oss 100 kroner!
«Kinas vekst i andre kvartal er lavere enn den har vært på 27 år. USAs importavgifter har en betydelig effekt på selskaper som ønsker å forlate Kina og flytte til land som ikke rammes av slike avgifter,» skrev Donald Trump i en Twitter-melding 15. juli 2019.
Det som er sant her er at Kinas vekst er anslått til 6,2 prosent i andre kvartal 2019 og at det er den laveste vekstraten på henimot 30 år. Men om det har noe med handelskrigen å gjøre, er ikke så sikkert. Den har opplagt en effekt, men dette er, som mye av det den amerikanske presidenten kommer med, en heller overflatisk betraktning – av mange grunner.
Det gjør ikke saken bedre at NRKs morgensending 15. juli sa akkurat det samme, noe som også ble utdypet av et innslag i morgennyhetene.
Tre ganger USAs vekstrate og svært nær planmålet
Med 6,2 prosent vekst har Kina en vekstrate som er tre ganger så høy som den USA har i annen kvartal 2019. Atlanta FED anslår veksten i USA til 2,0 prosent. Hvis 6,2 prosent er så lavt, hvorfor er da 2 prosent så bra? Eller omvendt, hvis 2 prosent er bra nok, hvorfor er 6,2 prosent så elendig?
Faktum er at Kinas vekstrate, til tross for en liten nedgang, kanskje er altfor høy. Det spørs om den er sosialt og økologisk bærekraftig. Men la nå det ligge et øyeblikk.
Folkekongressen i 2018 justerte ned vekstmålet for Kina til området 6–6,5 prosent, og slik sett er man helt på kurs.
Fortsatt en formidabel vekst
Kina har fortsatt en vekst som er langt over det noen annen industrinasjon kan vise til. Og ikke bare det, men med en vekst på 6,2 prosent vil man, hvis det holder seg slik fram til 2030 doble størrelsen av Kinas allerede svært store økonomi. Og da vil i så fall Kinas BNP være større enn USA, ikke bare i kjøpekraftvektet beregning, slik den allerede er, men i nominell dollarverdi. Den lave veksten som Trump er så begeistret over, vil altså henvise USA til annenplass, antakelig for godt.
Dessuten er en vekst på 6,2 prosent i dag større i verdi enn en vekst på 11 prosent i 2009, simpelthen fordi økonomien er mer enn to og en halv gang så stor. Selv med denne lavere veksten vil totalverdien være mer enn 50 prosent høyere enn verdien av veksten i 2009.
Strategisk omlegging
Kina er nødt til å legge om fra en eksportdrevet økonomi til en økonomi drevet av innenriks etterspørsel, ellers kan det få betydelige skadevirkninger. Man må legge større vekt på kvalitet og teknologisk innovasjon og mindre vekt på volum. Dette er beskrevet i denne rapporten fra World Economic Forum og Bain & Company. Lykkes dette vil Kina i 2027 ha verdens største middelklasse og den vil stille større krav til kvalitet på svært mange områder.
Dette gjør Kina blant annet for å prøve å slippe unna «middelinntektsfella» som andre nyindustrialiserte land har havnet i. Dette vil i så fall være en nokså unik begivenhet, særlig når det dreier seg om et land med 1,4 milliarder mennesker.
Vi skal som sagt ikke hevde at USAs handelskrig ikke har hatt noen effekt, tvert om. Det vi ser er noe som likner en total handelskrig. Og det er opplagt at det svir. Men når Trump jubler, skjønner han ikke at det han jubler for er at Kina kan være på vei til å gå forbi USA økonomisk og teknologisk innen neste tiår er omme.
Og han skjønner ikke at ved å legge så tunge sanksjoner på Kina så tvinger han landet til å gå fortere inn i høyteknologiske løsninger enn det man ellers ville ha gjort. På samme måte som sanksjonene mot Russland har tvunget landet til å styrke sitt eget landbruk og sin egen industri.
Man skal kanskje ikke forvente at Trump skjønner dette, enda han innimellom, bak all den vulgære retorikken, til tider viser en slags teft. Men det er grunn til å notere seg at NRKs økonomikommentator begår akkurat samme feil.
