oss 100 kroner!
Ikke mer overnasjonalitet, men overgang til småstatssystem.
Pensjonert direktør i Max Planck Instituttet for samfunnsforsking i Köln, sosiologen Wolfgang Streeck, har brukt mye av tida si det siste tiåret på å analyse den økonomiske og politiske utviklinga i Vesten. Han mener at nyliberalismen, som oppstod på 1980-tallet da alt samarbeid med arbeidstakerne om velferdssamfunn blei oppløst sammen med nasjonale økonomier og gikk over i den globale økonomien, globalismen, nå har nådd toppen og er i sin avslutningsfase. Med usikker framtid. Han ga i 2013 ut boka «Kjøpt tid» om «Den demokratiske kapitalismens utsatte krise» (ikke oversatt til norsk, bare til svensk). Politisk omtalte han situasjonen i en artikkel som «De fortrengtes tilbakekomst som begynnelsen på slutten til den nyliberale kapitalismen.» Der de utstøtte i 2016 stod fram som tilhengere av Brexit, Trump og partier ytterst til høyre og venstre («populister») og som De gule vestene i Frankrike.
18. juli i år utga han boka «Mellom globalisme og demokrati», om politisk økonomi og slutten på nyliberalismen.
Streecks utgangspunkt
Han mener at løftet om økende velstand til alle som ble lovet befolkningen i vest — i USA, Storbritannia og i Europa og EU — med den nyliberale politikken, har uteblitt. Økende ulikhet og en kapitalisme som ikke har latt seg styre, har blitt resultatet. Det har ført til tidligere medlemspartier med statsstyrende kraft nærmest har gått i oppløsning, og at fagfagforeninger går den samme veien. Som en følge av dette har tilliten til de offentlige institusjonenes evne til å tjene folk blitt sterkt redusert. Offentlige institusjoner blir i økende grad også privatisert. Det har ført til en framvekst av énsaksaksjoner liknende «gule vester» og nye partidanninger i utkanten av det etablerte politiske systemet. Alle disse nye stridene har allerede starta i flere land, og truer med betydelig indre uro og splittelse.
For å hindre alle disse konfliktlinjene i å ende i grader av samfunnssammenbrudd, har altså Streeck skrivi ei bok på 511 sider om politisk økonomi i valget mellom globalisme og demokrati. Etterhvert vil politikus.no bringe noen utdypinger av Streecks argumentasjonskjede og mer detaljert om konklusjonen hans: Muligheten fra samfunnets grunnplan: Gjeninnføring av et system av småstater som lettere kan demokratisk styres.
Tenke helt nytt — for en demokratisk økonomi
For Streeck hjelper det ikke å redde nyliberalismen med mer globalisering. Det blir bare enda mindre demokrati. Forlaget beskriver Streecks problemstilling sånn på omslaget:
Bør restruktureringen av statssystemet fortsette som før, det vil si i retning av mer overnasjonal sentralisering i større enheter? Eller vil veien til et moderne, fredelig samarbeidsorientert «småstatssystem» være en bedre løsning? Med sikte på å gjenskape demokratisk politikk, er hans mening utvetydig: For den andre veien, også og spesielt i Europa.» (Oversatt OBB)
Småstater bedre enn superstater som EU
For Streeck er EU en udemokratisk institusjon som heller ikke er i stand til å løse den nyliberale krisa. Han går gjennom statenes historie særlig i Europa, og ser at stater består av både i hovedsak én nasjon og av flere nasjoner. De statene som består av flere nasjoner har vært de mest krigerske — innad. Fordi det ledende regimet trenger kriger for å holde motvillige nasjoner sammen mot utbruddsforsøk i den unionen slike stater utgjør. Samtidig har stadig flere av nasjonene i nyere tid fått lov til å bryte ut og danne sine egne stater. Det ser Streeck som en fordel, og hans forslag er færre EUer og mindre global makt til stadig færre store flernasjonale og overnasjonale, egentlig overstatlige, institusjoner.
Artikkelen er publisert på Politikus.
Nettstedet til Wolfgang Streeck
