oss 100 kroner!
Ti år etter at hun gikk i spissen for å bombe Libya sønder og sammen med i første rekke Norge, kommer Hillary Clinton til Oslo for å feire den internasjonale kvinnedagen og være en av hovedtalerne på SHE Conference. Blir hun møtt med demonstrasjoner?
Av Pål Steigan.
Ernst & Young (EY) arrangerer en stor konferanse i Oslo fra 5. til 19. mars i samarbeid med SHE Conference. Blant hovedaktørene er The North Alliance (NOA), Nordea, Telenor, Virke og Deloitte. Blant de sentrale deltakerne og talerne er Erna Solberg, Hillary Clinton, Chelsea Clinton og Sadiq Khan. Dette er en svært påkostet konferanse med svært rike og mektige sponsorer. Og konferansen vil gi krigsforbryteren Hillary Clinton en plattform både i Norge og internasjonalt. Arrangørene er svært klar over hva Clinton representerer og hva hun har gjort. I presentasjonsteksten står det:
«As 67th U.S. Secretary of State, her «smart power» approach to foreign policy repositioned American diplomacy and development for the 21st century. Clinton played a central role in restoring America’s standing in the world, reasserting the United States as a Pacific power, imposing crippling sanctions on Iran and North Korea, responding to the Arab Awakening, and negotiating a ceasefire in the Middle East.
Her har vi altså en arrangør som skryter av at en av talerne har gjennomført «forkrøplende sanksjoner mot Iran og Nord-Korea». Å bruke sanksjoner på denne måten er å bevisst straffe et folk for å ramme ei regjering. Per definisjon er dette en krigsforbrytelse. Arrangørene har rett i at Clinoton lanserte «smart power» i internasjonal politikk. Men hva er «smart power»?
Det var en av Clintons nære samarbeidspartnere Suzanne Nossel som i 2004 lanserte begrepet i en artikkel i Foreign Affairs der hun argumenterte for det hun kalte liberal internasjonalisme og anbefalte at USA for å beholde sitt verdensherredømme måtte kombinere militær makt med det hun kalte «smart power».
Hun argumenterte for at USAs strategiske tenkning må kople den militære innsatsen sammen med humanitære mål:
En fornyet liberal internasjonalisme anerkjenner at militær makt og humanitær innsats kan styrke hverandre gjensidig.
På denne måten mente hun at USA kan forsterke sin ledende rolle og overvinne europeisk motvilje gjennom å utnytte Europas engasjement for humanitær hjelp, konfliktløsning og utvikling.
Smart power er et nøkkelbegrep i hauken Hillary Clintons utenrikspolitiske program, slik hun har forklart i flere intervjuer. USAs militære overherredømme blir nå frontet gjennom en narrativ som hun presenterer i New Statesman i artikkelen The art of smart power.
…empowering women and girls around the world is crucial to seizing long-term opportunities for promoting peace, democracy and sustainable development.
I en slik strategi spiller naturligvis humanitære organisasjoner av ulike slag en sentral rolle. Såkalte NGOer er tildelt jobben med å selge kriger og fargerevolusjoner til folket. Målet er å sjøl fredsæle, pasifistiske mennesker til å ønske krig, til å kreve krig «mot diktatoren». Det var det Hillary Clinton gjorde i Libya.
Libya var «Hillarys krig»
Hemmelige opptak viser at Hillary Clinton, som da var utenriksminister i USA, drev sitt eget spill for å sette i gang krigen mot Libya i 2011, samtidig som toppfolk fra Pentagon tok direkte kontakt med Gaddafis regjering for å prøve å få til en fredelig løsning. Den katastrofale krigen ødela Libya og gjorde landet til et fristed for jihadistisk militia. Som kjent gikk den rødgrønne regjeringa i spissen for den bombekrigen Hillary Clinton ville ha.
Hillary Clinton spredde den oppfatninga at Gaddafi forberedte et folkemord på sitt eget folk, og med denne narrativen lyktes hun i å overbevise Barack Obama og NATO om at det var riktig å gå til krig for å hindre folkemord. Hun og State Department trakk flere ganger en parallell med folkemordet i Rwanda der nærmere en million mennesker ble drept. Men det forelå ingen etterretningsrapporter som skulle tilsi at noe folkemord var på trappene.
Clinton brukte som argument for krigen at Gaddafi angivelig skulle være i ferd med å gjennomføre «et folkemord i Benghazi» (et argument som ukritisk ble gjentatt i Stortinget av SVs Bård Vegar Solhjell.)
Allerede i april 2011 offentliggjorde Boston Globe informasjoner som viste at det ikke var snakk om noe massedrap fra Gaddafis side, og avisa kaller dette «et falskt påskudd for krig».
7. april 2011 skrev Foreign Policy at påstandene om at Gaddafi ville drepe titusener av mennesker ikke tåler kritisk undersøkelse.
Krigen mot Syria og statskuppet i Ukraina
Krigen mot Syria var smidd over samme lest som krigen mot Libya. Igjen var det et såkalt «folkelig opprør» som skulle få også venstreorienterte og liberale folk til å støtte en imperialistisk intervensjonskrig. Og det fungerte. En krig der oljediktaturene skapte jihadistiske morderbander for å ødelegge den sekulære og ganske velfungerende staten Syria med støtte fra alle de imperialistiske maktene i Vesten, fikk støtte lamgt ute på venstresida. Dette var Hillary Clintons «fortjeneste», om man kan si det på den måten. Det var hennes smart power i virksomhet. Det har kostet hundretusener av menneskeliv, ødelagt et land og drevet millioner på flukt. I seg sjøl er dette mer enn nok til å lage store demonstrasjoner mot kvinnedagstaleren Hillary Clinton.
Maidan i Kiev og statskuppet i Ukraina 22. februar 2014 skjedde etter at Clinton hadde gått av som utenriksminister, men det var snytt ut av samme snyteskaft. Da Victoria «Fuck the EU» Nuland delte ut småkaker til demonstranter på Maidan og hadde intense samtaler med ukrainske nazister om maktovertakelsen, opptrådte hun fullt og helt i Hillary Clintons ånd og med hennes støtte.
Clinton Foundation fikk milde gaver fra ukrainsk oligark
Mellom 2009 og 2013, altså også mens Hillary Clinton var utenriksminister, fikk Clinton Foundation minst 8,6 millioner dollar fra Victor Pinchuk Foundation. I 2008 ga Pinchuk et løfte om et bidrag over fem år på 29 millioner dollar til Clinton Global Initiative, som er en del av Clinton Foundation som driver med veldedighet. Gaven skulle brukes til å «trene opp framtidige ledere for å modernisere Ukraina,» ifølge Clinton Foundation. En del av dem som fikk penger på denne måten er i dag medlemmer av det ukrainske parlamentet. Det utbetalte beløpet ble riktignok mindre enn Pinchuk hadde lovet. Det er Wall Street Journal (WSJ) som skriver dette.
Norge har øst penger over den korrupte Clinton-familien
Norge var sammen med Saudi-Arabia en av de største bidragsyterne til Bill, Hillary & Chelsea Clinton Foundation. Washington Post så på lista over bidragsytere til Clinton-stiftelsen. De aller største bidragsyterne til Clinton Foundation er Bill Gates, Fred Eychaner (Newsweb Corporation) og Frank Giustra. Bill & Melinda Gates Foundation er den største private stiftelsen i verden, og driver privat utenrikspolitikk i stor skala. Men på hakket under dem finner vi Saudi-Arabia og Norge!
Clinton Foundation brukte den norske statskassa som kassakreditt. De behøvde knapt å sende en søknad. Det var nok å ta en telefon til Jonas Gahr Støre.
Den rødgrønne regjeringa stilte en garanti på 800 millioner kroner for Clinton-stiftelsens veldedige arbeid, og Heikki Holmås fra SV sa at «– Vi jobber godt sammen med Bill Clinton og Clinton Foundation. Vi har pengene, og Clinton er knallgod til å samle folk for å skaffe bedre og billigere prevensjon til fattige kvinner.»
Nettavisa ABC Nyheter skrev:
En kjapp telefon til sin norske utenriksministerkollega Jonas Gahr Støre (Ap) ga på få dager Hillary Clinton 3,6 millioner kroner i støtte til et nyopprettet fond. Nå refses hun for å ha misbrukt offentlig tjenestemann, i strid med lovverket, for å oppnå privat gevinst. …
Samtalen med daværende utenriksministrer Støre fant sted høsten 2010 – kort tid før den årlige konferansen Clinton Global Initiativ (CGI). Den arrangeres av den private stiftelsen The Clinton Foundation, som det tidligere presidentparet Bill og Hillary etablerte etter at han sluttet i embetet som verdens mektigste mann i 2001.
Dagbladet skrev med støtte i Finansavisen at Norge har gitt 441 millioner kroner til Clinton Foundation, som angivelig skulle gå til bistand. I følge avisa er bare 10% gått til bistand, mens svært mye er gått til «administrasjon, reiser, lønninger og bonuser».
Børge Brende fortsatte politikken til Holmås og ga 268 millioner til Clinton-stiftelsen, noe som fikk NRK til å spørre om dette er en investering for å få treffe den neste president Clinton når den tida kommer.
Folkemorderen vanærer kvinnedagen, men blir det protester
Det er altså ingen tvil om at æresgjest og en av hovedtalerne ved SHE Conference, Hillary Rodham Clinton, er en krigsforbryter med hundretusener av menneskeliv på samvittigheten. Det er heller ingen tvil om at hun både er korrupt og at hun vet å korrumpere politikere i andre land, slik som Støre og Brende i Norge. At hun opptrer i Norge på den internasjonale kvinnedagen, som ble innstiftet av kommunisten Clara Zetkin er en grov fornærmelse og en provokasjon.
Besøket til Clinton burde utløse store demonstrasjoner. Men vil det skje? De fleste politiske partier i Norge er på linje med Hillary Clinton. Det samme er de aller fleste mediene. De ser opp til henne og beundrer henne. Det samme gjør mange i de såkalte NGOene. Og det er enda en grunn til at det burde bli demonstrasjoner. Om mindre enn to uker får vi se hva det ble til.
