oss 100 kroner!
Av Brian Cloughley
Land i militæralliansen NATO har blitt beordret av president Trump til å øke våpenutgiftene. Nå begynner årsaken til denne insisteringen å bli tydeligere. Det handler ikke om forsvarshensyn, for det var jo tross alt generalsekretæren i militæralliansen, Jens Stoltenberg, som innrømmet at «vi ikke ser noen overhengende trussel mot noen NATO-alliert». Samtidig registrerte Stockholms internationella fredsforskningsinstitut i sin siste Verdens-rapport at «med 66,3 milliarder dollar, var Russlands militære utgifter i 2017 20 prosent lavere enn i 2016.»
Denne artikkelev av Brian Cloughley ble først publisert av Strategic Culture Foundation. Oversatt til norsk og publisert av Midt i fleisen.
Selv Radio Free Europe, amerikanske myndigheters anti-russiske kringkaster, fikk med seg at Russland har redusert forsvarsutgiftene.
Russland utgjør påviselig ingen trussel mot noe NATO-land, men dette anses irrelevant for amerikanske våpensalg, som blomstrer og oppmuntres til å vokse inn i himmelen.
Den 12. juli, den andre og siste dagen på det nylige NATO-toppmøtet, rapporterte Reuters at Trump hadde sagt «USA produserer det aller beste militærutstyret i verden: de beste jetflyene, de beste missilene, de beste våpnene, det beste alt.» Han fortsatte med «å ramse opp de største amerikanske våpenprodusentene, Lockheed Martin Corp, Boeing Co og Northrop Grumman Corp ved navn.»
Den 11. juli noterte Nasdaq-børsen at aksjekursen til Lockheed Martin var 305,68 dollar. Dagen etter Trumps tale økte den til 318,37.
Den 11. juli noterte Nasdaq at aksjekursen på Boeing var 340,50. Dagen etter Trumps tale økte den til 350,79.
Den 11. juli noterte New York Stock Exchange at aksjekursen på Northrop Grumman (den vises ikke på Nasdaq) var 311.71 dollar. Dagen etter Trumps tale økte den til 321,73.
General Dynamics, en annen stor amerikansk våpenprodusent, er kanskje ikke så fornøyd, fordi aksjekursen bare økte litt, fra 191,51 til 192,74. Raytheon, produsenten av missilsystemet Patriot, som Washington selger over hele verden, jublet kanskje heller ikke, aksjene gikk opp med beskjedne fem dollar, fra 194,03 til 199,75. Kanskje de vil bli navngitt av Trump neste gang han holder en tale som beordrer hans allierte (ikke helt overbeviste) om å kjøpe amerikanske våpen.
Trump erklærte også at «Vi har mange velstående land med oss i dag [den 12. juli på NATO-konferansen], men vi har noen som ikke er så rike, og de spurte meg om de kunne kjøpe militærutstyr, og om jeg kunne hjelpe dem – og vi skal hjelpe dem litt,» som gjorde det klart at fattige land som vil kjøpe amerikanske våpen sannsynligvis ikke trenger å betale på forskudd for sine innkjøp. Så det var ikke helt overraskende at aksjekursene på de tre våpenprodusentene som ble nevnt av Trump, alle steg med over ti dollar.
For å ytterligere forsterke dette gullrushet gjorde utenriksdepartementet sitt beste for å gjøre amerikanske våpensalg enda enklere. Nå er det mulig for våpenprodusenter å unngå de møysommelig konstruerte kontrollmekanismene som hadde vært på plass for å sikre at i det minste noen få juridiske, moralske og økonomiske begrensninger ville overholdes når ulike tvilsomme regimer stilte seg i kø for å kjøpe amerikanske våpen.
Men disse forskriftene gjelder ikke lenger, fordi den 13. juli kunngjorde USAs utenriksdepartement nye tiltak for å «framskynde regjeringens godkjennelse av forslag fra forsvars- og luftfarts-selskaper». Beslutningen ble ønsket hjertelig velkommen av presidenten i Det amerikanske handelskammeret for forsvars- og romfart, Keith Webster, som «ser frem til fortsatt samarbeid med Det hvite hus om tiltak som ytterligere utvider internasjonale muligheter for forsvars- og flyindustrien.»
Det var enda mer skryt å høre fra generalløytnant Charles Hooper, direktør for Pentagons samarbeidstjeneste med utlandet (DSCA), som erklærte på Farnborough International Air Show den 18. juli at «Forsvarseksport er bra for vår nasjonale sikkerhet, den er bra for vår utenrikspolitikk. Og den er bra for vår økonomiske sikkerhet.» Han foreslo deretter at hans byrå skulle oppgi transportavgiften for utenlandske militære kunder, noe som ville være en viktig stimulans for salg av «de beste jetflyene, de beste missilene, de beste våpnene» som er så verdsatt av Trump. Generalen er tydeligvis en hengiven tilhenger av sin president, og fulgte Trump-linja ivrig ved å minne media om at «som administrasjonen og vårt lederskap har sagt, er økonomisk sikkerhet det samme som nasjonal sikkerhet.» Denne mannen kan bare gå oppover og framover i Trumps verden.
Men han vil ikke gå så langt som våpenprodusentene. Deres fremtidige vekst og fortjeneste er sikret av Trump og Washingtons Dype stat, som er definert som «embedsmenn i militæret, etterretningstjenester og statsapparatet som i hemmelighet forsøker å manipulere regjeringens politikk.» Amerikanske våpenprodusenter har innsett, som sagt for to tusen år siden av den romerske statsmannen Cicero, at «krigens sener er en uendelig pengestrøm», og deres tilfredshet vil fortsette å vokse i samme fart som deres økonomiske utbytte.
Voice of America sluttet seg til koret den 12. juli og observerte at «med torsdagens fornyede løfte fra NATO-landene om å møte forsvarsmålene, vil noen av de som tjener mest på dette, være amerikanske våpenprodusenter, som allerede eksporterer våpen for milliarder av dollar over hele verden årlig.»
Blant de europeiske NATO-landene er de største innkjøperne av amerikanske våpen hittil, Polen, Romania, Storbritannia og Hellas, og beløpene det er snakk om er kolossale. Polen, med en blomstrende økonomi, har inngått en avtale om å kjøpe missilsystemet Patriot for 4,75 milliarder dollar, og legger til kjøp av bakke-til-luft-missiler for 200 millioner dollar, luft-til-luft-missiler, som koster 250 millioner dollar og mobilt rakettartilleri for samme beløp. Levering av landets 48 F-16 fly (til en verdi av 4,7 milliarder) begynte i 2006, og Warszawa har siden da vist seg å være en lojal kunde. Hvem vet hvilket eksotisk nytt amerikansk våpensystem vil bli bestilt som følge av Trumps oppmuntring?
Romania, et land med bare 750 kilometer motorvei (lille Belgia har 1700 km), har søkt Verdensbanken om bistand til sine veiprosjekter, men det er usannsynlig at det vil nytte, fordi det er så veldig korrupt. Dette har ikke stoppet det fra å kjøpe amerikanske rakettartillerisystemer for 1,25 milliarder dollar og Patriotmissiler for en kolossale 3,9 milliarder dollar, som er en oppfølging av konstruksjonen i mai 2016 av en amerikansk Aegis missilbase, på Washington bekostning. Den er en del av USA/NATOs omringing av Russland, og missilene skal bli operative i år.
Meldingen til den europeiske delen av NATO er at USA vil gjøre hva som helst for å selge våpen og at selv om for eksempel «cirka 84% av Storbritannias totale våpenimport kommer fra USA», er det rom for forbedringer. Slovakia kjøper helikopter for 150 millioner dollar og betaler hyggelige 2,91 milliarder dollar for-16-jagerfly. Men andre NATO-land ser ut til å ha vært mindre villige til å kjøpe mer av «de beste jetflyene, de beste missilene, de beste våpnene» som Trump har å tilby.
Gullgruven NATO er der for å utnyttes, og etter Trumps entusiastiske salgsfremstøt for sine våpenprodusenter, virker det som om denne utvinningsvirksomheten vil være effektiv. Etter alle solemerker å dømme, vil det amerikanske militær-industrielle komplekset tjene meget godt på presidentens kampanje for å øke mengden våpen i verden.
Med velvillig tilatelse fra Brian Cloughley. Første gang publisert i Strategic Culture Foundation. Han tjente i den britisk/australske hæren i krigene på Borneo og i Vietnam, tilbrakte totalt åtte år som nestleder for FNs militære styrke i Kashmir og var australsk forsvarsattaché i Pakistan. Han skriver militærhistorie og kommenterer om internasjonale spørsmål.
