oss 100 kroner!
Av Philip Geraldi.
Den kjernefysiske krigens dommedagsklokke som opprettholdes på nettsiden til Atomic Scientists, har beveget seg frem til to minutter før midnatt, det nærmeste den har vært en mulig atomapokalypse siden slutten av den kalde krigen. I 1995 var klokken på fjorten minutter før midnatt, men muligheten til å sette den tilbake enda mer gikk tapt da USA og dets europeiske allierte benyttet seg av et svekket Russland til å fremme NATO i Øst-Europa. Dermed rigget de scenen for en ny kald krig, som nå er på vei.
Denne artikkeln av Philip Geraldi ble først publisert på Unz Review. Oversatt til norsk og publisert av Derimot.no.
Det er vanskelig å forestille seg hvordan USA kan unngå en ny krig i Midtøsten, gitt de siste utsagnene som har kommet fra Washington. Da russerne også er aktive i regionen bør man ikke utelukke en rask og massiv eskalering av noe som kan starte som en liten hendelse.
Trumps aggressive tale i FN
President Donald Trump satte tonen da han i sin aggressive tale i FN sist tirsdag advarte om at USA alene ville gå inn for å forsvare det de oppfattet som sine interesser, uten å ta hensyn til de internasjonale organer som eksisterer for å begrense væpnet konflikt og straffe de som begår krigsforbrytelser.
Trumps 35-minutters tale inneholdt som forventet et lengre innlegg mot Iran. Han kommenterte at:
«Irans ledere sår kaos, død og ødeleggelse. De respekterer ikke sine naboer eller grenser, eller den nasjonale selvråderetten til disse nasjonene. I stedet plyndrer Irans ledere disse nasjonenes ressurser for å berike seg selv, og spre kaos over hele Midtøsten og langt utover området… Vi kan ikke tillate verdens ledende sponsor av terrorisme å eie planetens farligste våpen. Vi kan ikke tillate et regime som synger «Død over Amerika», og som truer Israel med tilintetgjørelse, å ha midler til å kunne sende et atomvåpen til enhver by på jordkloden.»
Det er en rekke ting som er overdrevet og direkte feil i Trumps beskrivelse av Iran, også i konklusjonene han trekker. Midt-Østen og andre tilstøtende muslimske land har det kaotisk fordi USA har destabilisert regionen. Det begynte med støtten til det islamistiske Mujahedin i krigen mellom Sovjet og Afghanistan på 1980-tallet. De invaderte Afghanistan i 2001, etterfulgt av Irak i 2003. Dette gjorde det mulig å etablere IS og gi lokale al-Qaida-tilknyttede selskaper en sponsoravtale for livet. Deretter vendte de seg mot Damaskus med den såkalte ’Syria Accountability Act’ senere samme år, og til slutt ødela de det libyske regimet på ordre fra Barack Obama. Dette var tilfeldigvis en politikk som ble fremmet av Israel, og som dermed fikk støtte fra begge partiene i Kongressen.
Aggresjon mot Iran
Den følelsesmessige beskrivelsen av det å ikke respektere «naboer, grenser og selvråderett» passer USA og Israel utmerket langt mer enn det passer på Iran. USA har soldater stasjonert ulovlig i Syria, mens Israel bomber landet nesten daglig. Hvem er så respektløse? Washington og Tel Aviv er også de viktigste støttespillerne til terrorister i Midtøsten, ikke Iran. De bevæpner dem, trener dem, pleier dem når de blir skadet og sørger for at de fortsetter sitt arbeid med å angripe Syrias lovlige regjering.
Når det gjelder det «farligste våpen» har Iran ingen, og har undertegnet Nuclear Non-Proliferation Treaty som verken Israel eller USA har signert. Iran vil heller ikke komme til å ha slike våpen i fremtiden, men det faktum at Trump har trukket seg fra avtalen om å overvåke og inspisere iransk atomenergiforskning og -utvikling, vil bare motivere Teheran ytterligere til å utvikle våpen for å beskytte seg selv.
Trump snakket også neste dag om Irans påståtte, men ikke påviste, kjernefysiske program da han indikerte til sikkerhetsrådet at Washington ville gå etter land som bryter med reglene om ikke-spredning av atomvåpen. Han mente tydeligvis Iran, men kommentaren var ytterst ironisk, da Israel er verdens ledende nukleære bølle-nasjon med et arsenal på to hundre nukleære enheter, basert på ran av både uran og teknologi fra USA på 1960-tallet.
Trumps nye vurdering av status i Midtøsten er i direkte motsetning til tidligere uttalelser. For fem måneder siden sa han at han ønsket å «komme seg ut» av Syria og bringe soldatene hjem. Men i begynnelsen av september indikerte statssekretærens spesielle representant for Syria-engasjementet James Jeffrey at USA ville forbli der for å motsette seg iranske aktiviteter i landet.
Krigshauken John Bolton
John Bolton har også nylig hatt mye å si om Iran, Syria og Russland. Sist mandag bekreftet han at Washington har til hensikt å opprettholde sin militære tilstedeværelse i Syria til Iran trekker ut alle sine styrker fra landet. «Vi kommer ikke til å forlate landet så lenge iranske tropper er utenfor iranske grenser, og det inkluderer iranske støttegrupper og militser.» Den påfølgende dagen, på en Sheldon Adelson-finansiert ’United Against Nuclear Iran’-konferanse, sa han «det morderiske regimet av mullaer i Teheran ville møte alvorlige konsekvenser hvis de fortsetter sine løgner og bedragerier. Hvis dere krysser oss, våre allierte eller våre partnere; Hvis dere skader våre borgere, vil det faktisk være helvete å betale. La min melding til dere i dag være: Vi følger med, og vi kommer etter dere. «
John Bolton advarer også russerne mot deres beslutning om å oppgradere luftforsvaret i Syria i kjølvannet av det siste israelske bomberaidet som førte til nedskytingen av et russisk rekognoseringsfly. Hans absurde og unøyaktige uttalelse var at «Israelerne har en legitim rett til selvforsvar mot denne aggressive iranske oppførelsen, og det vi alle prøver å gjøre er å redusere spenningen i området, og redusere muligheten for nye store konflikter. Det er derfor presidenten har snakket om dette spørsmålet, og vi ser på det å introdusere S-300 som en stor feil. »
Bolton utdypet videre at «Vi tror at overrekkelsen av S-300 rakettene til den syriske regjeringen er et tegn på at russerne ønsker en betydelig eskalering av konflikten, men vi håper, hvis disse pressemeldingene er korrekte, at de vil revurdere dette.» Og angående hvem som var ansvarlig for nedskytingen av det russiske flyt har Bolton også en passende forklaring «Det burde ikke være noen misforståelse her … Den parten som er ansvarlig for angrepene i Syria og Libanon og egentlig er ansvarlig for å skyte ned det russiske flyet er Iran.»
Boltons ønske om å frikjenne Israel og alltid legge skylden på Iran er tydelige. Han er interessant nok motstander av utplassering av missiler som er defensiv av natur, antagelig fordi statsminister Benjamin Netanyahu har bedt ham om å være det. Den eneste måten man kan true S-300 på er ved å angriper Syria. Det kan da være verdt å nevne at Bolton snek seg unna innkallingen til Vietnamkrigen og har siden holdt seg langt utenfor faresonen i alle de krigene han har fremmet.
Forsvarsminister Jim Mattis snakket også på mandag, men i Pentagon. Hans tolkning av Irans rolle var litt annerledes, men hans budskap var det samme. «Som en del av dette overordnede problemet må vi ta for oss Iran. Overalt i Midtøsten hvor det er ustabilitet, finner du også Iran. Så når det gjelder å komme til en avslutning i Genève [forhandlinger] -prosessen, har også Iran en rolle å spille, noe som innebærer at de slutter å skape trøbbel. «
For å fullføre angrepet kom statssekretær Mike Pompeo på samme ’United Against Nuclear Iran’-konferanse som Bolton med en anklage mot de europeiske landene som forsøker å unngå amerikanske sanksjoner ved kjøp av iransk olje. Ifølge Pompeo medførte dette at de «støtter Irans posisjon som den primære statssponsor av terrorisme.
Jeg antar at blant de korrupte ayatollahene og IGRC [Revolusjonsgarden] var det latter i morges. « Selv den amerikanske kongressen har funnet ut at noe er på gang. En gruppe av amerikanske senatorer fra begge partiene, som var nøye informert av den israelske regjeringen om hva de skulle tenke, advarte etter en tur til Midtøsten om at krig mellom USA og iranske stedfortredere er «nært forestående».
Sanksjonene mot Kina
Iran er morsomt å sparke på, men Kina har også mottatt krass kritikk i det siste. Nylig ble møtet i FNs Sikkerhetsråd ledet av Donald Trump. Her advarte han om at Beijing «blandet seg inn» i USAs presidentvalg mot ham personlig. Dette er en bisarr påstand, spesielt når det eneste landet som hittil beviselig har forstyrret amerikansk politikk på en seriøs måte, er Israel. Anklagene kommer på toppen av Washingtons siste aktive bruk av sanksjoner, som var rettet mot kinesernes regjeringsstyrte ’Avdeling for utstyrsutvikling til den kinesiske sentrale militærkommisjonen’ og dets direktør Li Shangfu. De hadde etter sigende «engasjert seg i betydelige transaksjoner» sammen med en russisk våpenprodusent som er på en liste over selskaper amerikanerne har sanksjonert.
Sanksjonene mot Kina er alvorlige, da de forbyr kineserne å gjennomføre transaksjoner som går gjennom det amerikanske finanssystemet. Det er det mektigste våpenet Washington har til rådighet. Da de fleste internasjonale transaksjoner utføres i dollar og passerer gjennom amerikanske banker, betyr det at det ikke vil være mulig for den kinesiske regjeringen å foreta våpenkjøp fra mange utenlandske kilder. Hvis utenlandske banker forsøker å samarbeide med Kina for å unngå begrensningene, vil de også bli sanksjonert.
Et hvert land som ikke gjør som USA vil blir utsatt for trusler og represalier. Dette er et tegn på sviktende kontroll.
Så hvis du tar til etterretning uttalelsene til Trump, Bolton, Mattis, Pompeo og Haley, bygger du sannsynligvis på et nytt tilfluktsrom nå. Vi amerikanere har fortalt Iran at de ikke kan sende sine soldater og ”stedfortredere” utenfor sine egne grenser, og at Syria ikke kan ha avanserte missiler for å forsvare sitt luftrom, hvilket Russland har fått en advarsel for å tilby.
Kina kan heller ikke kjøpe våpen fra Russland, mens Venezuela også blir truet fordi det har det som generelt antas å være en forferdelig regjering. I mellomtiden er USA kommet til Syria, Irak og Afghanistan for å bli, mens nesten alle er enige om at en krig med Iran kommer snart. Alle er fienden og alle hater USA, for det meste av gode grunner. Hvis dette er å gjøre America Great Again, tror jeg at jeg ville slå meg til ro med å bare gjøre Amerika «bra», så vi kunne sette dommedagsklokken tilbake et par minutter.
Philip M. Giraldi, Ph.D., er administrerende direktør for Rådet for National Interest, som søker en mer interessebasert utenrikspolitikk i Midtøsten.
Oversatt av Bjørn Thorsønn
