oss 100 kroner!
Fra kritikere har det lenge vært hevdet at et produkt av den ukontrollerte masseinnvandringa i Tyskland er at det har oppstått såkalte «no-go-soner». Angela Merkel, som er arkitekten for masseinnvandringa, har ikke villet høre noen kritikk av denne politikken, og slett ikke villet innrømme at den har ført til noe slikt.
Men i et intervju med RTL innrømmer hun for første gang at det finnes «no-go-soner» i Tyskland.
Hun blir spurt om hva hennes politikk med «null-toleranse» vil bety, og svarer:
«Det betyr for eksempel at det ikke skal finnes noen «no-go soner», at det ikke skal finnes områder hvor ingen tør å gå inn. Og slike områder finnes, og det må man kalle ved sitt rette navn og gjøre noe med det.»
Hun får ikke noe oppfølgingsspørsmål om hvorfor hun ikke har villet kalle disse områdene ved deres rette navn tidligere. Hun blir ikke spurt om hvordan disse sonene har kunnet oppstå eller hvorfor det ikke er gjort noe med dette problemet tidligere. Hun slipper også å svare på hva hun har tenkt å gjøre for å oppheve disse «no-go sonene». Når forbundskansleren sier at det finnes «no-go soner» i det landet hun er regjeringssjef for, ville det jo ha vært interessant å få vite hvor disse sonene er, hvordan forholdene er der og hvordan de har fått utvikle seg slik. Men alt dette slapp hun å svare på.
Innrømmelsen fra Merkel kom bare noen uker etter at Bundesfamilienministerium la fram en rapport om volden i Niedersacshen skrevet av kriminalitetsforskerne Christian Pfeiffer, Dirk Baier og Sören Kliem.
Denne studien slår entydig fast at det i Niedersachsen har vært en kraftig økning av antallet voldsforbrytelser, og at over 90% av de forbrytelsene som er oppklart har vært utført av unge flyktninger. Antallet voldsforbrytelser utført av flyktninger i denne forbundsstaten økte mer enn tre ganger fra 2014 til 2016. (side 71)
Rapporten slår også fast at en del av denne volden også rammer andre flyktninger, slik at de unge nyankomne er både gjerningsmenn og ofre.
Forskerne forsøker å forklare hvorfor det har blitt slik, og peker på at det dreier seg om unge menn, gjerne uten kvinnelige familiemedlemmer i landet, folk fra en kultur med machoidealer og som har lettere for å gripe til vold. De bor ofte i trange mottak med få muligheter. Og de har vært gjennom en traumatiserende flukt. Fravær av kvinner i denne gruppa blir også trukket fram som en delforklaring.
I Niedersachsen er det en del flyktninger fra Nord-Afrika. De utgjør bare 0,9 prosent av flyktningene, men står for over 17 prosent av voldskriminaliteten. De har svært små muligheter til å oppnå legal status og de får ingen jobber. Forskerne mener at det også er noe av forklaringa på voldshandlingene.
I Tyskland har det vært en nærmest panisk motvilje mot å ta inn over seg de problemene som denne masseinnvandringa har ført til. I stedet for en faktabasert diskusjon om problemer og utfordring, har det hersket en stemning av fornektelse som liksom har vært politisk korrekt og «progressiv». Dette har naturligvis gitt næring til høyrepopulismen, slik vi har sett med den eksplosive veksten til AfD, som nå i noen målinger ligger likt med eller foran sosialdemokratene i oppslutning.
Vil Merkels signal om å «kalle tingene ved deres rette navn» føre til noen endring? Det er for tidlig å si, men dessverre lite trolig. Merkel har satset hele sitt ettermæle på at «Willkommenskultur» både er moralsk og politisk riktig, og at den dessuten ikke skaper noen vesentlige problemer. Problemer må derfor fortsatt tilsløres og fornektes.
Men all erfaring viser at det å fornekte faktiske problemer gjør situasjonen verre og fører til at det tar lengre tid før man gjør noe, og når man først gjør noe, griper man ofte til feil virkemidler. Hvis man ønsker å avle fram rasisme og fremmedfrykt bør man fortsette å fornekte problemene, for da er man garantert at høyreekstremismen får vann på mølla.
