Australia med ny og streng lov mot lekkasjer

0

Varslere om forhold som angår australsk etterretning og politisk styre kan risikere opp til 20 år i fengsel, etter de mest vidtgående endringene i landets hemmeligholdslover siden slike lover ble introdusert.

Det er Buzzfeed som melder dette, og nyhetssiden skriver også at de nye lovene blant annet kan være ment å ramme organisasjoner som Wikileaks, og varslere som Edward Snowden.

Australias statsminister Malcolm Turnbull har begrunnet den omfattende tiltakspakken med at regjeringen vil motvirke utenlandsk innblanding i australske forhold.

Lovendringene heter «National Security Legislation Amendment (Espionage and Foreign Interference Act Bill 2017». Malcolm Turnbull beskriver problemet han ønsker å komme til livs med de nye lovene slik:

«Foreign powers are making unprecedented and increasingly sophisticated attempts to influence the political process, both here and abroad»

Denne beskrivelsen minner om hva som har blitt sagt i forbindelse med Brexit og fjorårets amerikanske presidentvalg, der medier og politikere har pekt på russisk innblanding som en årsak til at resultatene ble som de ble. Turnbull henviste også konkret til det amerikanske valget i sin begrunnelse for de nye lovene.

Streng straff
De nye lovene vil gjelde for alle, ikke bare offentlig ansatte. Buzzfeed mener de lett kan brukes til å ramme journalister og organisasjoner av typen Wikileaks også – ikke bare offentlige tjenestemenn. Lovens forklarende notat fremhever at målet er å forhindre publisering av nesten hvilken som helst informasjon fra etterretningsorganer.

“Even small amounts of such information could, when taken together with other information, compromise national security, regardless of the apparent sensitivity … For example, even seemingly innocuous pieces of information, such as the amount of leave available to staff members or their salary, can yield significant counterintelligence dividends to a foreign intelligence service,” it said.

Journalister vil kunne slippe straffeansvar dersom publisering av informasjon anses å være i offentlig interesse og er i gjort i kapasitet av å være «journalist engasjert i rettferdig og nøyaktig rapportering». Imidlertid bærer journalistene selv byrden for å bevise at deres handlinger er innenfor det lovlige. Ingen definisjon av journalist er for øvrig oppgitt i loven, men det er ifølge Buzzfeed usannsynlig at utradisjonelle nyhetsformidlere, som for eksempel Wikileaks vil regnes som «beskyttet» journalistikk.

For de mest alvorlige forhold etter lovendringen, kan altså straffen bli så mye som 20 år.
I skjerpende retning anses:

  • At informasjonen er klassifisert som hemmelig.
  • Hvis den er merket med et kodeord.
  • At forholdet innebærer spredning av mer enn fem poster med en sikkerhetsklassifisering. Denne klassifiseringen kan være så lav som «beskyttet», en merking som brukes bredt over hundrevis av australske myndigheter.

Rammer bredt
Denne lovformuleringen ser ifølge Buzzfeed ut til å være rettet mot å begrense organisasjoner som Wikileaks som publiserer store cacher av dokumenter, samt varslere som tidligere NSA entreprenør Edward Snowden. Mens lovene ikke vil gjelde tilbakevirkende, vil de sannsynligvis gjøre det stadig vanskeligere å rapportere om klassifiserte saker i fremtiden.

Lovene inneholder begrensninger for hva slags type informasjon som kan medføre straffeansvar. Informasjonen må regnes som «iboende skadelig» å spre.

Men forståelsen av hva som ligger i «iboende skadelig» er svært ekspansiv ifølge Buzzfeed. Den omfatter all sikkerhetsklassifisert informasjon, informasjon som vil med rimelighet kunne føre til skade på Australias interesser, samt visse typer informasjon gitt til myndigheter.

Dette medfører spesielle problemer på grunn av overklassifisering av informasjon innenfor australske myndighetsavdelinger. Byråer som innvandringsavdelingen klassifiserer rutinemessig store mengder informasjon som «beskyttet» eller «konfidensiell», uten tydelig grunnlag og begrensede revisjonssystemer. Begrepet kan også omfatte informasjon gitt til skattemyndighetene.

Det gjenstår å se hvordan og til hvilken grad lovene vil bli anvendt, men det er grunn til bekymring for at slike lover vil skremme potensielle varslere fra å gå til journalister med informasjon det vil være i offentlighetense interesse å få belyst og debattert.

Australia er for øvrig tidligere blitt kritisert av en FN-representant for å ha for strenge og omfattende lover om spredning av informasjon.

KampanjeStøtt oss

Start diskusjonen på forum.steigan.no