oss 100 kroner!
Det oppleves som et tillitsbrudd at myndighetene holder tilbake helt nødvendig informasjon over hvilke detaljerte avveininger som ligger til grunn for svært inngripende smitteverntiltak i samfunnet. Det er overraskende at ikke flere partier og representanter har belyst dette i Stortinget i løpet av året som har gått.
Dette skriver fem representanter for KRF i et leserinnlegg i Trønderdebatt.
De fem er Truls Olufsen-Mehus, Stortingskandidat, KrF i Troms og Finnmark, Marianne Brattgjerd, nestleder, KrF Kvinner Trøndelag, Simon Friis Larsen, gruppeleder, Rælingen KrF, Jarle Jacobsen, fylkesstyrerepresentant, Vestland KrF, Tor Eirik Dahle Halvorsen, Hammerfest Krf. De fem fortsetter:
Folkevalgte har et ansvar for å stille spørsmål på vegne av de de representerer, når det som for inntil ett år siden var et åpent demokratisk tillitssamfunn, nå ligner mer et styresett Norge ikke bør være bekjent med.
Som folkevalgte og tillitsvalgte i KrF fra hele landet ønsker vi å understreke at vi tror tiltak kan være behjelpelig og nødvendig under en dødelig pandemi. Men vi tror samtidig at manglende åpenhet i prosesser og beslutninger som innskrenker folks frihet og ferdsel, reduserer demokratiet til noe annet enn det vårt land er bygget på av verdier.
Derfor ber vi myndighetene om å dele informasjonen de sitter på, synliggjøre avveiningene som gjøres og er gjort, slik at tilliten kan gjenopprettes og ordet “dugnad” får tilbake sin rette betydning.
Felles samfunns-traumer
Vi og mange vi representerer har et stort behov for å vite hvor mange liv, sykehusinnleggelser eller senskader som er anslått avverget med de ulike tiltakene. Vi ønsker å vite hvordan tiltakene som har reddet liv og helse er veiet opp mot endringer i disse områdene:
Konkurser, permitteringer, arbeidsledige, mental helse, ensomhet, traumer, barn og ungdoms fremtidshåp, selvmordsforsøk, selvmord, ekteskapsbrudd, vold i nære relasjoner, vold mot barn, rusmisbruk, utsatt skolegang, tapt pensjon, tapt yrkeserfaring, tapt lærlingeplasser og lærlingetid, tapt BNP, endring i sykehuskøer, fødselsdepresjoner, tapt liv og helse ved nedprioritering av andre med behov for helsehjelp og pleie.
Vi mener i tillegg det er hensiktsmessig å få tilgang på statistikk og vurderinger gjort av hvor mange som har lidd tap ved at de ikke har fått tatt et siste farvel med sine nærmeste på grunn av besøksrestriksjoner. Og hvor mange fedre som har blitt nektet tilgang fra å være en del av det uvurderlige fødselsøyeblikket. Samtidig kjenner vi på ansvar for de 2,5 mill døde barn og kvinner i utviklingsland som en direkte følge av tiltakene og ønsker disse vektlagt i ligningen.
Mer åpenhet nå!
Ifølge Smittevernloven §1-5 er det tre vurderinger som skal gjøres: «klar medisinskfaglig begrunnelse»,«nødvendig av hensyn til smittevernet» og «fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering». Helhetsvurderingene for smitteverntiltakene våre er ikke gjort tilgjengelig for allmennheten.
Et åpent demokrati bør bety at det er folket som bestemmer gjennom sine folkevalgte politikere ved både åpne prosesser og ytringsfrihet rundt de mest inngripende tiltakene i folks liv i fredstid.
På vegne av alle de vi representerer krever vi åpenhet om estimater og avveininger før myndighetene kan fortsette å innføre inngripende tiltak. Det er på tide å slutte og gjemme seg bak unntakstilstands-fullmakter. Transparens er kjernen i et demokrati, og vi velger å tro at Norge fortsatt fungerer som et.
Kommentar: Eksempel til etterfølgelse
Innlegget til de fem KRF-representantene er forbilledlig. Vi forventer ikke av våre folkevalgte at de skal være eksperter, men vi forventer at de skal stå opp for de grunnleggende demokratiske prinsippene som er fundamentet for samfunnet vårt, og ikke la seg overkjøre av byråkrater, uansett hvor mye byråkratene insisterer på at de vet best.
De stiller kravene: Bakgrunnsinformasjonen på bordet så den kan bli gjenstand for demokratisk prøving, og konesekvensutredninger av «tiltakene» slik at fordeler og ulemper blir veid mot hverandre. I løpet av mer enn ett år har regjeringa Solberg ikke gitt oss noen av delene. Den har ikke en gang villet fortelle oss hvor ideen om å stenge samfunnet kom fra. Det er naturligvis totalt uholdbart i et demokrati.
Men hvorfor måtte det folkevalgte i KRF til for å peke på dette helt grunnleggende prinsippet? Hvorfor var det ikke ledere på venstresida eller i fagbevegelsen? Hvorfor er ikke dette en lederartikkel i Klassekampen?
Les hele kronikken her.
