oss 100 kroner!
Av Craig Murray
Jeg har aldri utelukket muligheten for at Russland kan være ansvarlig for (gift)angrepet i Salisbury, blant flere andre muligheter. Men jeg utelukker muligheten for at Assad slipper ned kjemiske våpen i Ghouta. I denne uvanlige krigen, der jihadisthalshuggere, betalt av Saudi Arabia, har luftstøtte fra Israels flyvåpen og USAs og Storbritannias (og norske – oversetterens anmerkning) militære rådgivere. Hver gang den syriske armeen holder på å ta full kontroll over en stor jihadistenklave, i siste øyeblikk når seier er innen rekkevidde, angriper – etter sigende – den syriske armeen barn med kjemiske våpen, helt uten noe militær begrunnelse. Vi er blitt matet med denne historien gang på gang på gang.
Så blir vi overstrømmet av propaganda fra ny-konservative politikere (oversetteren: også høyrevridde arbeiderpartiledere), think tanks, og “veldedige organisasjoner” som ber om at det skal regne vestlige bomber og raketter, og blir anklaget for å være ufølsomme overfor barn som lider, hvis vi ikke er enige. Dette til tross for den sikre viten om at vestlige militære intervensjoner i Afghanistan, Irak, og Libya har hatt konsekvenser som fortsatt i dag er fullstendig katastrofale.
Jeg er redd for at den massive orkestrering av Russlands-frykt de siste to årene, har som intensjon å forberede den offentlige opinionen for en breiere militær konflikt sentrert i Midt Østen, men som sannsynligvis vil spre seg utover, og at vi nærmer oss sluttspillet. Frakoblingen mellom den klassen som dominerer politikken og mediene og befolkningen forøvrig er slik at mennesker som ønsker gjøre noe godt har få muligheter til å forhindre at dette skjer. På samme måte som med Irak, er det veldig få muligheter, for politikere skjelver i møte med krigshissing i mediene. Det kjennes ut som vi lever i ekstremt farlige tider.
Artikkelen ble først publisert på bloggen til den tidligere britiske ambassadøren Craig Murray. Oversatt til norsk av Graham Healey.
