Big Pharma er klare for å håve inn milliarder på koronaviruset

0
Illustrasjon: Shutterstock

Den farmasøytiske industrien er vel posisjonert til å gjøre enorme fortjenester på vaksiner mot koronaviruset. Dette skriver The Intercept.

Et vanlig kallenavn på de farmasøytiske gigantene er «Big Pharma», fordi det handler om en svært monopolisert industri som domineres av en håndfull selskaper. Ved siden av militærindustrien og teknobedriftene er det den farmasøytiske industrien som er blant de mektigste i verden. Det var de som var pådrivere for TISA, TTIP og liknende avtaler fordi de ønsker å sikre sine patenter over hele verden. De fire største er Johnson & Johnson, Roche, Pfizer og Novartis.

De store farmasøytiske selskapene har langt på vei klart å sikre seg globalt monopol på medisiner, behandlingsmåter, vaksiner og patenter. De driver storstilt lobbying overfor Kongressen i USA, der de er den mektigste lobbygruppa, overfor EU-kommisjonen, FN og regjeringer. De har stor innflytelse på internasjonal lovgiving, De er med rette blitt kritisert for å hindre fattige land i å skaffe seg billige medisiner, for å styre forskningsinstitusjoner og kvele kritikere. De er også blitt kritisert for at de bruker monopolet sitt til å hindre innovasjon. Og naturligvis har også de store farmasøytiske korporasjonene tette forbindelser med det militærindustrielle komplekset.

Det globale vaksinemarkedet utgjør bare en liten del av den sektoren vi kaller farmasøytisk industri, men til gjengjeld vokser vaksinemarkedet svært raskt og er svært profitabelt, og det er i høy grad monopolisert. De fire største er GlaxoSmithKline, Merck, Pfizer og Novartis. De kontrollerer nesten 80% av markedet.

Stor innflytelse

I USA er det Big Pharma som bruker mest penger på å kjøpe seg innflytelse i Kongressen. I 2019 brukte de 295 millioner dollar på lobbying. Bernie Sanders oppfordret sine partikolleger om å ikke ta imot disse pengene. Men han talte for døve ører. Joe Biden tar imot mer farmapenger enn noen andre.

Mens resten av selskapene i USA opplever tunge dager på børsene, gjør de farmasøytiske selskapene det godt. Moderna, som har varslet at de er kommet langt med en koronavaksinet, skyter i været. Det samme gjelder Eli Lilly. Og det gjelder Gilead Sciences. De to siste sitter i Trumps Task Force mot koronaviruset, og vil åpenbart dra stor kommersiell nytte av det. Blant de største eierne til Gilead er Vanguard, Capital Research og BlackRock. Blant de største eierne til Eli Lilly finner vi også Capital Research, Vanguard, Fidelity og BlackRock, de vanlige mistenkte.

For om Big Pharma er store og mektige, så kontrolleres de til sjuende og sist av de samme kapitaleierne som også kontrollerer merkevarene, våpenindustrien, agrobusiness og mediene, nemlig finansoligarkiet.

Les: Det militærindustrielle farmasøytiske komplekset

De eier bankene, våpenindustrien, merkevarene, mediene og teknogigantene

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting. Og få gjerne med deg venner og kolleger.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkel– Nesten tredobling av angst– og depresjonssymptomer under koronatiltakene
Neste artikkelSneversynt Raudt
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).