Av Daniel Ducrocq.
Tysklands tidligere forsvarsministeren Ursula von Leyen gjør seg klar til å tre inn i stillingen som president for EU-kommisjon etter Jean-Claude Juncker.
22 oktober 2019 tok Jean-Claude Juncker farvel med EU-Parlamentet etter fem år i EUs høyeste stilling. Han har en lang politisk karriere som kombinert statsminister og finansminister i Luxemburg, direktør for Verdensbanken, direktør for Det internasjonale pengefondet (IMF), for å nevne noen.
Da Juncker begynte i stillingen som president for EU-kommisjonen i november 2014, ble han konfrontert med avsløringer om Luxemburg som skatteparadis, de såkalte LuxLeaks. Avsløringene, som ble publisert av flere mediehus som The Guardian, Süddeutsche Zeitung og Le Monde, tok utgangspunkt i 28.000 sider med hemmelige avtaler inngått fra 2002 til 2010 mellom skattemyndighetene i Luxemburg og over 300 multinasjonale selskap. Landet som Juncker var stats- og finansminister i ble kalt »Caimanøya uten sol».
Listen over selskap registrert i skatteparadiset Luxemburg (blant dem Apple, Amazon, IKEA, Deutsche Bank) finner du her:
Som stats- og finansminister i Luxemburg har Junker hatt en ledende rolle i selskapenes skatteunndragelser i Europa. Dette ble ingen hindring for å bli president for EU-kommisjonen. Det er relevant å spørre om det er derfor han kom på toppen av EU-apparatet.
På Steigan.no 18.10.19 kunne en lese om Sylvie Goulard som samtidig som hun var EU-parlamentariker fikk 13.000 euro i månedslønn av den amerikanske tankesmien Berggruen, og om EUs høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk Josep Borell som i fjor ble dømt av en spansk domstol på grunn av innsidehandel med en rekke selskaper.
Ingen bør være i tvil om klassetilhørigheten til ledelsen av EU-apparatet.
Daniel Ducrocq
Kilder:
Le Monde A Strasbourg, Jean-Claude Juncker fait ses adieux aux eurodéputés
Le Monde «LuxLeaks» : M. Juncker sommé d’être « un parrain repenti »