Bompenger for kollektivtransport: Hvorfor bare i Norge?

3
Illustrasjon: Shutterstock
Ove Bengt Berg

Av Ove Bengt Berg.

Det er bare i Norge vi finansierer veger med lån som betales av bompenger for å tilbakebetale lånet, og finansierer kollektivtrafikken i byene ved å kreve betaling fra dem som kjører bil til og fra og i byene. Merkelig, siden Norge sannsynligvis ikke er av de fattigste landa i verden og i Europa. Bompenger har vi fordi det bygges for mange motorveger som stortingsflertallet ikke synes er viktige nok til å finansieres fullt ut over statsbudsjettet. Bompengene i byene som i Oslo for hver kilometer har vi fordi bilkjøring i byene skal strupes. Det betyr også at kollektivtrafikken er konkurs den dagen flertallet av partiene lykkes i å strupe biltrafikken i byene. Sånn som i Drammen der busstilbudet nå ikke kan få en nødvendig utviding fordi Drammenspakka er skrinlagt. Uavhengig av hva andre gjør, vi bør finansiere investeringer og drift i samferdselen over ordinære skatter, sånn som de i hovedsak gjør i Sverige, Danmark, Finland og Tyskland?

Hvorfor bompenger?
Bompenger er innført i Norge for å finansiere veger som noen politikere vil bygge, men som ikke stortingsflertallet har sett på som nødvendig nok til å få statsbevilgning blant alle ønskete prosjekter. Disse bompengene legger til rette for mer bilkjøring, og når det er krevd inn nok bompenger til å dekke kostnadene ved denne vegbygginga, så opphører bompengene.

Ei fornuftig protest
Dag og Tid nr 21/2019.

Jon Hustad skriver i siste nr av Dag og Tid at utgiftene til veg i Nasjonal Transportplan  en plan for bygging av veger fra 2018-2029, har økt fra 500 milliarder som Stoltenberg-regjeringa la opp til, der «Frp [har] fått gjennom ein plan som skal kosta godt over 1000 milliardar, og då er bompengane dømde til å gå opp.» Bompengene må også økes på grunn av den dyre elbilsatsinga som tapper statskassa for minst fem milliarder hvert år.

Bygging av samferdselstiltak er kanskje det viktigste saksområdet i Stortinget, der representantenes bakgrunn som talsperson for et lokalt sted åpner for hestehandling der partipisken fra landspartiet ofte kjemper forgjeves. Likevel blir det ikke nok nye veger som mange nok representanter kan reise hjem med som trofte til å sikre gjenvalg med. Hustad hevder:

«Alle på Stortinget kjem frå ein stad, og nye samferdsleårer er populære. Utover 1980-talet fekk stadig fleire den ideen at sidan deira område låg så langt bak i køen for nye prosjekt, kunne dei lokalt vere med på å finansiera. Då gjekk deira prosjekt[et] ned i pris over statsbudsjettet og hamna i ein billigare kategori som gjorde det lettare å få ja frå samferdsleministeren. Bompengar vart enkelt og greitt ein måte i snika i køen på. Med åra har fleire lokalområde oppdaga denne finansierigsforma, og dimed har vi fått denne stadige auken i bompengar.»

Med dagens bompengesystemene bygges det mange flere motorveger, og flere enn dem som regnes som samfunnsøkonomisk nødvendige. «Frå både eit statsfinansielt og eit samfunnsøkonomisk perspektiv får samferdsle altfor mykje pengar», hevder Hustad. Det blir mer reisning, særlig med bil, som det ikke på noen måte kan sies å være i samsvar med «Det grønne skiftet». Den eneste fornuftige politikken er SVs forslag om å droppe motorvegprosjekter for 450 milliarder kroner og penger til den nye fergefrie vegen mellom Stavanger og Trondheim langs kysten.

Kollektiv- og sykkeltrafikk betalt av bilkjørere
I Oslo og andre byer bygges det nå bommer tett i tett som bilistene må betale for å passere. Dette for å få penger til drift og investeringer i infrastruktur for kollektivtrafikk og til sykling og gåing. Bilkjørerne skal betale bompenger som skal gå til å legge dårligere til rette for bilkjøring. Lykkes denne politikken med å strupe biltrafikken, oppstår samtidig det at en betydelig av inntektene for disse alternative transportformene forsvinner, særlig til investeringer.

Bompenger er flat skatt, lik for fattige som rike
Like skatter for alle betyr at skattene tar mer fra lommeboka til de fattige enn fra de rike.  De rike har så mer igjen etter at de er betalt. I motsetning til progressiv skatt som vi har lønnsintekter og formue. Der belastes skattene like mye på alle relativt sett.
det er viktig å merke seg at staten i dag mer enn på en stor flat skatt enn på skatt på lønn og formue. For hver vare vi kjøper, betaler vi 25 % av den egentlige prisen i skatt til staten. Denne indirekte skatten utgjør 60 prosent av innbetalt progressiv innteksskatt i Norge, og hadde virkelig fortjent en motstandbevegelse, som den SUF-stud stod for ved innføringa i 1968 (?).

Bil bare for rike?
På en måte kan en si at slike flate skatter som disse bompengene stimulerer dem med lavest inntekt til verken å kjøre bil eller ha bil. De bør bare reise kollektivt, sykle eller gå, og da får en tilgjengjeld betalt mye av denne reisinga av de rikeste som kjører bil.

Finansiering av veger og kollektivtransport må skilles fra arbeidet for redusert biltrafikk
De som oppfattes som miljøvennlige «elsker bompenger» fordi de mener det reduserer biltrafikken. Bilistene skal betale mer, og får mindre kjøreplass i byene. Men bilismen strupes ikke av den grunn. Alle partiene jobber jo også for økt bilbruk, i byen, av el-biler. Det gjør ikke kampen om plassen i byene mellom busser, bane, syklister og fotgjengere mindre konfliktfylt om det er en elbil eller en dieselbil. Og om bompengene hadde redusert biltrafikken betydelig, hadde jo også finansieringa av de «gode» tiltaka forsvinni i dragsuget. For:

Veger og kollektivtransport må finansieres som i andre land
— som ikke en gang har et oljefond

Magnus Takvam skreiv i nrk.ytring 10. mai at dagens system for bompenger «ikke [vil] overleve lenge». Etter Takvams artikkel har bompengene falt i den nye store Drammensbyen og i Arendal. Den hadde falt tidligere i Stavanger-området, og den vil helt sikkert falle også i Bergen. Høyre har åpna for andre ordninger på sitt landsmøte, Ap-leder Støre vil fjerne alle bomstasjonene og installere GPS-sendinger i alle biler og be folk betale for antall kjørte km.

Når Sverige, Danmark, Finland og Tyskland med flere har råd til å betale for både veger og kollektivtrafikk med innkrevde skatter, må Norge ha råd til det og. Sjøl om veger er dyrere å bygge i Norge på grunn av naturen med mye fjell, får vi som andre ta oss råd til det over innkrevde skatter. Noen viktige infrastruktur tiltak, svært dyre som togtunnell mellom Sandvika og Hønefoss og tbane-tunneller i Oslo, gjør bedre nytte for seg som et evighetens tiltak i stedet for å ha penger stående i oljefondet i handlegater i London og andre papirer som dunster bort i internasjonale finanskrakk.

Vi har også et ødslende statsbudsjett som kaster altfor mange penger etter mange som burde klart seg sjøl. Særlig den altfor store og oppsplitta statsfinansieringa av det humanitær-politiske komplekset inkludert en betydelig del av offentlig samfunnsvitenskapelig undervisning og forskning til støtte for økt innvandring og underkastelse av forhistoriske og barbariske religioner. Og det gjelder ikke bare sosialantropologene og litteraturviterne.

Ja, bilismen er et problem
Bilbruk er samfunnsmessig en ekstremt dyr måte å legge til rette for å frakte folk med. Bilen veier mer enn ett tonn metall, og frakter i snitt bare én person per tur. En bilkø på 150 meter hadde blitt fjerna med mindre enn én buss. Privatbilen som frakter denne ene personen krever enorme mengder energi til produksjon, og vegene krever store arealer. Det er dessuten svært god plass på disse vegene opp mot 20 timer i døgnet. Bilismen krever også svært mange dødsofre.

Bilen, mye verre enn

Samtidig bor ikke alle i Norge i skyskrapere over en tbanestasjon, og MDGs autoritære skjulte drømmer om å plassere hele Norges befolkning så tett blir aldri oppfylt.
Og bilen har også betydelig mange fordeler for svært mange enkeltpersoner som også er til fordel for alle dem som ikke har bil. I tidsskriftet Tvergastein fra april 2014, skreiv jeg:

Muligheten til å bruke egen bil på veger samfunnet bygger gratis, gir både en praktisk og opplevd frihet.…
Det er ofte svært så behagelig å kjøre bil. En slipper å måtte sitte ved siden av andre fremmede på buss eller tog, for kanskje er han forkjøla og hoster ut sine basiller til medpassasjerene, eller det er unger som skriker og river i stolryggen din mens foreldra til ungen synes det er helt ok. I bilen kan du lytte til radioprogrammer eller til yndlingsmusikken din, og ta en telefon eller to — uforstyrra. På lange reiser kan du stoppe når du vil, og kjøpe hva du vil på en vegkro, butikk eller bensinstasjon.
Ja, en bil er egentlig helt fantastisk. Står ved utgangsdøra eller i garasjen, starter når du skrur nøkkelen rundt, også når du er litt for sein og der bussen eller toget ville ha reist fra deg. Og den frakter deg dit du vil. Raskt. Femti km går på drøye 30 minutter. Hvis du hadde vært omtrent den eneste bilisten på vegen.

Hvordan redusere bilbruken er viktig, men det er bare mulig å få den redusert gjennom helhetlige tiltak som kan få betydelig oppslutning, og der innskrenkinger med tvang bare brukes i tillegg til en politikk med stor oppslutning. Ikke på noen måte med den irriterende nålestikkmetoden bompenger. Å redusere bilbruken i betydelig grad krever en omfattende omlegging av tilvendt livsstil, særlig blant småbarnsforeldre.

Presisering:
I Italia og Østerrike er det avgift for å kjøre en strekning på en motorveg. Men de som vil kan velge å kjøre utenom. Det er også bompenger på Svinesundsbrua delt mellom Norge og Sverige, på Øresundsbrua og Storebeltbrua i Danmark.

Først publisert på Politikus.no

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Detter er ekte SV-politikk, der folk med solid økonomi kan vedta noen avlat -særlig for andre.

  2. Avatar for SHO SHO says:

    Frps skatte og avgiftspolitikk er jo ganske selvmotsigende. Partiet ønsker mest mulig flat skatt slik som moms, strømavgift og bompenger hvor alle betaler etter forbruk og til samme sats. Og samtidig skal de rike betale mindre i skatt og det skal være mindre omfordeling. (Helst ønsker de kanskje en såkalt koppskatt hvor alle betaler samme beløp i skatt uavhengig av ens inntekt).

    Frp ønsker at man skal betale avgifter etter forbruk og ikke etter evne. Det høres ut som Frp er blitt et parti for rikfolk flest. Egentlig ble vel Frp opprettet for å lure vanlig folk til å stemme på høyrepolitikk. Nå gjennomskuer mange bedraget.

    For å klare å finansiere alle de store og kostbare trafikkprosjektene er eneste løsning at samtlige innbyggerne bidrar feks over skatteseddelen og at alle betaler etter evne. Først da kan man klare å få inn nok penger til å finansiere prosjektene. Skal man ha høye bompenger må man betale bompenger etter evne avhengig av inntekt (slik som bla LO foreslår) for å klare å få inn tilstrekkelig med penger. Høyere bomavgifter for de rikeste (inkl for el-biler) vil samtidig føre til at rikinger bla i Asker og Bærum må betale mer i bompenger, noe som kanskje kan redusere deres bilkjøring i Oslo Vest og som dermed også kan redusere omfanget på ny E18 i Oslo Vest.

    Men det er umulig for Frp og Høyre å øke skattene bla fordi det vil ramme deres rike onkler og sponsorer etter flere år med skattekutt. Frp har kanskje feilaktig antatt at samtlige bilister var rikere enn hva de egentlig er og at alle bilistene var ekstremt opptatt av å få bygget mest mulig vei inkl kollektivtrafikk (som avlaster veiene). Nå havarerer trolig hele den store veisatsningen til Frp.

    Saken viser vel også det poeng at i et samfunn hvor det er flat skatt og hvor de rike betaler lite skatt, er det vanskelig å få gjennomført store infrastruktur prosjekt, og resultatet kan bli et samfunn med stagnasjon og fattigdom (i sangen heter det “…av skatter blir vi tynget ned…”). Saken viser vel også hvor mislykket nyliberalismen egentlig er.

  3. Avatar for Rana Rana says:

    Jeg ser at ingen ! skriver inn et eneste ord fra Nordland, Troms og Finnmark.!!

    De har gitt opp også til og med Steigan.no !

    Fra Mo i Rana kunne en få fra de enorme fiskeriene på Nordlandskysten en bane rett til Bottenviken og for folk til Bottenvikens sommre. Fra Mo i Rana og til den eksisterende banen i Sverige er det nesten flatt og kun 18 mil !. Til Bottenviken ca 50 mil eller ca 2,5 timer med et hurtig tog , som i det minste går på halve farten til høyhastighetstogene i “fattiglandet” Kina.
    Fint , klart, rent og varmt badevann. Få mennesker og stabilt sommervarmt klima.

    Ingen snakker heller om bane fra Tromsø og til Bottenvikens somre og nesten ingen fra Finnmarks kyster til Bottenviken. Imidlertid så vil nå Finland bygge bane til Kirkenes. Da vil den livsviktige fisken og krabben gå til, og over Finland, og til Russlands mega-byer og mega befolkning.

    De store fiskeriressursene fra Troms og Finnmark burde straks gå på el-jernbane og i dobbelt av farten med bil, over Sverige og broen til Danmark og til bla. Tysklands 80 millioner mennesker.
    Samtidig bør midler fra Olje, Gass, Vannkraft, Fiskerier, Oppdrettsnæring, Metallrulgi primært ! gå til utvikling av Vest-, Midt og Nord-Norge.

    Med høyhastighetsbaner til Sverige og Finnland fra Mo i Rana, Tromsø, Karasjokk, Kautokeino, Kirkenes vil denne landsdelen få enda en ekstra økonomi for all evigvarende fiskemat, som i tillegg og tørket , er nesten ren protein.

    Når skriver Finnmarkingene ? og folk fra Troms for å straks kreve bane over Finnland og Sverige.
    Roger

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere