oss 100 kroner!
Claire Fox, representant for det britiske Brexit-partiet, holder et innlegg om ytringsfrihet og hvordan begrepet «hatprat» er et våpen for å bringe visse stemmer til taushet.
Dette ble holdt i EU-parlamentet denne uken.
«Jeg hater antisemittisme, jeg hater rasisme, jeg hater anti-arbeiderklassefordommer, jeg hater anti-demokratiske liberalistiske autoritære politikere. Jeg har mye hat i meg. Skulle jeg bli sensurert? Jeg må virkelig beklage, men jeg frykter at en av de største truslene mot ytringsfrihet i dag er lovgivning om hatytringer. Jeg mener det stilner legitime ytringer, vanligvis de legitime ytringene til motstandere dine, og bare ett syn er tillatt.
Hvem skal få bestemme hva som er hat? En av de som talte her i dag pekte på, og hun har rett, LGBTQI-bevegelsen i Storbritannia er i ferd med å rive seg selv i filler, det en veldig giftig atmosfære. Men hva det går ut på, er at den legitime bekymringen uttrykt av lesbiske og feminister over doktriner fra transaktivister nå blir merket som transfobisk hat og feminister og lesbiske blir blokkert fra sosiale mediekanaler, blir rapportert til statspolitiet og blir faktisk siktet. Og så, i mange tilfeller fører dette til angrep på alle slags folk som media og journalistikk.
Vi kan ikke sitte her og snakke om pressefrihet og ytringsfrihet og deretter argumentere for tiltak som vil forby mer tale. Dette er et svik mot den europeiske opplysningsforpliktelsen for mer tale, for å kunne vinne diskusjoner der vi argumenterer tilbake.
Selv ‘oppvigleri‘ (incitement*) er en avledningsmanøver (red herring), folk er ikke angrepshunder.
Du hører meg snakke, du er ikke nødvendigvis enig med meg, du lytter og du finner ut av det på egenhånd. Dét er forskjellen mellom tale og handling. Vi skal ikke tillate oppvigleri som et påskudd til å snike sensur inn bakdøren, eller lovgivning mot “hatprat”.
- provosere til ulovlig oppførsel eller å oppfordre noen til å oppføre seg ulovlig.
