oss 100 kroner!
Kunstig intelligens er i et mye mer avansert stadium enn det vi tror og det som lekker til media. I flere tiår har forskerne på ulike felt (nevrovitenskap, nevrolingvistikk, datavitenskap m.m.) på bestilling fra bl.a. USAs Forsvarsdepartement samlet krefter for å skape en «bedre» og mer avansert «levende» form enn mennesket.
Av Elwira Pajak.
Elon Musk, for de fleste best kjent som administrerende direktør i Tesla, har viet mye av sin faglige og forretningsoppmerksomhet til kunstig intelligens (AI). Samtidig har han i flere år prøvd å advare oss mot potensielle trusler og fremme behov for godt gjennomtenkte lovendringer for å regulere utvikling og bruk av AI. Dessverre uten hell. Ifølge Musk, som jo har god innsikt i feltet, blir det snart for sent.
Hjerne-datamaskin-grensesnitt (BCI)
Han tok ting i sine hender og i 2015 etablerte et ideelt forskningsforetak, OpenAI, med hovedmottoet om å «sikre at kunstig intelligens vil kunne være til fordel for hele menneskeheten». (La oss håpe på det i hvert fall). Året etter stiftet han et annet selskap – Neuralink – for å ruste mennesket opp mot sin potensielle fiende – AI. I 2020 demonstrerte Neuralink et hjerne-datamaskin-grensesnitt (BCI), eller enkelt kalt en hjernechip, som kan koble den menneskelige hjernen til en datamaskin.
Ifølge forskerne Schalk og Allison (2018) er BCIs oppgaver å måle hjernens aktivitet, innhente informasjon og endre og tilpasse den for å bl.a. erstatte våre tapte funksjoner etter skade eller sykdom og forbedre våre eksisterende kognitive og fysiske funksjoner. Chipen kan fjernes uten noe skade eller risiko (forhåpentligvis), som Musk demonstrerte på en gris i august 2020. BCI kan også brukes for å kommunisere med tanker, som Musk presenterte allerede i begynnelsen av 2021 på en ape som kunne spille dataspill med hjernen.
Teknologien kan absolutt ha fordeler i medisin og kan brukes for å hjelpe pasienter med f.eks. ryggmargsskader eller hukommelsestap. MEN som all annen teknologi kan også denne misbrukes. Alt som har en installert programvare og som oppbevarer informasjon, kan lett hackes. Det er dermed en stor potensiell risiko for hjernehacking og fullstendig kontroll over våre tanker og handlinger.
Nærmer vi oss en dystopisk verden?
Elon Musk har rett – man må begynne å løfte dette temaet opp på et internasjonalt nivå før det er for sent. Likevel, kan selve loven ikke beskytte oss mot misbruk. Loven er et abstrakt konsept og som sådan kan lett manipuleres. Det gjelder også menneskerettighetene som brytes hver eneste dag til tross for internasjonal enighet om å ha dem. I historien, også nylig, har vi sett flere eksempler på eliter som står over loven og eliter som vedtar lover til sin fordel.
Er vi da på vei fra «lost generation» til «delete-generation”?
Elwira Pajak
Lingvist og filolog
Kilder:
OpenAI: https://openai.com
Schalk, G. og Allison, B.Z. (2018). Brain-Computer Interface. Science Direct. Hentet fra https://www.sciencedirect.com/topics/neuroscience/brain-computer-interface
Elon Musk’s Neuralink chip tested live in pig brains (2020, 29. aug.). CNET. Hentet fra https://youtu.be/NqbQuZOFvOQ
Neuralink: https://neuralink.com
