oss 100 kroner!
Av Odd Handegård.
De tre partiene som trolig (?) skal lage regjering sammen, har mange felles synspunkter på energipolitikken, men spriker likevel når det gjelder flere klimaforslag. Hva resultatet blir, får vi utover høsten. I denne omgang kan det være greit å sjekke hva partiene har formulert i sine programmer om de viktigste enkeltspørsmål.
1. Vindkraft i Norge: De tre partiene støtter utbygging av vindkraft i Norge – Ap uten å si noe om volum og mengde. SV er i prinsippet for utbygging i deler av Norge, men mot «utbygging av storskala vindkraft» – og bare «på industrialiserte områder». Sp er også i prinsippet for utbygging, men kommunene skal «ha vetorett» og konsesjon «skal ikke gis i strid med lokale ønsker og vedtak».
2. Havvind: Ap er for utbygging av norsk havvind. Det samme er SV, men SV og Ap har ulikt syn på hvor raskt det skal kunne skje (SV vil ha mye havvind på plass før 2030). Finner ingenting om havvind i Sps program.
3. Flere utenlandskabler: Ap er i prinsippet for flere kabler, under forutsetning av at de «eies og driftes av Statnett». Partiet venter likevel på erfaringene fra de nye kablene til Tyskland og England. SV strammet tilsynelatende inn sitt tidligere synspunkt med vedtaket på siste landsmøte, og ønsker nå å: «Gå imot utenlandskabler ment for eksport av kraft, og avgrense kraftutveksling til det som er nødvendig for å ta vare på god balanse i kraftsystemene». Sp har ingen konkret formulering, men skriver: «Mest mulig av kraften skal foredles i Norge, og legge til rette for at arbeidsplassene lokaliseres i nærheten av der kraften produseres».
4. Elektrifisering av sokkelen: Både Ap og SV har programfestet elektrifisering av sokkelen – SV med kraft fra havvind, og Ap med havvind «i størst mulig grad». Sp har ingen synspunkter på havvind, så vidt jeg kan se.
5. CO2-kvoter: Ap og SV er tilhengere av CO2-avgifter (som vil øke prisen på norsk kraft). Finner ingenting i Sps program.
6. Strømprisen i Norge: Partiene har få konkrete synspunkter i partiprogrammene på den aktuelle prisøkningen. Derimot har politikere i de ulike partiene kommentert spørsmålet flere ganger – synspunktene spriker fra ingen økonomisk kompensasjon til litt statlig støtte.
7. «Grønn» industriutbygging: De tre partiene støtter utbygging av CCS, hydrogen- og batterifabrikker m.m. Jfr. Ap vil ha hjemfall på vindkraft.
Alt dette henger sammen. Tiltakene krever enormt med ny, norsk kraft – vårt «normale» kraftoverskudd er for lite, særlig om mye også skal eksporteres til EU. Det eneste alternativet er utbygging av mye vindkraft i Norge (evt. import av brun «elektrisitet» fra EU). Den nye regjeringen vil åpenbart prøve å gjøre strømmen så dyr for norske forbrukere at litt av «fortjenesten» skal kunne kalles lokal «verdiskapning» som i neste omgang skal fordeles som kompensasjon for rasert natur, og overbevise tvilende kommuner om å støtte utbygging av vindkraft, altså ren svindel.
Klimapartiene tapte valget. Derfor kommer lite eller ingenting skje med den norske oljeproduksjonen og med CO2-utslippene fra produksjonen i Nordsjøen. Bare enkelte symboltiltak, som elektrifisering av sokkelen, vil være idiotisk nok til at SV vil kunne forbli i regjeringen. – SV bør derfor nå i stedet konsentrere seg om sin andre hovedsak, nemlig «forskjells-Norge» dersom partiet skal overleve.
