oss 100 kroner!
COVID-vaksineprodusenter har en urovekkende historikk over strafferettslig og sivilrettslig ansvar. Vaksineprodusenter har en historie med ‘aggressiv markedsføring av farlige medisiner, bestikkelse til leger, testing av medisiner på barn uten riktig samtykke’ og mye mer.
Dette skriver Ashley Sadler på LifeSite.
Politikere og konsernsjefer som tilbyr smarte insentiver for å oppmuntre folk til å brette opp ermene for COVID-19-vaksiner, pleier ikke å snakke om vaksineselskapenes urovekkende historie med ulovlig forretningsskikk, inkludert uredelig markedsføring, patentbrudd, og unnlatese av å varsle forbrukerne om giftige ingredienser.
Mellom 1991 og 2017 har Johnson & Johnson, Pfizer og AstraZeneca – tre vaksineprodusenter hvis COVID-vaksiner er mye brukt over hele verden – samlet utbetalt totalt 8,62 milliarder dollar for å løse sivile og kriminelle anklager i 67 statlige og føderale dommer. Moderna, en relativ nykommer, har blitt etterforsket for hemmelighold om finansieringen og resultatene av sine kliniske studier. Korporasjonenes fulle juridiske historie gir grunnlag for den skepsisen mange opplever om sikkerheten og effekten av vaksinene de har produsert.
I en desember 2020-rapport publisert av den britiske baserte sosiale rettferdighetsorganisasjonen Global Justice Now , skrev direktør Nick Dearden og Dr. James Angel at «den nåværende farmasøytiske modellen faktisk er veldig feil, og gir resultater som er dårlig valuta for pengene for det offentlige, som forverrer global ulikhet og som er drevet av målet om å gi skyhøy avkastning til aksjonærene, ikke en sunnere befolkning.”
Rapporten fra Global Justice Now, som har kritisert Bill and Melinda Gates Foundation for å «uforholdsmessig og unten kontroll forvrenge retninga på den internasjonale utviklinga,» fortsatte med å beskrive farmasøytisk modell som en som gir insentiver for «den mest forferdelige oppførselen, inkludert aggressiv markedsføring av skadelige. medisiner, «kickbacks» til leger, påstander om å teste medisiner på barn uten tilstrekkelig samtykke, massive prisøkninger på essensielle medisiner, profittjag, blokkering av konkurranse og hemmelighold … Noe av denne oppførselen har gitt opphav til alvorlige juridiske utfordringer og til og med noen av de største bøter i historien.”
Her er oversikt over de bøtene selskapen har måttet betale (millioner dollar):
I et nylig eksempel på nettopp slik oppførsel vil Johnson & Johnson sannsynligvis betale et forlik på flere milliarder dollar etter at Høyesterett avviste en anke tidligere denne måneden for å reversere en avgjørelse fra 2018 av en Missouri Circuit Court som tildelte en utbetaling på 4,7 milliarder dollar til 22 kvinner som utviklet eggstokkreft som de hevdet var forårsaket av asbest i selskapets talkum babypudder.
I juni 2020 reduserte en lagmannsrett i Missouri dommen til 2,12 milliarder dollar, men opprettholdt funnet av «svært forkastelige handlinger» fre J&Js side og sa at legemiddelfirmaet ikke advarte forbrukerne om faren.
I år ble Johnson & Johnsons COVID-19-vaksine midlertidig stoppet i april etter at seks tilfeller av potensielt livstruende blodpropp i forbindelse med vaksinen ble rapportert til Vaccine Adverse Event Reporting System (VAERS) .
Sivile og kriminelle rettssaker for farlig og ulovlig praksis er ikke noe nytt for vaksineselskapene.
I 2013 ble Johnson og Johnson pålagt å betale over 2 milliarder dollar for å løse strafferettslig og sivilrettslig ansvar som følge av beskyldninger om reseptbelagte medisiner Risperdal, Invega og Natrecor, inkludert markedsføring for bruk som ikke er godkjent som trygt og effektivt av Food and Drug Administration. (FDA) og «betaling av kickbacks til leger og til landets største leverandør av langtidsomsorgsapoteker,” ifølge justisdepartementet.
Tilbake i 2009, i det største farmasøytiske oppgjøret i historien til det amerikanske justisdepartementet på den tiden, ble Big Pharma-titanen Pfizer, som i fjor produserte en mRNA COVID-19-vaksine i samarbeid med det tyske bioteknologiselskapet BioNTech, tvunget til å betale en 2,3 milliarder dollar forlik «for å løse strafferettslig og sivilrettslig ansvar som følge av ulovlig markedsføring av visse farmasøytiske produkter.»
I følge DOJ merket Pfizer et betennelsesdempende legemiddel som hadde blitt trukket fra markedet, og markedsførte det «for flere bruksområder og doser som FDA spesifikt nektet å godkjenne på grunn av sikkerhetshensyn.»
Pfizers datterselskaper erkjente seg skyldig i en forbrytelse for misbruk av stoffet «med vilje til å bedra eller villede», og selskapet ble pålagt å betale en straffebot på til sammen 1,3 milliarder dollar, «den største straffeboten som noensinne er pålagt i USA for enhver sak.» Pfizer betalte ut ytterligere 1 milliard dollar for å løse påstander knyttet til ulovlig markedsføring av tre andre stoffer.
I likhet med tilfellene Pfizer og Johnson og Johnson, ble vaksineprodusenten AstraZeneca enige om å betale 520 millioner dollar i 2010 for å løse påstander om at de «ulovlig markedsførte det antipsykotiske stoffet Seroquel for bruk som ikke er godkjent som trygt og effektivt av Food and Drug Administration. ”
USAs advokat for det østlige distriktet i Pennsylvania, Michael L. Levy, sa om AstraZeneca-oppgjøret: “Folk har lovlig rett til å vite at farmasøytiske selskaper markedsfører medisinene sine kun for bruk som er godkjent av FDA, og at legenes vurdering ikke har blitt berørt. ved feilinformasjon fra et farmasøytisk selskap som prøver å øke inntektene.”
Big Pharmas juridiske problemer som dekker et bredt spekter av kriminelle og sivile overgrep, inkluderer også patentbrudd og manglende utlevering av informasjon om statlig finansiering og kliniske studier.
I oktober 2020 innleverte San Diego-baserte Allele Biotechnology and Pharmaceuticals Inc. et søksmål mot Pfizer og BioNTech og hevdet at selskapene brukte Alleles patenterte “fluorescerende protein for å analysere blod hentet fra pasienter med kliniske studier uten Alleles tillatelse.”
I fjor avviste en distriktsdommer i USA Pfizer og BioNTechs forsøk på å avvise søksmålet, og ga det grønt lys for å gå videre.
I mellomtiden har Gates Foundation-finansierte farmasøytiske selskaper Moderna, som i fjor gjennomgikk en etterforskning fra Defense Advanced Research Projects Agency (DARPA) for angivelig å ha gjort seg skyld i føderal lov ved å unnlate å offentliggjøre regjeringsstøtte for sine patenter og søknader, “har blitt kritisert. for måten den publiserer sin forskning på,” ifølge Global Justice Now-rapporten.
I følge rapporten, “Etter at selskapet kunngjorde at det hadde sett positive resultater fra fase I-studien i mai 2020,” reiste forskere spørsmål om selskapets påstander, noe som antydet at det ikke ble gitt ut vesentlige data for å bevise dem. Moderna avslørte tidlige resultater fra bare åtte av sine 45 prøvedeltakere.”
Rapporten siterte en bekymring uttrykt av Anna Durbin, en vaksineforsker ved Johns Hopkins University, som sa: «Det er litt bekymringsfullt at de ikke har publisert resultatene av noen av deres pågående studier som de nevner i sin pressemelding. De har ikke publisert noe av det.”
Modernas hemmelighold er blitt kalt «svært problematisk» av tidligere Securities and Exchange Commission (SEC) -tjenestemenn, og «verdig etterforskning for potensiell markedsmanipulasjon.»
I en artikkel publisert av Transparency International skrev professor Jillian Kohler, direktør for WHO Collaborating Center for Governance, Transparency and Accountability in the Pharmaceutical Sector, «Nå mer enn noen gang trenger farmasøytiske selskaper å opprettholde standarder for samfunnsansvar.» Kohler la til at ”aksjonærene er ikke de eneste som farmasøytiske selskaper er ansvarlige for; allmennheten er også sentrale investorer.”
