oss 100 kroner!
Av Bjørn Nistad.
Den 23. mai ble et Ryanair-fly på vei fra Athen til Vilnius avskåret av et hviterussisk jagerfly og tvunget til å lande i Minsk. I Minsk ble den opposisjonelle hviterussiske aktivisten Roman Protasevitsj og hans kjæreste pågrepet før flyet fikk fly videre. Hviterussiske myndigheter har forsvart aksjonen med at de hadde mottatt en melding om at det var utplassert en bombe på Ryanair-flyet. De hevder også at det var flyets kaptein som valgte å lande i Minsk da han fikk melding om at det kunne være en bombe på flyet.
Vestlige regjeringer, inkludert den norske, har reagert med kraftig å fordømme opptredenen til hviterussiske myndigheter, samtidig som de truer med å stenge europeisk luftrom for hviterussiske flyselskap og andre straffetiltak. Også Russland trues med straffetiltak, for eksempel i forhold til den nesten ferdigbygde gassledningen Nord Stream 2 fra Russland til Nord-Tyskland.
Se en tv-reportasje om aksjonen mot Ryanair-flyet og pågripelsen av Protasevitsj og vestlige reaksjoner på disse hendelsene her.
Hvordan skal vi tolke disse begivenhetene?
At hviterussiske myndigheter aksjonerte mot Ryanair-flyet fordi de trodde at det var utplassert en bombe på det kan selvsagt ikke utelukkes, men det virker mer sannsynlig at det dreide seg om en spesialoperasjon for å pågripe Protasevitsj.
Det å tvinge et passasjerfly til å lande er en såvidt drastisk handling at den neppe ville ha kunnet skje uten tillatelse fra den hviterussiske ledelsen. Trolig har Hviterusslands president Aleksandr Lukasjenko personlig gitt ordre om å tvinge flyet til å lande så Protasevitsj kunne pågripes.
Dette er i så fall i samsvar med Lukasjenkos måtte å forholde seg til den hviterussiske opposisjonen på etter at denne i tilknytning til presidentvalget i august 2020 prøvde å tilta seg makten ved hjelp av demonstrasjoner og opptøyer. Han betrakter i det minste de mest ytterliggående medlemmene av opposisjonen som terrorister og bekjemper dem med politi og spesialstyrker.
Mye kan sies om Aleksandr Lukasjenko. Men en svak eller feig leder er den hviterussiske presidenten, her med maskingevær, ikke.
Lukasjenko er ingen svak leder som den tidligere ukrainske presidenten Viktor Janukovitsj, som i telefonsamtaler med vestlige ledere forsikret om at han ikke ville bruke makt selv mot bevæpnede og voldelige demonstranter, og som endte med å måtte flykte for livet da opposisjonen kuppet seg til makten. Tvert imot inngikk Lukasjenko en avtale med Putin som sikret ham russiske spesialstyrker han om nødvendig kunne bruke til å slå ned opposisjonens demonstrasjoner og opptøyer. Og selv opptrådte den hviterussiske presidenten med maskingevær. Det hviterussiske statsapparatet og sikkerhetsstyrkene forble lojale mot Lukasjenko, og opposisjonens kuppforsøk mislyktes.
Aksjonen mot Ryanair-flyet og pågripelsen av Protasevitsj er en videreføring av denne kompromissløse måten å behandle opposisjonen på.
De vestlige fordømmelsene av hviterussiske myndigheters opptreden er som forventet og nok et uttrykk for vestlig dobbeltmoral.
I 2013 ble flyet til den bolivianske presidenten Evo Morales på vei fra Russland til Bolivia tvunget til å lande i Wien og gjennomsøkt etter at Frankrike, Spania og Portugal hadde stengt sitt luftrom. Denne aksjonen – som skyldtes at amerikanske myndigheter trodde at avhopperen Edward Snowden, som hadde avslørt at USA bedrev en global overvåkning, befant seg på flyet – ble ikke fordømt av vestlige regjeringer. I 2016 tvang ukrainske myndigheter ved hjelp av trusler om bruk av jagerfly et hviterussisk passasjerfly til å lande i Kiev fordi de ønsket å pågripe en av passasjerene. Heller ikke denne aksjonen resulterte i vestlige protester. USA, Israel, Storbritannia og en rekke andre stater pågriper – eller likviderer – ved hjelp av spesialoperasjoner på eget eller andre staters territurium både egne borgere og utlendinger de mistenker for å være involvert i terrorisme og andre grove forbrytelser.
Man kan spørre om det er medlemmer av opposisjonen som selv har frembrakt pågripelsen av Protasevitsj ved å tipse hviterussiske myndigheter om at den opposisjonelle aktivisten befant seg ombord på Ryanair-fly. Det forhold at talspersoner for eksilopposisjonen kom med sine protester og uttalelser bare noen minutter etter at Ryanair-fly var blitt tvunget til å lande i Minsk, kan tyde på det.
Hvordan vanlige hviterussere vil reagere på pågripelsen av Protasevitsj, som allerede har blitt vist frem på tv der han tilstod å ha deltatt i fremprovoseringen av voldelige sammenstøt i Minsk i 2020, er foreløpig uklart. Dersom Protasevitsj uttaler seg på en måte som tyder på at opposisjonslederne, som for en stor del lever i landflyktighet, på en kynisk måte har manipulert folk, ikke minst unge personer, til å delta i voldelige aksjoner som kan gi mange års fengsel, vil vanlige hviterussere, som allerede virker å være lei av opposisjonens aksjoner, trolig vende seg mot opposisjonen.
Det som er sikkert, er at pågripelsen av Protasevitsj og de vestlige fordømmelsene og truslene om straffereaksjoner dette har utløst vil drive Lukasjenko og Hviterussland enda mer inn i armene på Putin. Russiske myndigheter er neppe overbegeistret over at Lukasjenkos aksjon kan resultere i nye sanksjoner mot Russland. Men dette vil være av mindre betydning sammenliknet med det forhold at Lukasjenko nå knapt har noe alternativ til å knytte Hviterussland til Russland på Moskvas premisser. Ja, en fullstendig avvikling av den hviterussiske staten og innlemmelse av de hviterussiske områdene i Russland kan på ingen måte utelukkes.
Les om hva som trolig var grunnen til at en regimelojal hviterussisk avis i 2016 valgte å avsløre hvordan ukrainske myndigheter ved hjelp av trusler om bruk av jagerfly tvang et hviterussisk passasjerfly til å lande i Kiev, her.
Les om hvordan vestlige massemedier nekter å stille det som burde være opplagte journalistiske spørsmål til nedskytingen av et malaysisk passasjerfly over Øst-Ukraina i 2014, her.
Føst publisert på Kaleidoskop
