oss 100 kroner!
Av Manlio Dinucci
Latvia bygger for tida et metallgjerde, 90 kilometer langt og 2,5 meter høyt, langs grensen med Russland. Det vil bli ferdig innen utgangen av året, og vil bli utvidet i 2019 langs mer enn 190 kilometer av grensen, til en planlagt kostnad på 17 millioner euro. Et lignende 135 kilometer gjerde bygges av Litauen langs grensa mot det russiske territoriet Kaliningrad.
Estland har kunngjort de vil bygge en mur, også den langs grensa mot Russland, 110 kilometer lang og også 2,5 meter høy. Planlagt kostnad – mer enn 70 millioner euro, som den estiske regjeringen har til hensikt å be om å få dekket gjennom finansiering fra EU.
Målet med disse murene og gjerdene, i henhold til regjeringenes erklæringer, er å «beskytte de ytre grensene til Europa og NATO». Hvis vi et øyeblikk forlater ideen om at de må beskyttes fra massive migrantstrømmene fra Russland, er det bare ett motiv igjen – EUs og NATOs ytre grenser må nå beskyttes fra «russisk trussel».
Siden gjerder bygges av de baltiske landene langs deres grenser mot Russland, vil den militære effektiviteten nærme seg null, målet deres må være fundamentalt ideologisk – et fysisk symbol som sier at like utenfor gjerdet, lurer en farlig fiende som truer oss.
I denne sammenheng besøkte presidenten for Den italienske republikken, Sergio Mattarella, Latvia to ganger – første gang i juli i forbindelse med sin tur til Baltikum og Georgia. Deretter gratulerte han Latvia ved den offisielle middagen i Riga for å ha valgt «integrasjon med NATO og EU» og for å ha bestemt seg for å «vedta modellen for et åpent samfunn, basert på respekten for loven, demokratiet, og den sentrale betydninga av menneskerettigheter «.
Han rettet denne kommentaren til Latvias president Raymond Vējonis, som i april allerede hadde godkjent en lov som forbyr undervisning i russisk i Latvia, et land der nesten 30% er etniske russere, og hvor russisk er den hovedspråket for 40% av innbyggerne. Dette forbudet mot språklig mangfold, som jo EU i prinsippet står for, er uten tvil en forberedelse til å kalle den russiske minoriteten for «Russlands femte kolonne».
To måneder senere, i september, kom president Mattarella tilbake til Latvia for å delta på et uformelt toppmøte av statsoverhodene i EU, der de blant annet behandlet temaet cyberangrep fra «stater som har en fiendtlig holdning «(en tydelig henvisning til Russland).
Etter toppmøtet besøkte Italias president den militære basen i Ᾱdaži, hvor han møtte den italienske kontingenten som er inkludert i NATO-kampgruppen som ble utplassert i Latvia som en del av den «framskutte tilstedeværelsen» ved grensene mot Russland. «Deres tilstedeværelse her er noe som beroliger våre venner fra Latvia og de andre baltiske statene», uttalte han – ord som vesentlig bygger opp under den psykologiske krigføringa om at det er en trussel fra Russland mot de baltiske landene og resten av Europa.
24. september kommer pave Francis på besøk til de tre baltiske landene. Vi vet ennå ikke om han vil gjenta uttalelsen om at «vi må bygge broer, ikke murer», eller si noe om det nye jernteppet som deler Europa og forbereder folks følelser på krig. Eller om han i Riga, når han legger blomster på «Monumentet til friheten», vil kreve frihet for unge russisk-latviere til å lære og bruke sitt eget språk.
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i Il Manifesto
___________________________________________________
Dersom du vil støtte steigan.no kan du bruke betalingsløsningen vår: https://betaling.steigan.no/
En annen mulighet er å overføre til donasjonskontoen vår via nettbank: 9001 30 89050
Du kan også vippse til: 116916
Tusen takk!
