oss 100 kroner!
Av Odd Handegård.
Dessverre at det er nesten umulig å finne noe positivt å meddele om norsk energi- og klimapolitikk. En av de få nyhetene som det faktisk er mulig å applaudere for, gjelder Rødts standpunkt om å si nei både til flere eksportkabler og til mer vindkraft i Norge.
Men Rødt skal lage et nytt partiprogram (det trengs!), og da har det dukket opp kontroversielle forslag både om å satse på havvind (Moxnes) og om å droppe spørsmålet om en dato for stans i norsk oljeproduksjon (nestlederen). Begge standpunkter blir begrunnet med hensynet til arbeidsplasser og til sysselsetting som ikke bør forsvinne.
Men utbyggingen av havvind vil selvfølgelig ikke bety noe særlig for Norge, dels fordi Norge selv ikke trenger denne krafta, og dels fordi utbygging av havvind utenfor andre land i stor grad dekkes av eksisterende utenlandsk kompetanse der norsk industri kun kan håpe å få delta på spesielle områder som en av mange interessenter.
Ellers er det tynt på venstresida. MDG har prøvd å finne et fornuftig standpunkt til vindkraft i Norge, men har ellers standpunkter til EU og til eksport av norsk kraft som tyder på at partiledelsen nå trenger et lynkurs i enkel hoderegning. Og SV er bare litt bedre. Debatten mellom Kari Kaski og Ingrid Fiskaa i Klassekampen i det siste, kan tyde på en viss uenighet internt i SV om vindkraft, altså om man skal satse på energisamarbeid med EU eller på norske interesser.
Her skal jeg bare kort vise til en typisk SV-artikkel fra Dagbladet i dag der utgangspunktet er aksept av vindkraftvandalenes virkelighetsbeskrivelser, og der konklusjonen likner på regjeringens politikk. Forfatteren, Ådne Naper, hadde forresten en kronikk også i Klassekampen for noen dager siden der han latterliggjorde motstandsbevegelsen mot vindkraft – åpenbart klappet inn av redaksjonen.
Napers utgangspunkt er at Norge må «fase ut dagens bruk av fossil energi», og deretter bestemme «hvor mye (ny energi) som må komme fra vindkraft». Han slutter seg til Statnetts hypotese om at vi egentlig trenger 80 TWh med ny kraft til elektrifisering av transportsektoren, til nye datasentre og til «omlegging av utslippsintensive prosesser i industrien». Energieffektivisering og oppgradering av eksisterende kraftverk betyr ikke all verden. Vi må ha MYE vindkraft, uten at Naper angir et tall.
Konklusjonen blir som før: Norge ligger uendelig langt foran alle andre land i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Vi kan derfor ha verdens beste samvittighet når vi begrenser oss til å elektrifisere med det kraftoverskuddet vi har, og for det vi for en rimelig pris kan få ut av energieffektivisering og oppgradering av eksisterende kraftverk. Vi bør naturligvis ikke eksportere en kilowattime mer enn vi har igjen etter at en hensiktsmessig elektrifisering i Norge er gjennomført.
Les flere artikler av Odd Handegård her.
Vår uavhengige og kritiske journalistikk er 100 prosent avhengig av lesernes støtte. Vil du være med?
Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.
