Smittevernekspert Audun Helge Nerland mener vi bør slutte å håndhilse og klemme når vi møter andre mennesker. For godt. Dette skriver VG.
– Nærkontakt er viktig for mange, og vi bør ikke slutte å klemme nære venner og familiemedlemmer. Men å klemme i vei på alle og enhver er ikke så veldig lurt når det gjelder smitte.
Nerland sier at dette også gjelder det vanlige håndtrykket, som er vanlig i den vestlige verden.
– Å ta folk i håndflaten, som er varm og klam og har fingret flere steder på kroppen, er smittevernmessig ikke noe særlig gunstig. Trenger vi egentlig å komme i kontakt med hverandre – som å sparke hverandre i beina for å hilse, spør Nerland, som er professor ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen.
Jörn Klein er professor ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han tror ikke håndhilsing er på vei ut, men at folk flest vil vaske hendene hyppigere.
Klein mener vi også bør slutte å hilse med albuene, som har vært et mye brukt alternativ til håndhilsing under pandemien.
– Jeg håper denne merkelige formen for hilsning forsvinner. Når man hilser med albuen, kommer ansiktene og dermed hovedsmitteveien med dråper og aerosoler, langt nærmere hverandre enn ved håndhilsing.
Professor Audun Nerland er enig i dette.
– Ja. Det beste er å holde ærbødig avstand. Tar vi oss sammen nå, kan vi hindre utbredelsen av smittsomme sykdommer.
Har de ikke hørt om immunsystemet?
Disse herrene er sikkert eksperter på litt av hvert, men de kan ikke ha mye greie på immunsystemet vårt og hvordan immunitet i ei befolkning netteopp bygges opp gjennom samhandling med andre mennesker. I 2020 ble verden angrepet av en koronagalskap som nesten fra den ene dagen til den andre utslettet det som har vært erfarings- og vitenskapsbasert smittevern i generasjoner og erstattet av den vanvittige ideen om at det går an å isolere og maskere seg vekk fra virus.
Heldigvis kommer folk til å våkne av forheksinga, og heldigvis kommer både håndhilsing, klemming og festing til å gjenoppstå. Og en dag vil vi forhåpentlig kunne le godt av denne galskapen som feide over verden.
Men en ting er å håpe at de har rett i. Den tåpelige albuehilsinga, som må vært funnet på på et seint kveldsseminar i et PR-byrå, vil forhåpentlig forsvinne for godt.
Lesetips: Giovanni Boccaccio: Dekameronen
I tider som disse kan det være lurt å kople av med ei god bok. Vi vil anbefale Boccaccios hovedverk, Dekameronen. Den viser hvordan erotikken, humoren og spøken overlevde sjøl under svartedauen, og den grunnla novellen som sjanger. Alt dette vil overleve denne gangen også. Det sies at under den verste protestantiske puritanismen i England oppstod det hemmelige banneklubber der folk kom sammen bare for å si forbudte ord. Mennesker er mennesker, sjøl om WHO og HDIR åpenbart ønsker at det ikke skulle ha vært slik.