig for staten Marokko. Den marokkanske staten utnytter kynisk de utsendte unge mennene sine, men det feies under teppet som et ikke-problem for EU og Tyskland.
Det er naturlig at de som tror at nasjonale og internasjonale konflikter er et moralsk spørsmål heva over økonomiske og territoriale krav, bruker moralske begreper for å forstå, forklare og kritisere det som skjer. De er dessuten selektivt moralske, når Polen blir tillatt noe moralistene ellers er imot: stengte grenser. I enhver konflikt i gradene til full krig, så bruker enhver aktør de mulighetene og våpnene de har. Hviterusslands mottrekk mot sanksjoner og forsøkene på regimevelt, er ekstremt vellykka. De fører til splid og handlingslammelse i EU.
La hviterusserne bestemme hvem som skal styre i Hviterussland, så kan Polen åpne grensene
Uten kravet om at EU og Nato skal bestemme hvem som skal styre i Hviterussland, og sanksjonene brukt for å styrke kravet sitt, hadde det ikke kommet tusenvis av innvandrere til Hviterusslands naboland. Det beste Polen kan gjøre er å arbeide i EU og Nato for at EU og Nato skal gi opp kravet om å bestemme hvem som skal styre i Hviterussland. Først da slutter innvandrerstrømmen. Eller hvis EU og Nato heller velger militær aksjon for fjerne Lukasjenko og sette inn en av sine egne stattholdere.
Denne artikkelen ble først publisert på Politikus.
