Hans majestets lojale opposisjon

0
Fra møtet med det tidligere Kommunistpartiet, nå Folkepartiet. Foto: steigan.no

I østerled dag 4.

Av Pål Steigan.

I går begynte det som er det egentlige grunnen til at vi og andre utenlandske journalister er invitert til Kasakhstan, nemlig valgkampinspurten. I et velregissert opplegg hadde vi muligheten til å møte alle opposisjonspartiene og regjeringas tenketank for strategi. Skjønt, opposisjon er vel et for sterkt ord å bruke på de politikerne vi valgte å treffe.


Dette er den fjerde i en serie med artikler fra en studie- og reportasjereise til Kasakhstan i januar 2021. Den foregående artikkelen finner du her.


Vi valgte å møte Folkepartiet, som er det det tidligere Kommunistpartiet kaller seg nå, og ADAL, som er næringslivspartiet. Det var ingen andre skandinaviske reportere på disse møtene. Det var et par franskmenn og belgiere, samt en skotsk reporter som rapporterer for EUs egen mediekanal i Brussel. Ingen tyskere, ingen amerikanere eller italienere. Det er ikke godt å vite hvorfor «verdenspressa» ikke er til stede. Det er imidlertid de offisielle valgobservatørene fra OECD osv. Vi har ikke tenkt å blande oss i deres arbeid. Vi rapporterer om det vi kan se og høre.

Fra pressekonferansen med Folkepartiet. Foto: steigan.no.

Verdens tammeste kommunistparti?

Den røde farge på bannerne og brosjyrer, samt logoer med knyttnever på var de eneste synlige restene av en kommunistisk fortid. Nettsidene deres finnes her.

Vi møtte kampanjeleder og partisekretær i Folkepartiet.

De sa at de er det eneste venstrepartiet i Kasakhstan.

Hva vil det si å være venstre?

– Vi tar oss av interessene til folk. De andre legger skylda på folk, sånn som under koronaepidemien. Partiet hjelper folk, psykologisk, økonomisk og juridisk. Vi støtter ungdommen, som har en vanskelig situasjon nå under pandemien. Pandemien har endret alt. (Lenke til partiets sosiale prosjekter her. De skriver at de driver veldedighet og gir matpakker, klær, skoleartikler og skoleuniformer til alle i nød.)

Fra en av markeringene til Folkepartiet. Fra deres nettsider.

Hvor sterke er dere?

– Vi har 14 seksjoner med 100.000 medlemmer. Vi er representert i parlamentet. Vi krever ikke kontingent nå som det er krise. Vi er et parlamentarisk parti. Og vi får støtte fra regjeringa.

Hvordan er dere finansiert? Har dere støtte fra utlandet?

– Nei vi har ikke støtte fra utlandet. Vi samler inn penger og vi har fått tilskudd fra regjeringa for å kunne stille til valg. Vi fikk også juridisk støtte fra staten og den hjalp oss med låneamnesti. Vi har et valgbudsjett på 387 millioner tenge (7,8 millioner kroner).

Hva er deres kritikk av regjeringa?

– Regjeringspartiet har hatt makta i 30 år. Ikke så effektivt lenger.

I utlandet finnes det en sterk kritikk av Kasakhstan for ikke å være demokratisk. Hva mener dere?

Alltid rom for forbedring, men vi går inn for gradvis utvikling.

Hva vil dere gjøre annerledes enn det regjeringa gjør?

– Vi vil ha mindre privatisering og et offentlig helsevesen. Vi ønsker en offentlig finansiering av pensjonene og digital sosialisme.

(Et spørsmål om hva digital sosialisme er, ble ikke besvart. På partiets nettsider skriver de om å hjelpe folk til overgangen til bruk av digital teknologi.)

En fransk reporter sporte: Hvorfor skiftet dere navn til Folkeparti?

– Frankrike har ikke erfart sosialismen. Mange forbinder kommunisme med noe negativt.

Har myndighetene lagd problemer for dere.

– Nei.

Hvorfor får regjeringspartiet så mange stemmer – og vil det endre seg?

– Folk tror på regjeringa.

Støtter dere landets utenrikspolitikk?

– Ja.

Hva mener dere om forholdet til Kina, Russland, India og USA.

– Vi tror på multivektorpolitikken.

(Multivektormodellen kommer vi tilbake til, men det handler om at Kasakhstan vil samarbeide med alle og utnytte at de er landet i midten som alle vil samarbeide med; Russland, Kina, USA, EU, Tyrkia, Iran – bring’em on!)

Kommentar:

Folkepartiet er altså knapt nok i opposisjon til tross for røde faner og røtter i Sovjetunionens kommunistiske parti. Ifølge dem har regjeringa i Kasakhstan opptrådt eksemplarisk i forbindelse med valgkampen. Det er vanskelig å kalle dem annet enn veldresserte og tannløse. De hadde muligheten for å legge fram eventuell kritikk for «verdenspressa». De ikke bare unnlot å bruke muligheten. De slo fast at de ikke hadde noen kritikk.

Dette er ikke noen polemikk fra vår side. Vi bare konstaterer fakta. Om det finnes annen opposisjon til venstre som har noen kritikk, vet vi ikke. De deltar i så fall ikke i valget. Sosialdemokratene deltar ikke i valget, men det gir neppe mening å kalle dem venstre.

Næringslivets parti?

Neste møte var med partiet ADAL, som tidligere kalte seg Birlik. Partinavnet skal bety «ærlighet». De har ei nettside, men den var ikke i virksomhet 9. januar 2020. Partiet er reorganisert svært nylig. Her er et bilde fra kongressen deres:

Partiets representanter sa at de er næringslivets parti og at de ønsker å legge til rette for mest mulig privat næringsliv. Partiet har endret alt, både form og innhold siden de kalte seg Birlik. De har knyttet seg til IT-sektoren og bygd opp partiet digitalt.

Hvor mange er dere?

– Vi har rekruttert 70.000 medlemmer på nett nå, totalt har vi 300.000 medlemmer?

Hvem finansierer dere?

– Medlemskapet er gratis. Vi får penger fra næringslivet og fra næringslivsinteresser i utlandet. 1 million dollar er gransa for hva vi kan motta.

Hva står dere for og hva vil dere?

– Bortsett av fritt næringsliv er vi opptatt av kvinner, miljø og digitalisering. Det viktigste vi gjør er å lære folk å drive business. Vi regner oss å ligge til høyre for sentrum?

Hva vil det si i en europeisk sammenlikning? Omtrent som Angela Merkel?

– Jeg klarer ikke å plassere oss i forhold til europeiske partier.

Hva er deres kritikk av regjeringa?

– Den gjør ikke nok, for eksempel i forhold til ressursene. Den kunne gjøre mer. Vi ønsker lovgiving à la OECD. Det er misnøye med covid-tiltakene. Folk har mistet jobben og restauranter ble stengt. Vi ønsker å hjelpe folk med forretningsidéer.

Vi du si at dette valget er fritt og rettferdig?

– Ja det har ikke vært noen innblanding fra myndighetene. Myndighetene støtter oss.

Hva mener dere om forholdet til Russlan, Kina og USA?

– Når det gjelder Russland og USA, så vil vi ha kontakt med begge. Kina også absolutt. Vi har ikke fordommer, vil ha fred.

Hvilket prosentmål har dere i valget?

– Det er en 7 prosent terskel for å komme inn. Vi håper på 10–15 %

Kommentar:

Vi har ikke sett noe dokumentasjon, verken fra ADAL eller på nettet, for at partiet faktisk er «næringslivets parti». Vi antar at næringslivet jobber med det makthavende partiet og at kapitaleierne er fornøyde med det. Dette er en antakelse basert på at vi ikke har klart å finne vesentlige hindringer for fri kapitalbevegelse og kapitalistisk etablering. Private selskaper bygger glitrende skyskrapere og logoene deres er overalt. Vi har heller ikke sett noen meningsmålinger som skulle tyde på at ADAL blir så store som de håper, men det vil vi jo snart få se.

Når vi spør representanter fra myndighetene om demokrati så sier de at landet har mangler som skyldes at de kommer fra en totalitær fortid og at det tar tid å skape demokratiske insitusjoner og at det må gjøres skritt for skritt. Og nå har altså staten investert i opposisjonen for å hjelpe dem med å komme inn i nasjonalforsamlinga og majliss. Da kunne opposisjonen godt ha kvittert med å være mer opposisjonelle. Ingen av disse partiene klarte å ghi noen gode svar på hvorfor folk skal stemme på dem.

Vår studie- og reportasjereise til Kasakhstan er sponset av utenriksdepartementet i Nur-Sultan.

Forrige artikkelEr det «biblioteket» eller «huset» som har bestemt det?
Neste artikkelHvorfor ønsker høyreregjeringen mulighet til portforbud?
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).