oss 100 kroner!
Av Ove Bengt Berg.
Kristelig Folkeparti har i hele sin eksistens vært et solid høyreparti med støtte til Høyres økonomiske politikk. Oppslutninga minker og partiet er på veg ut av Stortinget. Det er gunstig. KrF var det avgjørende partiet for EØS-avtalen, stortingsvedtaket som satte flertallet i to folkeavstemninger til side.
Klassekampens tidligere redaktør og nå avisas politiske redaktør Bjørgulv Braanen, skreiv 13. november en bekymra FOKUS-kommentar. Han framstiller seg som å være bekymra for de venstreorienterte i Norge, men det virker som om hans egentlige budskap er at han er bekymra for framtida for de kristne i Norge og KrF i særdeleshet.
Krf er høyre, og nå vil de lenger til høyre
Overskriften er «Venstresida er ikke tjent med å skyve kristne velgere til høyre». Nei, men det er da ingen som tvinger dem til høyre? Det gjør de fullstendig frivillig av egen vilje uten press fra venstre.
Kristelig Folkeparti har i all sin tid bekjempa arbeiderbevegelsen og kollektive sosiale fellesskapsløsninger, og alltid støtta Høyre i økonomiske og politiske spørsmål. De siste fem åra har Kristelig Folkeparti til og med støtta en regjering med Fremskrittspartiet. Og nå har partiets medlemmer bekrefta den historiske klare høyrekursen for sine stadig færre og utdøende velgerne.
Venstresida i Norge, med alle dens retninger og mer eller mindre tvilsomme politikk, har alle bidratt med sin riktige politikk til at Kristelig Folkeparti har tapt alle de sakene de bør tape og fått enda mindre oppslutning. De som er tilbake er bare en reaksjonær og folkefiendtlig flokk blant de mest aggressive Israel-tilhengerne på Sør-Vestlandet. Det er KrF sjøl som går til høyre, og ikke noe som venstreorienterte i alle sine avskygninger tvinger dem til eller har noe ansvar for.
En front med KrF virker helt utenkelig
Jo flere som slutter opp om en «riktig politikk», jo bedre er det. Samle alle dem som lar seg samle, det er selvfølgelig den riktige politikken. Men en utdødende gruppe som djupt reaksjonære er ikke noe å tilpasse seg. De kristnes grunnleggende ideologi er den som står i Bibelen, i både Det gamle og Det nye testamentet og ellers slik som Høyre og de ledende kapitalistene nasjonalt og internasjonalt ser på samfunnsutfordringene.
Ved 75-års jubileet til KrF i 2008 skreiv Dagbladets John Olav Egeland: «Listen over tapte saker representerer en trist miks av seksuelle nevroser og avvik, et tydelig sosialt kontrollbehov og redsel for nye kulturuttrykk.» Som KrFs tapte saker nevner Egeland avholdssak, nakne kroppsdeler på tv, seksualundervisning i skolen, kristen formålsparagraf i barnehage og skole, likestilling mellom kjønn, sex før ekteskapet og ikke minst abortspørsmålet. «Samlet sett lyder det nesten som en diagnose», skreiv Egeland. Det er særlig sorteringa av mennesker i syndige og ikke syndige, og fordømmelsen av ugifte mødre som preger den kristne ideologien. Idehistorikeren Trond Berg Eriksen sa til en drammensavis tidlig i dette årtusenet at kristne i Norge er sykelig opptatt av seksuallivet, særlig andres.
Falske
Omfavning av det ytterste høyre er ikke noe «venstre-orienterte› tvinger eller skyver kristenfolket og KrF mot. Dette er noe de kristne ved KrF velger helt automatisk og ufravikelig når de først har valgt den politiske ideologien kristendommen.
Det fører til den engasjerte støtten til den rasistiske staten Israel med sin etniske rensning og fordriving av kristne og ikke-jøder. KrF har tvangsfødsel av et ikke levedyktig foster som hovedsak med begrunnelse om at livet er «hellig», samtidig som statsministeren deres sender bombefly til Jugoslavia og Afghanistan og partiet støtter bombing av Libya — alt for å drepe fødte levende barn, kvinner og menn.
KrFs umoral og politiske standpunkt er ikke noe å kompromisse med, heller ikke deres økonomiske politikk eller EØS-knefall.
Det er ikke nødvendig å skyve KrF og dets velgere vekk; det klarer de utmerka godt sjøl. Det er faktisk deres eksistensgrunnlag å skyve folk vekk fra seg.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Ove Bengt Berg.
