oss 100 kroner!
Av Christopher Lien.
Fredag 14. mai reiste jeg inn til Oslo for å besøke min mor. Min mor er 88 år og lever alene etter at hennes mann min far døde for 16 år siden. Midt under vår hyggelige samtale banker det hardt på døren. To personer fra det lokale vaksinasjonsteamet står utenfor døren og ber seg inn. De ønsker å høre om det er slik at hun ikke ønsker å la seg vaksinere.
Hun sier at det ønsker hun ikke, og at hun allerede to ganger tidligere har avslått vaksine over samtale per telefon. Siste gang for ca. 2 uker siden med begrunnelse at hun fikk allergiske reaksjoner for noen år siden fra en influensavaksine.
De prøvde hardt å overtale henne til å ta vaksinen. De hevdet også at man skal innføre vaksinepass og at hun trenger vaksine hvis hun ønsker å reise. Hun fortalte dem at hun er glad i å reise innenlands og utenlands. De tok ikke et NEI for et NEI og hun måtte fortelle om hvilke bivirkninger hun tidligere hadde fått av influensavaksinen.
Dette er etter min mening kun informasjon behandlende lege har noe med, og ikke en vilkårlig student, helsefagsarbeider eller sykepleier som er sendt ut fra vaksinasjonssenteret. Jeg mener at dette er et klart brudd på taushetsplikt og hvilken informasjon de kan spørre om.
Dette var en svært vanskelig opplevelse for en eldre dame som har opplevd traumatiske opplevelse som barn under krigen. Hun har opplevd at Gestapo har stått på døren, og at sovjetiske krigsfanger ble skutt i oppkjørselen etter at vaktene oppdaget at hun og foreldrene hadde lagt ut mat til dem. Videre at flere av hennes fettere ble hardt torturert av det samme Gestapo.
Jeg brukte lang tid etterpå for å roe henne ned etter denne særdeles overkjørende hendelsen. Som hun sa dette er tredje gangen jeg sier nei – skal de ikke høre på meg – skal de ikke gi seg snart. Jeg bestemmer da selv. Vedlagt bilde fra hennes fetter som beordrer Quisling til å se på når massegravene av henrettede motstandsmenn åpnes i Trandumskogen sommeren 1945.
