oss 100 kroner!
Av Ove Bengt Berg.
I mars begynte daglige timeslange direktesendinger på NRK med fortløpende publisering av antall døde med oppgitt årsak korona. Stemninga var fortetta, nå skjer det noe! Døden på hvert hjørne! Bilder fra Kina der folk blei sperra inne i husa sine med oppgangsdørene sveisa igjen. Høye dødsfall i Sverige og i Italia. Antall innlagte for intensivbehandling blei av NRK og TV2 meldt med et forvarsel om en raskt kommende død. Fulgt av kategoriene «innlagt på vanlige sjukehussenger» og «antall nye smitta.» Nå meldes det bare om antall nye smitta. Det er knapt noen som dør lenger, og så og si ingen er under intensiv behandling. Det er veldig god plass på sjukehusene i Norge med våre rundt 11 000 senger i alt.
Av Ove Bengt Berg
Totalt 11 231 er siden i februar registrerte som smitta av korona i Norge, av nesten 780 000 testa. Er det mange? 264 er døde i løpet av et halvt år og «FHI presiserer at det ikke alltid er mulig å skille om pasienten har dødd av eller med covid-19». Ni av ti av de døde var innlagt på sjukeheimer, og gjennomsnittsalderen på de døde var 82 år. FHI, Folkehelseinstituttet, oppgir 8. juli at 15 dødsfall, 6 prosent, er registrert uten underliggende kronisk sjukdom. På sjukeheimer er en pasient, før korona, innlagt i gjennomsnitt i bare to år, før personen dør. Tre av ti dør i løpet av det første halve året etter innleggelsen. På tidspunktet da 195 var registrert døde, var de yngste døde seks personer i 50-åra. Til sammenlikning: Det er rundt tusen som dør hvert år av vanlig sesonginfluensa.
Gjennomsnittlig de siste åra dør det 41 000 mennesker i Norge hvert år, det er 112 mennesker hver dag. De dør av sjukdommer og ulykker, men mest av alderdom. Å bli gammel er å nærme seg døden. Når vi blir gamle kan lett mindre sjukdommer framskynde og utløse døden. Overraskende nok dør det færre i Norge i disse koronatider. Begravelsesbyråene melder om færre døde enn vanlig og får koronastøtte.
Når en ser på alle tall, isolert og sammenlikna med andre sjukdommer, er det ikke mulig å si at vi har en pandemi som tilsier så drastiske samfunnstiltak som i Norge og i de fleste andre vestlige landa. Korona er ikke svartedauen, det er ikke spanskesjuken. Det er som aids, twar, svineinfluensa og ebola som ikke blei som alarmert. Ingen stor fare for folk eller for samfunnsdrifta.
Mediene som mikrofonstativ, hvorfor ikke kritiske spørsmål?
Hvorfor stiller ikke de som har «kritisk vurdering» som sjølerklært yrkeskjennetegn, journalistene, et eneste kritisk spørsmål til realiteten av konsekvensen av sjukdommen og om de omfattende tiltaka derfor er nødvendige? Målt opp mot de økonomiske konsekvensene og de andre sjukdommene som kreft?
Tiltaka: Begrunnelse og virkning uten dokumentasjon
Det svært begrensa antallet døde av korona blir nå forklart som et resultat av de strenge tiltaka regjeringa gjennomførte med enstemmig (?) oppslutning i Stortinget. Men det er ikke dokumentert at den påståtte sannsynligheten for at de gjennomførte vedtaka var de riktige, som det nasjonale reiseforbudet i påsken. Ei heller er det noen dokumentasjon på at akkurat de gjennomførte tiltaka har redusert utbredelsen. Muligheten til hårklipp måtte stenges, men ikke lenger enn til at helse- og kulturministrene fikk behov for klipp.
Når det dør rundt tusen av sesonginfluensa hvert år, så er det etter at 200 000 har vaksinert seg mot influensaen, mest blant de eldre. Tross virkningsfull vaksine, gir det likevel fire ganger flere døde. Koronatiltaka var selektivt strenge, retta mot småbedrifter som treningssentre, frisørsalonger og fotpleiere. Og idrettsutøvere i konkurranser av alle kvaliteter. Kjøpesentre fikk fortsette som før, som matvarebutikker, vinmonopolet, sportsbutikker og bokhandlere. Det var ingen kontroll på at alle disse næringsdrivende og ikke minst deres kunder fulgte pålegga. Tilskuere på fotballkamper er forbudt, men ikke 15 000 i demonstrasjon for et formål regjeringa ivrer for. Alle som kom fra utlandet og blei pålagt karantene, var det ingen kontroll med. De blir ikke registrerte. Personer pålagt karantene fikk av myndighetene tillatelse til å gå i matbutikken. Å være apotekkunde, der forutsetningsvis mange medisintrengende går, er helt ok for dem i karantene. Etter at restaurantene kunne åpne igjen, er det mye merkelig praksis med utdeling av bestikk mm som skulle tilsi smittefare.
Nedstengte skoler, hjemsendte arbeidstakere, mer hjemmekontor og færre kollektivreisende. Viktigere enn å stenge kjøpesentra og butikker? Uten disse tiltaka, ville det da dødd like mange som av sesonginfluensa? Det har jeg ikke sett dokumentert. Disse tilsynelatende isolerte arbeidstakerne, barnehagebarna og elevene traff andre i andre sammenhenger, som at skogsområdene i Oslo inntil bebyggelsen blei tettpakka i ukesvis, til og med store deler av døgnet, av mennesker som omgikk helt andre personer enn dem de var vant med. Og så møtte de enda flere ukjente på kjøpesentrene seinere på dagen…I avstand på to meter, på en meter, alltid hoste i armhulen, vaske seg med antibakk? Vi snakker om sikkert tre millioner nordmenn: Oppførte de seg hele tida i offentligheten 100 prosent feilfrie?
Sterkt overdrivi
Dette peker klart i retning av at både smittefaren og konsekvensen av å bli smitta, er sterkt overdrivi. Det siste nå er påstanden om de farlige langtidsvirkningene av de smitta. Hvordan kan det medisinsk fastslås langtidsvirkninger av korona bare etter seks måneder?
Tiltak uten nedstenging: Akseptabelt
Det hadde vært forståelig om regjeringa kunne nøyd seg med mange tiltak i måten å omgå hverandre på, men uten å stenge ned eller forby en eneste økonomisk eller sosial virksomhet. Det kunne blitt innført munnbind på kollektivtransport, som i Tyskland. Reint bortsett fra at ingen norsk regjering de siste mer enn ti åra har sett seg råd til å kjøpe inn munnbind til oss eller sørge for at de blir produsert i Norge. Derfor sa regjeringa da det ikke fantes munnbind i Norge, at det var «falsk» trygghet. I Tyskland har det også vært påbud om munnbind i butikker og kjøpesentre. Munnbind kan en i Tyskland heller ikke ta av seg før en ved restaurantbesøk har fått tilvist bord og oppgitt navn, adresse og telefonnummer på et ark restauranten må arkivere.
Koronaen:
Nok en eliteløgn som om krigene og globaliseringas og innvandringas velsignelser?
De europeiske koronatiltaka griper sterkt inn i folks hverdagsliv. Viktigst: I manges økonomiske hverdag. Når koronatiltaka blir oppheva står mange økonomisk ruinert igjen. Når stadig flere vil se at påstanden om dødeligheten og skadevirkningene ikke stemte og at de store belastningene var helt unødvendige, vil koronaen bli nok en avsløring av den internasjonale politisk/økonomiske elitens krav om ny politikk og løfter om bedre velstand for alle. Som løgnene om globaliseringas velsignelser, USAs «humantære» kriger i Midtøsten og EU-kommisjonens løfter til Europas folk om økt velstand om politisk kontroll over økonomien oppheves.
Denne artikkelen ble først publisert på Politikus.
Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.
Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:
Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.
