Uavhengig, Norges mest misbrukte ord?

0
Shutterstock

I hvilken grad har norske journalister et bevisst forhold til hvilke ord og begreper de bruker, som begrepet «uavhengig»? Temmelig stor grad, vil jeg tro. Men kanskje ikke på den måten vi tror.

Av Lars Birkelund.

For mitt inntrykk er at de ofte bruker begrepet om talsmenn og kvinner de velger å spørre for å gi ekstra tyngde til en påstand de ønsker å fremme, da «uavhengig» signaliserer omtrent det samme som ærlig, oppriktig, nøytral og objektiv. De ønsker altså å få sin egen journalistikk til å se sannere ut ved å poengtere at deres intervjuobjekter er uavhengige.

Eksempel 1.  «Den uavhengige russiske kommentatoren Julij Nisnevitsj sier» (NRK 7. mars). Jeg vet ikke hvem Nisnevitsj er. Men hva mener Jan Espen Kruse her? Sannsynligvis at Nisnevitsj er uavhengig av russiske statsmedier. Men har Kruse undersøkt om han er avhengig av andre? Det pussige er at statsansatte journalister som Kruse gjerne ser på seg sjøl som uavhengige, mens russiske journalister med tilknytning til statlige russiske medier altså regnes som avhengige. Petter Nome er en av mange som har erfart hvor NRKs grenser for uavhengighet går: han fikk i 2003 sparken fra NRKs «Sommeråpent» fordi han demonstrerte mot USAs krig mot Irak.

Eksempel 2. «Den russiske forsker Aleksej Malasjenko (……)har blant annet vært professor ved prestisjefylte Moskvas statlige institutt for internasjonal politikk (MGIMO) og jobber nå ved den uavhengige tenketanken Carnegie i Moskva» – Aftenposten ved Steinar Dyrnes 9. februar 2016. Denne «tenketanken» er antagelig en avlegger av USAs Carnegie Endowment for International Peace. I så fall er den nok uavhengig av Russland, men det betyr ikke uavhengighet av donorene til organisasjonen, hvilke de enn er.

Men dråpen som fikk begeret til å renne over, som fikk meg til å skrive denne artikkelen inntraff da alt annet enn uavhengige Den norske Helsingforskomiteen  30. april påsto at Radio Free Europe/Radio Liberty er blant det de kaller «uavhengige medier og organisasjoner» og at «uavhengige journalister får stadig vanskeligere formelle arbeidsvilkår». Altså vet vi hva Helsingforskomiteen mener med uavhengige journalister. De kan like gjerne være kjøpt og betalt på samme måte som komiteen sjøl er.  «Legg press på norske og internasjonale politikere (om å opprettholde sanksjoner)» mot Russland, krever komiteen videre for virkelig å demonstrere hvor «uavhengig» og «upartisk» den er.

Faktum er at Radio Free Europe/Radio Liberty ble oppretta av USA i hhv 1949 og 1953 for å spre propaganda samt oppmuntre til opprør  inne i de landene som ble del av Warszawapakten etter at NATO ble oppretta i 1949. Jamfør de opprørene som faktisk oppsto i  Øst Tyskland og Ungarn på 50-tallet. William Blum beskriver Radio Free Europe/Radio Libertys rolle i disse opprørene i «Killing Hope».

Den antirussiske Helsingforskomiteen, kjøpt og betalt av blant annet myndighetene i NATO-land som Norge for å spre antirussisk propaganda, anbefaler også Meduza, CurrentTime TV, Rain/Dozhd og Echo of Moscow.  Ved å bruke slike medier «kan DU hjelpe Navalnyj og Russlands kamp for frihet», sier de.

Takk for advarselen, sier jeg. For nå vet vi hva Den norske Helsingforskomiteen mener med å være uavhengig og at disse mediene sannsynligvis er av samme ulla som Radio Free Europe/Radio Liberty og komiteen sjøl.

Forrige artikkelSkjebnetid for kapitalen
Neste artikkelØkt spenning i Sørkinahavet