Strid om presidentens enerett til atomknappen i USA

0
Oppsigelsen av INF-avtalen og USAs nye atomstrategi bringer atomkrigen mye nærmere.

I Kongressen i USA diskuteres det for første gang på over 40 år om presidenten skal ha ha carte blanche til å utløse en atomkrig hvis han måtte ønske det. Dette skriver magasinet Foreign Policy.

Over alt hvor USAs president ferdes har han med seg en militær assistens som bærer på det som i USA kalles «atomfotballen», det vil si den runde veska som inneholder kommunikasjonssystemet som gjør det mulig for presidenten å utløse atomkrig.

I en høring i senatets utenrikskomité går det fram at det er økende bekymring for at Donald Trumps impulsive temperament kan utløse en kjernefysisk krig. Derfor har flere kongressmedlemmer reist forslag om å revidere systemet.

Den republikanske lederen av komiteen, Bob Corker, har åpent reist tvil om Trumps evne til å fungere som president. Corker var i sin tid favoritt til å bli Trumps utenriksminister.

I forbindelse med krisa i forholdet mellom USA og Nord-Korea har Trump kommet med en rekke utsagn som rimelig kan tolkes som trusler om å utløse atomkrig. Trusselen om total utslettelse av Nord-Korea, som Trump kom med i FNs hovedforsamling, kan vanskelig tolkes på annen måte.

Trump sa at dersom ikke Nord-Korea avslutter sitt kjernefysiske program og sitt program for ballistiske missiler vil USA «ikke ha noe annet valg enn total ødeleggelse av Nord-Korea».

I en høring for utenrikskomiteen deltok blant annet den tidligere lederen for US Strategic Command, som er den enheten som styrer USAs kjernefysiske krigsmaskin, pensjonert Air Force general Robert Kehler. Han sa at de militære lederne i USA kan nekte å utføre en ordre om atomkrig.

«Hvis det blir gitt en illegitim ordre til de militære, har de militære plikt til å nekte å følge den,» sa han. I tilfelle det blir gitt en ordre om atomkrig som de militære kommandantene oppfatter som illegitim, vil de først forsøke å fraråde presidenten fra å gjøre dette. «Hvis presidenten likevel skulle overkjøres deres råd, kan det bli tatt tilta fra deres side.» Han sa ikke noe om hva slags tiltak han tenkte på, men sa at det ville utgjøre «en meget interessant konstitusjonell situasjon».

Etter War Powers Act fra 1973 er det lagt begrensninger på presidentens rett til å gå til krig. Presidenten skal informere Kongressen på forhånd, og skal ikke kunne føre krig i mer enn 60 dager uten en kongresssbeslutning. I praksis har dette blitt overkjørt gang på gang i alle de krigene ulike presidenter siden da har ført landet inn i, uten at Kongressen har vært så mye som rådspurt. Og i forbindelse med en eventuell atomkrig innser alle at det ikke er slik det ville bli.

Retten til å «trykke på atomknappen» for å utløse kjernefysisk krig ligger hos presidenten, og hos presidenten alene. Ingen i regjeringa, ikke heller forsvarsministeren, har noen formell rett til å sette seg opp mot presidentens beslutning.

«Det finnes ingen «checks or balances», sier Bruce Blair ved Princeton University, som tidligere tjenestegjorde i det kjernefysiske kontrollsystemet. «Ingen kan nedlegge veto mot en slik beslutning,» sier Blair, som nå arbeider med å avskaffe kjernefysiske våpen.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.