oss 100 kroner!
Av Craig Murray.
- mars 2018 blir Sergei og Yulia Skripal angrepet med nervegift I Salisbury.
- mars 2018 legger Boris Johnson skylden på Russland og kaller Russland en «ondsinnet makt».
- mars 2018 kommer kronprins Mohammed Bin Salman av Saudi-Arabia, på offisielt besøk i London.
- mars 2018 uttaler sjefen for Russlands generalstab, Valeri Gerasimov, at Russland har etterretningsopplysninger om at et falsk, kjemisk angrep er planlagt mot sivile i Syria, som en forløper for USA-bombing av Damaskus, og at Russland vil svare militært.
- mars 2018 kommer kronprins Mohammed Bin Salman av Saudi-Arabia, på offisielt besøk i Washington.
- april 2018 kommer kronprins Mohammed Bin Salman av Saudi-Arabia, på offisielt besøk i Paris.
- april 2018 hevder den saudi-finansierte jihadist-gruppen Jaysh al Islam og Tahrir al-Sham, samt den britisk-finansierte jihadistiske «rednings-gruppen» Hvite hjelmer, at det har skjedd et angrep med kjemiske våpen i deres enklave i Douma dagen før – rett før den avtalte overleveringen til den syriske hæren. De anklager den syriske regjeringen for angrepet.
- april 2018 lover Saudi-Arabia å støtte et angrep på Syria.
- april 2018 starter USA/Storbritannia/Frankrike angrepet på Syria.
Jeg har alltid benektet Storbritannias påstand om at bare Russland hadde motiv for å angripe Sergei og Yulia Skripal. Å sverte Russland internasjonalt, gjennom et falsk flagg-angrep der skylden ble lagt på Russland, har alltid framstått som mer sannsynlig, for meg, enn at russerne selv sto bak. Og helt fra starten har jeg pekt på konflikten i Syria som et sannsynlig motiv.
Dette plasserer Saudi-Arabia (og jihadist-gruppene landet støtter), Saudi-Arabias nære allierte: Israel, Storbritannia og USA innenfor samme ramme når det gjelder å ha et sterkt motiv for innprente anti-russiske følelser i forkant av en planlagt konflikt med Russland i Syria. Hvem som helst av dem kunne ha angrepet far og datter Skripal.
I dag hevder Theresa May – utrolig nok – at Storbritannias angrep på Syria er «for å avskrekke mot angrep med kjemiske våpen i Syria og i Storbritannia». Jeg tror ikke motivet for en falsk flagg-Skripal-sak er mulig å demonstrere skarpere enn dette.
Vi vet fortsatt ikke hvor mange barn og andre sivile som så langt har mistet livet i det media alltid later som er presisjonsangrep på Syria. Å benekte «utilsiktet skade» er alltid en del av de neokonservatives spilleregler. Faren er at de ikke vil stoppe, men fortsette å presse, å prøve ut hvor langt de kan gå når det gjelder å svekke Syrias regjeringsstyrker for å tilrettelegge for sine egne jihadist-allierte på bakken, før de antenner en virkelig russisk reaksjon. Det er her galskapen ligger.
Det er også verd å merke seg at den mest entusiastiske støtten til denne militæraksjonen, utenfor Saudi-Arabia og Israel, kommer fra Blair-tilknyttede i Storbritannia og Clinton-tilknyttede demokrater i USA. Det selvutnevnte «sentrum» er i faktisk de ustabile ekstremistene i dagens politiske landskap.
Dette angrepet på Syria er uten tvil en stor suksess for Mohammed Bin Salmans renkespill. Vær snill og les mitt innlegg fra 8. mars, som skildrer bakgrunnen for hans agenda, og som jeg tror er avgjørende for hvorfor vår nasjon er involvert i en militæraksjon igjen i dag. Til tross for at et stort flertall av befolkningen ikke ønsker dette.
Denne artikkelen av tidligere britisk ambassadør Craig Murray ble først publisert på hans blogg. Oversatt til norsk av Anne Merethe Erstad.
