oss 100 kroner!
Av Bjørn Nistad.
Nylig viste den amerikanske tv-kanalen CNN en reportasje der to anonyme ukrainske etterretningsoffiserer forteller om en mislykket amerikansk-ukrainsk spesialoperasjon i Hviterussland der hensikten var å bortføre 33 russiske statsborgere.
I korthet gikk operasjonen ut på å lokke de russiske statsborgerne – som alle var tilknyttet leiesoldatfirmaet Wagnergruppen, som ukrainske myndigheter anklager for involvering i krigen i Donbass – til Hviterussland under påskudd av at de var tilbudt oppdrag i Venezuela og Syria og sette dem på et fly som angivelig skulle ta dem til Tyrkia, men som skulle føre dem til Ukraina.
Operasjonen, som fant sted like i forkant av det hviterussiske presidentvalget 9. august 2020, mislyktes ved at hviterussiske myndigheter pågrep de russiske statsborgerne og senere utleverte dem til Russland.
Se CNN-reportasjen om den mislykkede spesialoperasjonen her.
Denne historien er interessant. For det første viser den hvor tett ukrainske spesialtjenester samarbeider med tilsvarende amerikanske tjenester. For det andre viser den hvordan ukrainske spesialtjenester lar seg bruke i operasjoner som neppe tjener Ukrainas interesser, men som tvert imot påfører landet betydelig skade.
At ukrainske spesialtjenester ønsket å lokke medlemmer av Wagnergruppen i en felle og pågripe dem, og at de derfor gjennomførte en spesialoperasjon er knapt overraskende. Men ved å gjennomføre operasjonen på hviterussisk territorium, og det endatil bare noen dager før det hviterussiske presidentvalget, risikerte Kiev å fremprovosere en konflikt med Hviterussland som Ukraina umulig kunne være interessert i og med skadevirkninger som ville overskygge det man kunne oppnå propagandamessig ved en rettssak mot de russiske leiesoldatene.
Det er grunn til å spørre hvorfor spesialoperasjonen mot Wagnergruppe-medlemmene mislyktes. Etter den mislykkede spesialoperasjonen anklaget ukrainske spesialtjenester administrasjonen til dagens ukrainske president, Vladimir Zelenskij, for å ha forpurret operasjonen for ved å lekke opplysninger om den til Russland. En annen – og kanskje mer sannsynlig – forklaring er at amerikanerne valgte å tipse hviterussiske myndigheter om spesialoperasjonen for dermed å tvinge Hviterusslands president, Aleksandr Lukasjenko, til å velge mellom Vesten og Russland, samt å fremtvinge en konflikt mellom Hviterussland og Russland.
Faktisk utviklet historien med Wagnergruppe-folkene seg i samsvar med det som kan ha vært en amerikansk plan for å fremtvinge et brudd mellom Hviterussland og Russland.
Wagnergruppe-medlemmene ble pågrepet av hviterussiske spesialstyrker i en dramatisk operasjon 29. juli 2020, og Lukasjenko uttalte at de var blitt sendt til Hviterussland for å sabotere presidentvalget. Hadde Wagnergruppe-medlemmene blitt utlevert til Ukraina – eller var de blitt tiltalt for sabotasje og undergravingsvirksomhet i Hviterussland – ville det utvilsomt ha ført til et brudd mellom Hviterussland og Russland. Og Hviterussland ville ha blitt tvunget til å orientere seg mot Vesten.
Men så skjedde det noe som kullkastet det som kan ha vært en amerikansk plan for å frembringe et brudd mellom Hviterussland og Russland. Til tross for at Lukasjenko helt siden statskuppet i Ukraina i 2014 tydelig hadde signalisert at han ønsket å knytte seg tettere til de vestlige landene, og til tross for at det hadde vært flere konflikter mellom Hviterussland og Russland, valgte Lukasjenko å utlevere de pågrepne Wagner-folkene til Russland. Og i denne situasjonen – da både spesialoperasjonen for å kidnappe Wagner-folkene og det som kan ha vært en plan for å frembringe et brudd mellom Hviterussland og Russland hadde mislyktes – valgte vestlige etterretningstjenester tilsynelatende å utløse det som trolig var plan B, reserveplanen, nemlig å avsette Lukasjenko ved hjelp av en ”fargerevolusjon” og å innsette et vestvennlig regime. Kuppforsøket, som vitnet om hastverk om improvisasjon, mislyktes og gjorde at Lukasjenko, som Vesten nå stemplet som diktator, ble tvunget til å knytte sitt regime og Hviterussland til Russland.
Mye er uklart i denne historien. Det som er åpenbart, er at dagens ukrainske regime umulig kan ha tjent på utviklingen i Hviterussland siden affæren med Wagner-folkene og det mislykkede kuppforsøket i tilknytning til presidentvalget i 2020. Et Hviterussland som er drevet i armene på Putin, og som må underordne seg Russland, er det siste Ukraina trenger i konflikten med Russland.
USA, derimot, har alt å vinne på et brudd mellom Hviterussland og Russland. Eller på en politisk krise i Hviterussland og allianse mellom Lukasjenko og Putin som driver Europa og Russland fra hverandre.
Hvem arbeider ukrainske spesialtjenester for når de til tross for skadene dette kan påføre forholdet mellom Ukraina og Hviterussland, involverer seg i en politisk betent spesialoperasjon i Hviterussland bare noen dager før presidentvalget i landet? Egne nasjonale interesser eller USA? Og har ukrainske myndigheter kontroll med sine egne spesial- og sikkerhetstjenester?
DCenne artikkelen ble først publisert på bloggen til Bjørn Nistad.
