EU snubler seg fram mot en ny lederkabal

0
Tyske Ursula von der Leyen er kandidat til å bli ny sjef for EU-kommisjonen. Foto: Shutterstock

Etter maratonmøter i Brussel har EU-lederne kommet fram til en nominasjon av kandidater til de ulike lederpostene i unionen. Den tyske forsvarsministeren Ursula von der Leyen er utpekt til å bli ny leder for kommisjonen etter den avtroppende og skandaliserte Jean-Claude Juncker. Den franske sjefen for Det internasjonale pengefondet Christine Lagarde er pekt ut til å ta over etter Mario Draghi som ny sjef for Den europeiske sentralbanken. Belgias fungerende statsminister Charles Michel er kandidat til å lede Det europeiske råd (som ikke må forveksles med Europarådet). Den siste toppjobben som EUs «utenriksminister» skal etter forslaget fylles av den spanske utenriksministeren Josep Borrell som i så fall tar over etter Federica Mogherini.

EU-president Donald Tusk argumenterte for at dette er en bra kabal fordi den består av to kvinner og to menn, og dermed har «perfekt kjønnsbalanse».

Men det er vel ikke så mye annet som er perfekt med denne nye lederkabalen, hvis det nå er slik den blir. Som Politico skriver er det «lite trolig at resultatet vil sende noe spesielt sterkt eller imponerende signal til resten av verden om EU eller Europa».

Den eneste av de fire som har en høy profil fra før er Lagarde. Hun ble sjef for IMF etter at noen hadde lagd en honningfelle for hennes forgjenger Dominique Strauss-Kahn. Den saken ble aldri avklart, men DSK ble sparket og inn kom Lagarde. I 2011 ble Lagarde etterforsket i en stor fransk korrupsjonsskandale. Den endte med at hun i 2016 ble dømt for forsømmelse i embetet som fransk finansminister, men uten andre konsekvenser. Lagarde har stått for en tilnærming til de islamske statene, dels da hun omtale avdøde kon Abdullah i Saudi-Arabia som en som fremmet kvinners rettigheter og dels da hun tok til orde for at islamsk bankvesen «kan bidra til økt finansiell stabilitet».

Tyske Ursula von der Leyen oppfattes også som mye av en aparatsjik, og som kommisjonsleder vil hun ikke i utgangspunktet være noe mer enn enda en representatnt for Brussel-byråkratiet.

Lederkabalen er slik sett mer et minste felles multiplum og til dels et produkt av at man har plukket ut de kandidatene som er minst kontroversielle. De østeuropeiske Visegrád-landene hadde bestemt seg for å hindre Frans Timmermans i å bli kommisjonssjef, og det har de lykkes med. Ungarns Viktor Orbán er svært fornøyd med det.

Alle de fire toppjobbene skal etter forslaget gå til vesteuropeere. Det kan skape trøbbel når kabalen endelig skal godkjennes.

Sjøl om Emmanuel Macron er i fyr og flamme over at Frankrike har sikret seg sentralbanksjefen, så er det opplagt at han ikke har fått ei ledergruppe i Brussel som vil være noen sterk kraft for å skape det han ønsker, en europeisk union under fransk-tysk ledelse.

Det er vanskelig å forestille seg at den nye EU-ledelsen vil stå fram i internasjonale fora som noen match for Vladimir Putin, Xi Jinping eller selv Donald Trump.

Forrige artikkelAp: EU-kommisjonens og Natos viktigste representant i Norge
Neste artikkelDet tyske strømnettet tre ganger på randen av kollaps i juni
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).