Intervju med John Pilger: ta atomkrig på alvor

10

Dennis J Bernstein intervjuer John Pilger

Med bemerkelsesverdig liten offentlig debatt har amerikanske styresmakter økt risikoen for en konflikt der atomvåpen kan bli brukt, med økte spenninger mot Russland og nå også Nord-Korea. Dette er et eksistensielt problem.

Den Emmy-prisbelønte filmskaperen John Pilgers nye film, The Coming War on China, handler direkte om den nye økningen av amerikanske styrker i Asia, så vel som lidelsene befolkningen i regionen allerede har opplevd fra amerikansk aggresjon.

Pilger startet sin karriere som krigskorrespondent i Vietnam og har vært en sterk kritiker av amerikansk aggresjon i Asia helt siden da. Han har to ganger blitt kåret til ‘Årets journalist’ i Storbritannia.  Jeg snakket med Pilger den 8. august om farene fra den nåværende økte spenningen mellom USA og Nord-Korea.


Dette intervjuet ble først publisert på norsk av Midt i fleisen med velvillig tillatelse fra Dennis J Bernstein. Han er programleder for Flashpoints på Pacifica Radio. Transkripsjonen første gang publisert på Consortium News.


Dennis Bernstein: John Pilger, din nyeste artikkel heter «On the Beach 2017.» Kan du gi oss litt bakgrunn for tittelen?

John Pilger: Jeg leste nylig Nevil Shutes roman Den siste bredd for første gang. Den ble publisert i 1959 og handler om etterspillet av en atomkrig. Egentlig handler det ikke om krigen som sådan. Det handler om en stor stillhet. Først i boka siterer Shute dikteren T.S. Eliot, som skrev «When it happens it will be not with a bang but with a whimper.» Romanen handler om det siste overlevende amerikanske krigsskipet, en ubåt. Resten er borte. Den nordlige halvkula er fullstendig radioaktiv. Ubåten drar sørover, til Australia, men følges av et teppe av radioaktivitet. Boka handler om et fellesskap i Australia som forsøker å ta ta inn over seg det faktum at radioaktiviteten kommer, vil være der i september, og at dette så vil være slutten.

Den er en forbausende gripende bok, og jeg leste den tilfeldigvis akkurat da den amerikanske kongressen nesten enstemmig stemte for sanksjoner mot Russland – for en økonomisk krig mot Russland. Disse sanksjonene er så provoserende, så uberettigete, så feil. De har en kynisk side, fordi de egentlig er rettet mot Europa, mot Tyskland, som er avhengig av russisk naturgass.

Men disse sanksjonene er egentlig en krigserklæring mot den nest største atommakten i verden. I Shutes roman er hovedpersonene usikre på hvordan krigen startet. De mener det startet ved en feil eller en ulykke, og at USA, Russland og Kina var involvert. Alle er veldig uklare på hva som endte livet på planeten.

Utsikten til atomkrig er fortsatt en stor abstraksjon. Det er utenfor folks fatteevne. Men fantasien vår bør begynne å fatte dette temmelig raskt, når vi ser utrolige provokasjoner som dette fra den amerikanske kongressen. Disse sanksjonene omfatter slutten på INF-avtalen, som ble undertegnet av Reagan og Gorbatsjov, og markerte slutten på den kalde krigen. Bush II ble kvitt mesteparten traktatene med Russland. Denne avtalen var en veldig viktig, og der finner du den, begravet i sanksjonene. Den er borte.

DB: Trump var tydeligvis ikke for for disse sanksjonene. Mange ønsker å tro at grunnen til at han ikke ønsket å støtte disse sanksjonene, var på grunn av hans forretningsforbindelser med Russland. Men det ser ut som disse forbindelsene er vårt siste håp om avspenning.

JP: Dette krever at folk begynner å tenke litt. Jeg beklager hvis dette høres nedlatende ut, men folk må rett og slett bli kvitt noen av sine inngrodde antagelser.

Besettelsen med Trump er forståelig. Trump er et ekkelt menneske, det vet vi. Men det er bare én ting han har vært virkelig konsistent om, og det er å ikke ha en krig med Russland. Han er nesten en parallell med Ronald Reagan i dette. Når det kom til stykket, ønsket ikke Reagan å ha en krig med Russland. Denne lovgivningen avslutter helt utsiktene til fred.

DB: Vi har forståsegpåere i Washington som forteller oss at vi må tenke på å angripe Nord-Korea først, før de slår til mot oss.

JP: Når du angriper først, er det over. Dette THAAD-systemet i Sør-Korea er så farlig fordi det inviterer kineserne til å angripe det først, slik at det ikke skjer med dem når de prøver å svare. Alt dette har et slags element av søvngjengeri. Jeg er ikke en person som lett blir bekymret, men jeg er veldig oppmerksom på ting som dette.

I min film Den kommende krigen mot Kina, filmer vi et vitnesbyrd fra et medlem av et team som bemannet en av det amerikanske luftvåpenets raketter. De var basert på Okinawa under Cubakrisen. Han og hans mannskap fikk ordre om å avfyre sine atomraketter. Heldigvis nektet en meget oppvakt offiser følge ordren, men det var så nært det kom i 1962. Det har skjedd andre hendelser siden da. Nå er vi ganske godt på vei tilbake til noe sånt. Kanskje ikke på daglig basis, men på en mer lumsk måte.

DB: Du skriver i din siste artikkel: De har omringet Russland og Kina med missiler og et atomvåpenarsenal. De har brukt nynazister til å installere et ustabilt, aggressivt regime i Russlands «grenseområde» – veien som Hitler brukte for å invadere og forårsake 27 millioner døde. Deres mål er å skjære i stykker den moderne russiske føderasjonen.» Hvordan ser du dette fremover?

JP: Dette ble illustrert ganske tydelig i årene rett etter Sovjetunionen, da vi undergravde og forsøkte å kontrollere Russland. Effekten på Russland var dramatisk. Hele samfunnet i det gamle Sovjetunionen ble revet i stykker, på en måte som lignet på hvordan Chicago-gutta gikk inn i Chile. Det gjør hele spørsmålet om hvis russerne blandet seg inn i det amerikanske valget så absurd. Det var ganske klart i den perioden at målet var å stykke opp og kontrollere Russland. Det er alltid målet for imperiale stater.

Vladimir Putin har pådratt seg vreden fra våre «ledere» i Vesten, i utgangspunktet fordi han gjorde Russland selvstendig igjen. Det var hans store forbrytelse, faktisk. Det er slik man avgjør om land har blitt fiender. Grunnen til at vi opplever så mye mediadekning om Venezuela, er at de er uavhengige. Jeg forklarer dette generelt for å forklare hvorfor jeg tror at målet her er å splitte. Men vi snakker om Russland her, ikke Venezuela. Vi snakker om den nest farligste atommakten på jorden. Kina ble stykket opp i mange småbiter i det de fortsatt henviser til som «århundret av ydmykelse.» Kineserne har ikke til hensikt å la dette bli gjentatt.

DB: En av de mest skrekkinngytende delene av artikkelen er da du siterer admiralen som er sjef for den amerikanske stillehavsflåten, som sa at hvis det ble nødvendig, ville han atombombe Kina.

JP: To tredjedeler av amerikanske flåtestyrker er nå i Stillehavet, som en del av den såkalte ‘omdreiningen til Asia’ som president Obama begynte. Han talte i Australia, hvor amerikanske styrker nettopp hadde fullført en stor militærøvelse. En av oppgavene i denne øvelsen var å øve å blokkere Malakkastredet og Sørkinahavet, der mesteparten av Kinas handel går gjennom. Det faktum at denne høytstående admiralen ville si noe slikt offentlig i dette svært spente øyeblikket, er ganske utrolig.

Løgnen at Hiroshima ble atombombet for å avslutte krigen, ble avslørt av at de slapp enda en bombe på Nagasaki. Bombingene var begge eksperimenter, og de var en veldig klar advarsel til Sovjetunionen om å ikke rykke inn i Japan på slutten av krigen. De var de første forferdelige skuddene i den kalde krigen.

DB: De testet tydeligvis disse nye våpnene. Den ene var plutonium- og det andre uran-basert. Det er fortsatt en strid om den store mengden opptak som ble filmet av USA for å dokumentere effekten av disse to bombene. Dette var åpenbart testområder.

JP: Interessant nok, ble de fleste av de filmene tatt opp av USA selv, ikke offentliggjort før i 1968. Men en stor del av arkivfilmene fra Hiroshima og særlig Nagasaki har aldri blitt offentliggjort.

Mennesker med makt ser ut til å ha en slags merkelig fascinasjon med atomvåpen, delvis på grunn av deres apokalyptiske natur. Noen ganger når du hører en høytstående leder i militæret åpne munnen, slik admiralen gjorde her om dagen, innser du at denne type menneske faktisk eksisterer.

DB: Det som virkelig gjør meg nervøs er at Obama ledet den største våpenopprustningen noensinne, og at de alltid leter etter en krig for å teste disse våpnene.

JP: Ja, og Obama ble tildelt Nobelprisen, delvis fordi han sa at han var forpliktet til å kvitte seg med atomvåpen. Faktisk har Obama-administrasjonen forpliktet USA til å bruke rundt tusen milliarder dollar de neste ti årene på utvikling av atomvåpen.

DB: En kommentar til slutt, John?

JP: Til progressive som hører på dette, vil jeg bare si at politikk ikke er et spill. Det handler ikke bare om deg selv, det handler om oss alle. Uansett hva du mener er viktig, for deg selv eller din isolerte gruppe, må vi til slutt tenke bredere. Vi må tenke på felleskapet. Disse sanksjonene som kongressen har presset gjennom, skjedde uten motstand i gatene! Alle disse menneskene gikk ut i gatene og protesterte mot innvielsen av Trump. Hvor var de da kongressen presset gjennom denne dødelige lovgivningen?

Med velvillig tillatelse fra Dennis J Bernstein. Han er programleder for Flashpoints på Pacifica Radio. Transkripsjonen første gang publisert på Consortium News.

 

KampanjeStøtt oss

10 KOMMENTARER

  1. Den største risikoen for atomkrig får vi dersom psykologiprofessorer, psykologer og psykiatere får lov til sparke og ansette folk i viktige stillinger i politi, forsvar og andre steder, f.eks. atomforsvaret. Da vil de kunne sparke Gud (hellige) og ansette djevelen og overta kontrollen av kjernefysiske våpen, og true makthaverne til å følge deres politikk eller så sender de avgårde noen atomraketter. De kan også ta gisler og true med å drepe dem. De er i ferd med å ta gisler i Norge, ved barnevernet, og hadde taket på Assad ved å ta familien hans og mange tusen andre gisler.

    Jeg har «sett» tydelige tegn på dette i Russland, USA, Kina og Nord-Korea. Europeiske atommakter har unngått dette fordi de har kvittet seg med slike djevelbesatte fagfolk som kommer fra helsevesenet, et av de av djevelens vesen som man skal forsake.

  2. Hvor mange år tar det fra ei atombombe sprenges til det landområdet som blir truffet er mulig å bosette/dyrke igjen? man må jo være klin hakke sprø for å ønske et slikt scenario. hvis det er økonomiske interesser bak vil det vel være mer «fornuftig» å bruke biologiske våpen (virus) som ikke jevner alt av verdier (bygninger, infrastruktur) med jorden, og ikke gjør jorda ubrukelig for dyrking av mat i århundrer?

  3. Så lenge det finnes atomvåpen, vil det eksistere en viss risiko for at de blir brukt, samt en viss risiko for en fullskala atomkrig.

    Risikoen kan bli utløst via opptrapping fra en vanlig krig, der en part anvender atomvåpen for å forhindre et nederlag, eller via feil som systemene ikke klarer å fange opp. Et tredje scenario er bruk av atomvåpen i en terroraksjon.

    Det har vært sprengt mange atomvåpen på jorden, inkludert hydrogenbombene. Skadeomfanget etter de såkalte prøvesprengningene antok et nivå som bare kan betegnes som kriminelt.

  4. Den falske nyliberale «venstresiden» er like farlig som enhver annen høyregruppe. De tiet om Obama, men maser konstant om Trump. Deres nye helter er Bush og Arnold Schwarzenegger. Tenkning og sammenhenger erstattes med billige slagord og offermentalitet. Det er derfor de tier om Russland også, ja, de tror jo på det. Alt som kan sverte Trump.

  5. Nevil Shutes roman ble filmatisert og er å få for spesielt interesserte. Det er en dyster atmosfære og det hele går i slow motion – antakelig årsaken til at det ikke ble noen stor suksess. Jeg minnes å ha sett den, uten at det satte så voldsomt varige spor.

  6. En kuriositet er at Nevil Shutes fulle navn, som han brukte privat og i jobben som aeronautikk-ingeniør, er Nevil Shute Norway.

  7. Viktig å ta Pilger sine ord på alvor her. Vesten sin økonomi er fallende, og siden 2009 har KIna tatt over som den viktigste handelspartneren med andre land i verden, og nå mister også dollaren etter hvert sin sin innflytelse. Men det USA-ledede vesten har vel ennå det militære overtaket. Og i mange vestlige politiske og militære ledere sine forvridde hoder, hvor makt betyr alt, er ønsket om en ny verdenskrig, -altså en ny omfordelingskrig av verdens ressurser-, vært i utvikling en god stund nå.

    Hva gjelder Norge ha jo USA og NATO rustet det opp til å bli en viktig brikke i denne nye verdenskrigen, som etter all sannsynlighet blir en krig med atomvåpen. Noen selvstendig norsk kritikk i den hegemoniske diskursen om dette eksisterer vel knapt utenom på Steigan.no. Altså utenfor den «offentlige tale». Har lest her på bloggen at folk på Elvenes i hvertfall gjør litt motstand mot å få flyttet flybasen på Andenes dit, og det er da noe. Men ellers er det stille som i graven. Og gravstille vil det fortsette å bli også etter at bombene ha falt.

    Den norske befolkningen må nå begynne å våkne opp. Denne selvutselttende underkastelsen under spesielt USA sine interesser kan føre til at Norge blir utslettet som land. VI kan vanskelig ta inn over oss hva en slik atomvåpenkrig vil kunne gjøre med landet. I vår fredelige, overbeskyttede og bortskjemte virkelighet eksisterer ikke slike ting som krig og lemlestelser, nød og hunger, Men fort kan slike ting hende der også i overskuelig framtid.

    Derfor viktig at antikrigsbevegelser nå startes opp. før det er for sent.

    La Paz.

    • Det er nok akkurat det krigsbevegelsen ledet av psykologiprofessorer ønsker, og kraftig nedrustning, slik at når professorens nazi/sataniststyrker angriper, så møter de ingen motstand, og kan slakte hellige uten å bekymre seg for motangrep.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.