I valgkampen i 2017 har Arbeiderpartiet gjort det overraskende dårlig. Partiet risikerer å gjøre et av sine aller dårligste valg. Dette er overraskende for oss som er vant til at Ap er det store og dominerende partiet. Ap er partiet som mer enn noe annet har formet norsk kapitalisme slik den er utviklet etter 2. verdenskrig.
Sosialdemokratene i Europa kollapser
Men Aps fall er ikke overraskende hvis man hever blikket og ser på søsterpartiene i Europa. Der ramler de sammen det ene etter det andre, fra Hellas til Nederland, fra Belgia til Frankrike. De sosialdemokratiske partienes kollaps er tema i mange diskusjoner i Europa for tida, og en gjennomgående forklaring er at disse partiene har gått fra å være sosialdemokratiske partier med en forankring i arbeiderklassen til å bli nyliberale partier som er svært lik sine borgerlige konkurrenter. Sosialdemokratene har sagt farvel til arbeiderklassen og styres av den samme typen konsulenter, rådgivere og karrierepolitikere som sine konkurrenter.
Rosene visner i Europa, skrev Aftenpostens Europa-korrepondent Øystein Kløvstad Lamberg i en kommentar til valget i Nederland. Det samme kunne vært skrevet etter valget i Frankrike der Sosialistpartiet nærmest ble utradert med sine 7,4%. Greske PASOK har 6,3%.
Tidligere var Arbeiderpartiet organisert i Den sosialistiske internasjonalen, men SI ble splittet i 2012 og det tyske PD fikk med seg en del andre partier, deriblant AP, til å danne noe som kaller seg Progressive Alliance.
PI har forlatt alt som heter sosialdemokratisk retorikk og politikk. Det de kaller sin Agenda kunne like gjerne kommet fra en FN-komité, og arbeiderklassen er ikke nevnt med ett ord. PI er globalister ikke særlig ulike sine sentrum-høyre «konkurrenter».
Sosialdemokratene ikke er sosialdemokrater lenger, de er blitt sosialliberale partier, som Asle Toje skrev i en kronikk i Dagens Næringsliv i 2014. De skiller seg bare marginalt fra sentrum-høyre partiene. De har definitivt forlatt arbeiderklassen og blitt politiske partier for den globaliserte kapitalismen.
Høyremannen Jonas Gahr Støre er ikke årsaken til at det er blitt slik, men har er symbolet på overgangen fra klasseparti til eliteparti, eller kanskje heller et konsulentparti. Partiet er blitt markedsliberalistisk, og da er det ikke noe rart at det velger en markedsliberalist som leder. I stedet for å bygge landet i fellesskap og samhold, som det het den gangen, har Ap kjørt lagtempo med Høyre for å privatisere bærebjelkene i den sosialdemokratiske “norske modellen”.
Les: PR-fest hos Konsulentpartiet