oss 100 kroner!
Hvis man tror at slaveriet er avskaffet en gang for alle, er det på tide å endre oppfatning. Risikoen for moderne slaveri har steget i nesten tre fjerdedeler av de 28 medlemslandene i EU i løpet av det siste året, avslører en årlig studie fra Verisk Maplecroft.
Ifølge den andre utgaven av Modern Slavery Index (MSI) er det fem EU-land som har den høyeste risikoen: Romania, Hellas, Italia, Kypros og Bulgaria – land som er migrantenes inngangsport til Europa, og der de står i størst fare for å bli grovt utnyttet.
Slaverisituasjonen i Romania er forverret mer enn noe annet land i verden siste år, men også fra Italia rapporteres det om en markant forverring. De to landene har de verste rapporterte bruddene i EU, inkludert alvorlige former for tvangsarbeid, slik som tvangsarbeid og menneskehandel. Det er spesielt utnytting av migranter som fører til økt fare for slaveri i Europa.
Den internasjonale organisasjonen for migrasjon anslår at over 100 000 innvandrere har kommet inn i Europa sjøveien i 2017; 85% av dem har kommet til Italia. Ankomster til Hellas (129) har falt dramatisk siden 2016-undertegningen av flyktningavtalen mellom EU og Tyrkia, men landet er fortsatt et mål for menneskehandel.
Ifølge Verisk Maplecroft er de nye innvandrerne i de primære ankomstlandene en viktig kilde for økt slaveri i flere sektorer, for eksempel landbruk, bygg og anlegg og tjenester.
Verisk Maplecroft frykter at risikoen for at det moderne slaveriet forverres i Italia i løpet av det kommende året, særlig innen landbruket.
«Innvandrerkrisen har økt risikoen for at slaveriforhold forekommer i selskapenes forsyningskjeder i hele Europa,” sier Sam Haynes, analytiker hos Verisk Maplecroft.
Slaveriliknende forhold i transportbransjen
Asbjørn Wahl i For velferdsstaten skriver at Den europeiske transportarbeiderføderasjonen (ETF) har avdekket alarmerende arbeidsforhold i Europa. Resultatet av undersøkelsen ble publisert i en rapport med tittelen «Moderne slaveri i moderne Europa». Wahl skriver:
Her er en liste over en del av de forholdene som ble avdekket gjennom ETFs prosjekt (prosenttallene i parentes angir andelen av sjåfører som var omfattet av de ulike forholdene):
* Sjåførene tilbringer fra 3 til 12 uker i vertslandet før de kan returnere til hjemlandet (60%).
* Det overveldende flertall av sjåfører bor i bilens førerhus, inkludert i helgene (95%), og 80% av sjåførene tilbereder også sin mat der.
* Det er stor mangel på parkerings- og rasteplasser, og sjåførene mangler penger for å kunne bruke dem som finnes. Dermed har de stort sett heller ingen tilgang til toalett-fasiliteter.
* Storparten (70-75%) av en svært lav ‘lønn’ betales i form av diettsatser (€40 pr dag). Dermed sparer arbeidsgiveren skatter og avgifter, mens arbeidstakerne mister sosialforsikring.
* 60% av sjåførene ble betalt per km kjørt (€10 per 100 km), og ikke per time.
* En fjerdedel av sjåførene fikk ikke feriepenger.
* Den gjennomsnittlige daglige arbeidstid lå på 11,5 timer, ukentlig på 57,5 timer.
* 4 av 5 sjåfører fikk ikke betalt for lasting og lossing.
* 60% av sjåførene kuttet ofte de påbudte 45 minutters pause etter maks. 4,5 timers kjøring.Etablering av postkasse-selskaper i lavkostland utgjør et hovedproblem. ETF konstaterte at transportselskaper gjennom slik organisering var i stand til å redusere lønns- og sosiale utgifter med opptil 90-95%.
En kriminell næringskjede
Menneskesmuglinga gjennom Afrika til Europa er en kriminell næringskjede fra start til mål. Den drives av nigeriansk mafia, narkobander, nordafrikanske terroristorganisasjoner, inkludert Den islamske staten i Libya og av italiensk og annen europeisk mafia. Menneskesmuglerne tjener tusenvis av dollar per hode, og tar i noen tilfeller tar betaling i form av organer. Det er jihadister og narkobander som skattlegger denne virksomheten underveis. Mafiaene forsyner seg av migrantstrømmen og gjør folk til slaver, økonomisk eller seksuelt. Og de store selskapene som får et arbeidsmarked der fagorganisering og reguleringer ikke lenger finnes, og hvor prisen på arbeidskrafta kan presses til bunns.
Slaveriindeksen viser at om ikke de store selskapene utnytter slavearbeid direkte, så kan slaveri inngå i næringskjeden deres, og når arbeid, som kunne ha vært utført som redelig, legalt arbeid, blir utført av moderne slaver, så raserer det lønns- og arbeidsforhold i hele sektorer. Og det tjener også de store selskapene på.
