oss 100 kroner!
I Regjeringen Solbergs tiltredelseserklæring fra 2013 står det at regjeringen vil styre etter føre var-prinsippet og forvalteransvaret. Erklæringen ble enstemmig godtatt av partiene på Stortinget, som dermed erstattet demokratiet i Norge med en ny, global styreform, definert av FN og WHO. Det har vi fått merke etter 12. mars 2020.
De fleste tror at «bedre føre var» bare er et ordtak. Som global styreform er føre var-prinsippet nøye definert av FN. I over 15 år har føre var-prinsippet vært styrende for de fleste overnasjonale myndigheter. I fjor vår ble føre var-prinsippet over natta tatt i bruk som ny styreform, ikke bare i Norge, men samtidig, i de fleste nasjoner over hele verden.
På regjeringens pressekonferanse, med Stortinget som fjetret tilskuer, erklærte Erna Solberg at hun med hjemmel i føre var-prinsippet innførte de mest totalitære inngrep siden 2. verdenskrig.
Byrådet i Oslo brukte også føre var-prinsippet som hjemmel da de den 21. september 2020 invaderte private hjem i Oslo og bestemte hvor mange som kan sitte rundt middagsbordet. Oslos befolkning applauderte. På bare et halvt år hadde statsminister Erna Solberg ved uinnskrenka bruk av føre var-prinsippet greid å skape aksept for Norge som totalitær stat.
Det er god grunn til å spørre om Stortinget visste hva de var med på da de den 21. mars 2020 gikk enstemmig inn for å innføre det moralbaserte føre var-prinsippet som ny styreform i Norge. Konsekvensen for store deler av befolkningen har vært dramatisk og blir spådd verre.
Dette er FNs moralbaserte definisjon av føre var-prinsippet fra 2005:
Når menneskelig aktivitet kan føre til moralsk uakseptabel skade som er vitenskapelig sannsynlig, men usikker, skal tiltak gjøres for å unngå eller minske skaden.
Moralsk uakseptabel skade vil si skade på mennesker eller miljø som
– truer menneskers liv eller helse, eller
– er alvorlig og i praksis uopprettelig, eller
– er urettferdig mot nålevende og framtidige generasjoner, eller
– utøves uten tilstrekkelig hensyn til rettighetene til de som rammes.
Bedømmelsen av sannsynlighet bør tuftes på vitenskapelig analyse. Analyser bør foretas fortløpende, slik at valgte tiltak kan revideres.
Usikkerheten kan gjelde – men trenger ikke å avgrenses til – årsakssammenhenger eller omfanget av den mulige skaden.
Tiltak bør stå i forhold til den mulige skaden, og til en vurdering av de moralske konsekvensene av handling og ikke-handling.
Føre var-prinsippet, slik FN har beskrevet det, er redskapet myndighetene trenger for å kunne kontrollere befolkningen 100 prosent uten plagsomme spørsmål. Derfor har føre var-prinsippet også resultert i verdensomspennende lockdown. Koronaviruset fra Wuhan var middelet som gjorde det mulig å få befolkningen til å akseptere å bli kontrollert av myndighetene med et moralbasert styresett. Hvordan i all verden havnet vi DER?
Ikke demokratisk behandlet
Etter at covid-19 gjorde sitt inntog på arenaen har vi hørt mye om føre var-prinsippet her i Norge. Den 21. mars 2020 var det tverrpolitisk enighet på Stortinget om at det er føre var-prinsippet som må gjelde som styreform under koronapandemien.
Derfor vedtok Stortinget koronaloven som gjorde det mulig for regjeringen å styre med dekreter: Koronapandemien kan ikke bli gjenstand for demokratisk behandling. Da kan folk dø og det vil ifølge føre var-prinsippet være moralsk uakseptabelt. Veldig enkel logikk.
I følge FNs definisjon av føre var-prinsippet, bekjempes koronaviruset nå fordi konsekvensene kan være «moralsk uakseptable». Ikke fordi viruset er farlig for folkehelsa. Folkehelsa har ikke noe med covid-19 å gjøre. Spørsmålet er ene og alene hva som er «moralsk akseptabelt».
Etter 12. mars i fjor har både stat og kommuner brukt føre var-prinsippet ivrig for å kunne innføre tiltak som inntil 12. mars 2020 ble regnet som i strid med lov og rett. Det var føre var-prinsippet regjeringen viste til da de nektet folk å dra på hytta. I følge helseministeren handlet ikke hytteforbudet om smittevern i det hele tatt. Det var bare en forskrift de kunne innføre med hjemmel i føre var-prinsippet: Vi må for all del gjøre alt som står i vår makt for ikke å risikere skade som er «moralsk uakseptabel». Selv om tiltaket er både ulovlig og i strid med all fornuft.
Det var også føre var-prinsippet som våren 2020 lå til grunn for stengte skoler, søringkarantene og kommunale vedtak med forbud mot å besøke nabokommunen. Ingen vet om stengte riksgrenser har noen funksjon som smittevern heller, men føre var-prinsippet rettferdiggjør de mest totalitære overgrep uten spørsmål. Alt er lov bare det kan gi en liten illusjon av at det på en eller annen måte kan redusere risikoen for «moralsk uakseptabel skade».
Med føre var-prinsippet i hånda har regjering med Stortinget som taus tilskuer greid å sette flere grunnlovsfestede rettigheter til side og har i følge Folkehelseinstituttet tråkket på ikke mindre enn 16 punkt i FNs erklæring om menneskerettigheter (side 55).
Grunnen til at regjeringens Føre var-prinsipp gjør det enkelt å manipulere befolkningen, er at prinsippet drives av frykt: Når vi opplever stor usikkerhet, blir vi redde. Det vi da ønsker aller mest er sikkerhet for at vi ikke blir skadet og så slår vi på Føre var-prinsippet. Det sier klart og tydelg «ikke gjør det». Med ivrig hjelp av hovedstrømsmediene, har regjeringen greid å skape mer enn nok frykt til at befolkningen aksepterer Føre var-prinsippet som en naturlov.
Oppsto på 1970tallet
Føre var-prinsippet som politisk styringsredskap er ikke gammelt. «Bedre føre var» gikk fra å være et ordtak til å bli et politisk styringsredskap en gang på slutten av 1970-tallet, da det dukket opp i tysk miljøpolitikk.
Der levde det et anonymt liv helt til Gro Harlem Bruntland grep fatt i prinsippet og lanserte det med brask og bram på miljøkonferansen «Earth Summit» i Rio i 1992: En ny, grønn verden må styres etter føre var-prinsippet, eller «precautionary principle» som vår gamle landsmoder kalte det. Demokrati går for sakte, blander inn for mange mennesker og er derfor uegnet som globalt styresett.
Etter at prinsippet slo gjennom på Rio-konferansen, har føre var-prinsippet spredt seg som et virus på alle nivå i internasjonal forvaltning og næringsliv og er nå på vei inn i lovboka. Helt uten demokratisk behandling på nasjonalt nivå.
Da føre var-prinsippet ble verdensberømt som miljøuttrykk i 1992, så ringrevene i maktkorridorene fort at dette var et columbi egg som kunne brukes til mer enn bare miljøpolitikk. Med Føre var-prinsippet i kofferten, er det mulig å gjennomføre prosesser som ikke hadde overlevd noen demokratisk behandling. Det har vi sett rikelig med eksempler på etter 12. mars 2020.
For å få prinsippet til å virke på alle nivå og på alle områder i forvaltningen, måtte prisnippet defineres større detalj enn Bruntlandkommisjonen greide. Miljøutgaven av føre var-prinsippet sier bare hva som ikke kan gjøres. Prinsippet måtte dyttes litt lenger, slik at det kunne bli i stand til å trumfe demokratiske vedtak.
Føre var-prinsippet ble i Norge definert første gang i NOU 2000:29, kapittel 6. I dag er Føre var-prinsippet selve fundamentet i Regjeringen Solbergs tiltrdelseserklæring fra 2013. Der står det kort og godt at «Regjeringen vil bygge sin politikk på forvalteransvaret og føre-var-prinsippet». Med det har «moralsk akseptabelt» blitt målestokken for hva som er mulig i norsk politikk.
Solbergs forvalteransvar er gitt av Gud
Siden Regjeringen Solbergs føre var-prinsipp er basert på hva som er moralsk akseptabelt, måtte regjeringen ta med «forvalteransvaret» i tiltredelseserklæringen for å definere en målestokk for moral. Forvalteransvaret egner seg bra, for det er et religiøst prinsipp som er likt både i kristendommen og islam.
Forvalteransvaret er definert slik av Den norske kirke:
Mennesket har fått et forvalteransvar av Skaperen. Det er vårt ansvar å ta vare på skaperverket og fremme rettferdighet og fred mellom mennesker.
Islam har en ganske lik definisjon:
Menneskene fikk ifølge Koranen forvalteransvaret for den verden Allah hadde skapt. De var utstyrt med evne til å velge mellom det som er tillatt, og det som er forbudt, mellom halal og haram.
Ser vi nærmere på hvem det er som har definert moralen så langt under koronapandemien, kan det imidlertid se ut som forvalteransvaret kommer fra en litt annen retning enn fra oven. Uansett er det noe religiøst over det.
Vi vet etter 21. mars 2020 at Stortinget mener det er helt greit at Erna Solberg har dannet en regjering som driter i vitenskap og styrer landet gjennom koronakrisen med religiøs moral som kompass. Tiltredelseserklæringen til Regjeringen Solberg ble vedtatt i Stortinget uten motforestillinger fra noen av partiene. Til og med Rødt mente det var greit å innføre en ny styreform i Norge basert på religiøs moral. Det er oppsiktsvekkende.
De eneste som nevnte føre var-prinsippet og forvalteransvaret da Stortinget debatterte regjeringens tiltredelseserklæring i 2013 var Rigmor Andersen Eide og Geir S. Toskedal fra KrF. Begge ga naturlig nok uttrykk for begeistring over at Solberg ville basere regjeringens arbeid på det de to kalte et kristent menneskesyn. Opposisjonen hadde intet å bemerke.
Spørsmålet er om representantene i det hele tatt fikk med seg hva som foregikk i Stortinget denne skjebnesvangre oktoberdagen i 2013. Vet velgerne til SV at partiet de stemte på er for å innføre føre var-prinsippet definert av FN og WHO og basert på det religiøse forvalteransvaret som ny styreform i Norge? Føre var-prinsippet var i alle fall ikke nevnt i partiprogrammet til SV i 2013.
Det står også veldig lite om føre var-prinsippet og forvalteransvaret i Høyres partiprogram også, selv om de to prinsippene nå er selve fundamentet for den borgerlige regjeringen. Føre var-prinsippet er i Høyres partiprogram i 2013 er riktignok nevnt en gang:
Høyre vil verne om føre-var-prinsippet på stamceller fra fødte mennesker.
Hva nå det betyr.
Forvalteransvaret er også nevnt en gang i programmet til Høyre i kapittelet «Grønn omstilling og en bærekraftig fremtid», men blir til gjengjeld beskrevet som ikke mindre enn Høyres ideologiske utgangspunkt. Kapittelet er i alle fall en god plass å gjemme et utgangspunkt:
Høyres ideologiske utgangspunkt er forvalteransvaret. Vi må etterlate kloden vi overtok fra våre forfedre, i minst like god stand til våre etterkommere.
Høyres partiprogram sier derimot ingenting om at en høyreregjering skal bygge HELE sin politikk på forvalteransvaret og føre-var-prinsippet, slik statsministeren deres har erklært. Høyres regjering ser ut til å ha gjennomført et aldri så lite statskupp når de har greid å erstatte demokrati og menneskerettigheter med en religiøs og moralistisk styreform.
Solberg har selv understreket at det ikke var noe forsøk på statskupp vi så i fjor vår og det har hun helt rett i. Det var et statskupp. Representantene på Stortinget nekter for at de er satt sjakk matt av føre var-prinsippet, men vi hører mindre og mindre både fra dem og på dem. Etter ett år med totalitært styresett hjemlet av føre var-prinsippet, er det nesten surrealistisk å se en politisk debatt på TV. Gjengen både står og snakker, men de virker så tafatte og handlingslammede. Helt uten regi. Er det ikke enklere om de spør Erna?
Føre var-prinsippet ødelegger demokratiet
Kritikerne av føre var-prinsippet peker på faren for at det ødelegger demokratiet. Når saker skal avgjøres ut fra hva som er moralsk akseptabelt, er det ikke lenger bruk for verken politiske partier eller partiprogrammer. Da er det mer bruk for prester, filosofer og stammens eldste. Iran er en god rollemodell for en stat som ønsker å styre etter religiøse og moralske prinsipper. Iran har effektivt gjort opposisjon overflødig ved å bruke religiøs moral som hjemmel for vedtak.
Enkelte mener at å bruke moral som målestokk er som å måle meter med strikk og kaller føre var-prinsippet for et «gummistrikkprinsipp». Andre latterliggjør føre var-prinsippet og kaller det «vitenskapens versjon av Pascals veddemål».
Sverige fikk et voldsomt negativt fokus og massiv kritikk fra en samlet verden fordi regjeringen ikke erstattet lov og rett med føre var-prinsippet da pandemien rammet. Da statsministeren Stefan Löfven i et TV-intervju ble spurt om hvorfor han ikke ville regjere etter føre var-prinsippet, svarte han med ordene «det är inte enligt lagen».
Lockdown var ikke innafor loven i Sverige våren 2020. Den svenske regjeringen valgte å respektere svensk lov og demokrati. Overnasjonale myndigheter (ivrig støttet av konsernmediene) mente at Sveriges holdning var moralsk uakseptabel og la sterkt press på svenske myndigheter for å få dem til å legge loven til side og innføre det globalt tilpassede føre var-prinsippet som styreform.
To hoveddefinisjoner
Det eksisterer flere definisjoner på føre var-prinsippet som politisk styresett, men det refereres i hovedsak til to.
Det første organiserte forsøket på å definere prinsippet ble gjennomført 26 januar 1998 under Wingspread-konferansen i hovedkvarteret til Johnson Foundation (USAs største veldedig stiftelse med 11 milliarder dollar i kapital, som drives av det globale milliardkonsernet Johnson & Johnson). En gruppe filosofer, advokater og miljøvernaktivister kom da opp med en definisjon de mente var enkel:
“Når en aktivitet medfører trusler om skade på menneskers helse eller miljøet, bør det tas forholdsregler, selv om noen årsak og virkning ikke er fullstendig etablert vitenskapelig.»
Denne definisjonen sier ikke noe om hvorfor føre var-prinsippet skal brukes eller hvordan det skal brukes. For å få til å implementere prinsippet i videre sammenhenger enn bare miljøforvaltning, tok FN derfor fatt i saken.
FN satte i 2005 UNESCOs konstruksjon «World Commission on the Ethics of Scientific Knowledge and Technology» (COMEST) i sving med å lage en tydeligere og mer omfattende definisjon på føre var-prinsippet. Det endte med en omfattende rapport som inneholder definisjonen vi siterte innledningsvis, som ble ført i pennen av den norske vitenskapsfilosofen og professoren Matthias Kaiser.
Svært utbredt i overnasjonale organer
Hvis vi løfter nesen og kikker oss litt rundt i verden, ser vi at føre var-prinsippet er et virus som har spredd seg inn i alle kriker og kroker av offentlig forvaltning og næringsliv på overnasjonalt nivå. Føre var-prinsippet er den enkleste måten å sikre en overgang fra nasjonal til global styring. Du sparer prakket med både valg og opposisjon, som ville ha blitt umulig å organisere på en troverdig måte.
Føre var-prinsippet har allerede i ett år vist seg å fungere suverent som global styreform med WHO som navet i hjulet. Så lenge flertallet av nasjonene i verden har forpliktet seg til å følge dekretene fra WHO, har ikke befolkningen behov for å vite hvem som definerer moralen. Forbrukerne trenger ikke å vite hvem som opptrer som Gud, så lenge de hører etter sine respektive, nasjonale myndigheter.
Føre var-prinsippet har vært i omløp i mer enn 15 år og er godt innarbeida på globalt nivå. Koronapandemien var redskapet som over hele verden kunne innføre føre var-prinsippet med et pang på nasjonalt nivå over hele kloden uten at det ble knurring fra forbrukerne.
Det eneste håret i suppa i fjor vår var Stefan Löfven i Sverige, som ikke ville være med på dansen. Nå ser det imidlertid ut til at Sverige også er på gli. Putin i Russland har også vært litt gjenstridig ved å nekte og innlemme det russiske næringlivet i de globale konsernene som styres fra USA. Nå ruller NATO fram materiell og soldater som de aldri før har gjort langs hele den russiske grensen mot Europa. Da blir det trolig fart i den russiske grøten også.
De fleste globale selskaper og organisasjoner har forpliktet seg formelt til å anerkjenne føre var-prinsippet som styreform gjennom medlemskapet i FN-konstruksjonen «Global compact«. Folkevogn-utgaven av World Economic Forum. Der er mer enn 10.000 internasjonale selskaper og 4.000 NGO’er medlemmer. Føre var-prinsippet er et av 10 søyler i Global compacts prinsipper.
Føre var-prinsippet ble lagt inn som prinsipp i EU-traktaten allerede i 2000. Artikkel 191 i EU-traktaten omhandler i sin helhet føre var-prinsippet. EU har sin egen definisjon av prinsippet knyttet til Lex Europa:
Applying the precautionary principle is a key tenet of its policy, and the choices it makes to this end will continue to affect the views it defends internationally, on how this principle should be applied.
Det eksisterer også en egen nettside som oppgir å promotere føre var-prinsippet og gi tips og råd om hvordan det kan brukes som styringsredskap. Nettsida er passordbeskyttet og uten mulighet for innsyn. Du kan ikke be om å få tildelt passord heller. Sida oppgir ikke verken hvem som eier den eller kontaktinformasjon. Informasjon om hvem som eier domenet er skjermet hos whois.com.
WHO definerte i 2004 selv bruken av føre var-prinsippet i forhold til helsespørsmål i et meget omfattende dokument. Dokumentet er utarbeidet av en gruppe bestående av 14 amerikanere, 8 europeere og en representant fra New Zealand.
Flere har spurt hvor det ble av opposisjonen på Stortinget etter at de var med på å vedta koronaloven den 21. mars 2020. Svaret er like enkelt som det er åpenbart: De ble overflødige. Det er nettopp det som gjør føre var-prinsippet så genialt som global styreform: Det er ikke behov for noen opposisjon. Ingen kan være mot avgjørelser som er fattet med hjemmel i føre var-prinsippet. Det vil være umoralsk. Derfor avfeies også all kritikk mot dekreter avgitt med hjemmel i føre var-prinsippet som konspirasjonsteorier.
