Ursula von der Leyen, har som ny president i EU-kommisjonen lagt fram sin liste over nye EU-kommissærer, og det er et lite mesterverk i nytale.
Kommissærene har tildels fått uforståelige, tåkete eller overlappende betegnelser. I stedet for en kommisær for forsvar eller utenrikspolitikk har man for eksempel fått en “Commissioner for a Stronger Europe in the World”. Det skal også være en “Commissioner for Inter-institutional Relations and Foresight”, hva nå det enn måtte være. I stedet for en økonomikommissær vil man få en “Commissioner for an Economy that Works for People”. Hva vedkommende skal gjøre hvis det nå viser seg, slik det opplagt vil gjøre, at EUs økonomi ikke virker for folk, er ikke videre klart.
Von der Leyen har også utpekt en “Commissioner for Protecting our European Way of Life”, noe som har ført til en del rabalder allerede. Vedkommende skal antakelig beskjeftige seg med migrasjonspolitikk, men hva det vil si å forsvare «den europeiske måten å leve på», er nokså i tåka. Noen har ledd det ut, noen har kalt det «fascistisk», men så langt har ingen kalt det genialt.
Ikke alle kommissærene har fått så orwellske navn. Vi skjønner godt hva kommissærene for handel og jordbruk skal holde på med. Men mange kommissærer later til å skulle holde på med mer eller mindre det samme. Handel, økonomi, jobber, innovasjon og det indre markedet er jo svært overlappende. Og så blir det diffust og orwellsk igjen med kommissærene for Democracy and Demography , Values and Transparency, Neighbourhood and Enlargement og Cohesion and Reforms. Og det reiser spørsmålet om hva som er grenseoppgangen mellom «way of life» og «values».
Men er det så farlig? EU-kommisjonen er en ikke-valgt og uhyre mektig institusjon. Den kan utstede dekreter og diktater som overkjører alle nasjonale parlamenter i Europa, uten at de enkelte nasjonene har noen mulighet til å beskytte seg mot det. Og da spiller det ikke så stor rolle om elendigheten kommer fra kommisjonen for «gøy og krig», kommisjonen for «verdier og politivold» eller kommisjonen for «økonomisk kaos og tåketale».
Har denne kommisjonen makt? Ja!
Er den i stand til å lede «Europa» fram til vekst og velstand? Nei!