Trumps klima-nei åpner døra på vid vegg for Kina

Som ventet annonserte president Donald Trump at USA trekker seg ut av den internasjonale Parisavtalen. Dette har rystet det politiske miljøet i Europa, som nå søker seg andre samarbeidspartnere, og da står Kina klar. Det er underholdende å høre på høyremannen Vidar Helgesen fordømme USA og sette sin lit til at Kina vil ta lederskap.

Parisavtalen selges for noe den ikke er

Donald Trumps manglende forståelse for klimaspørsmålet, for å si det forsiktig, er en sak for seg. Men når Parisavtalen nå nærmest selges som klimapolitikkens hellige gral, som vår alles frelse, må det være på sin plass å be om edruelighet.

Parisavtalen er ikke det den gir seg ut for. Den inneholder ingen forpliktelser om å redusere klimagassutslipp og sjøl om de målende den inneholder skulle bli gjennomført, er det liten sannsynlighet for at det vil hindre en global temperaturøkning på 2 grader. Eystein Jansen ved Bjerknessenteret skriver:

Parisavtalen referer seg til innrapporterte nasjonale forpliktelser til 2030. Dersom disse blir overholdt, og man regner med at disse blir videreført på samme nivå etter 2030, viser beregninger at det er under 10% sjanse for å nå togradersmålet (Fawcett et al. 2015). Et økt ambisjonsnivå som etter 2030 reduserer utslippene med mer enn 80% etter 2030 gir bare maksimum 30% sjanse for å stabilisere klimaet under to grader.

Det er nokså stor enighet om dette blant forskerne. Parisavtalen vil ikke forhindre global temperaturøkning ut over to grader. Men det er ikke det som er Trumps kritikk. Han avviser hele grunnlaget for den. På et vis er dette demonstrasjonspolitikk fra Trumps side, for Parisavtalen er så uforpliktende og så fri for krav til USA at USA like gjerne kunne ha ratifisert avtalen og fortsatt med business as usual.

Klimakamerater: Jean-Claude Juncker, Li Keqiang og Donald Tusk på Kina-EU-toppmøtet (EU Audiovisual servies)

Åpner døra for Kina

Men sjøl om Parisavtalen ikke løser de problemene den hevder at den vil løse, så har spillet rundt den historiske dimensjoner. Det skjer tektoniske endringer i det internasjonale politiske landskapet, som Ungarns Viktor Orbán sa i en annen forbindelse i Kina nylig.

For som et svar på Trumps avgjørelse går nå Kina og EU ut og erklærer at de vil alliere seg om å gjennomføre avtalens mål. CNN omtaler dette som en betydelig splittelse fra internasjonale partnere som vil isolere USA i anstrengelsene for å bremse global oppvarming.

Trumps avgjørelse er en ufrivillig lissepasning til president Xi Jinping, som nå med rette kan framstå som den internasjonale lederen som tar dette alvorlig, og som kan knytte en strategisk allianse med Europa i et spørsmål som har stor politisk og økonomisk betydning.

The Guardian skriver:

China and the EU will forge an alliance to take a leading role in tackling climate change in response to Donald Trump’s expected decision to pull the US out of the historic Paris agreement. …

According to a statement being prepared before an EU-China summit in Brussels on Thursday and Friday, the new alliance will say they are determined to “lead the energy transition” toward a low-carbon economy.

The EU’s climate commissioner, Miguel Arias Cañete, told the Guardian: “The EU and China are joining forces to forge ahead on the implementation of the Paris agreement and accelerate the global transition to clean energy.”

Det er dette som er jordskjelvet her. En slik allianse, hvis det blir noe av den, og det er det nokså sannsynlig at det blir, vil omfatte en hel serie strategiske spørsmål og samarbeidsprosjekter innen teknologiutvikling, forskning, investeringer, men også handel og kommunikasjon. Dette spiller rett inn i Kinas “ett belte, en vei” (OBOR)-strategi, og vil bidra til å knytte EUs økonomi tettere til Kinas.

Kina er faktisk ledende

Vi lærer at Kina med sine kullkraftverk og sine klimagassutslipp er en “miljøversting”, og det er mye sant i det. Men det skygger for det faktum at det ikke er noe sted i verden det satses mer på grønn teknologi enn nettopp i Kina. Den nåværende femårsplanen kalles “Det grønne spranget framover”, og det er et navn det er dekning for.

I 2010 satte Kina seg som mål å produsere 15 GW solenergi innen 2015, nå er målet 70 GW innen utløpet av 2017. Og alt taler for at målet blir nådd. Kinas totale mål for fornybar energi er 550 GW i 2017. De australske forskerne John Mathews og Hao Tan skriver i Nature:

“By placing the emphasis on production scale and market growth, [China] is contributing more than any other country to a climate-change solution. Its build-up of renewable-energy systems at serious scale is driving cost reductions that will make water, wind and solar power accessible to all.”

Også Wikipedia skriver at Kina er verdensledende innen fornybar energi med dobbelt så mye grønn energi som nummer to, USA.

Foran på investeringer og foran på forskning

Innen 2020 skal Kina investere 292 milliarder £ (375 milliarder $) i fornybar energi, skriver The Guardian. Dette vil skape 13 millioner arbeidsplasser i grønn energi. Dette betyr igjen en voldsom satsing på vitenskap og teknikk, samt produktutvikling og infrastruktur.

Skal du være med innen internasjonal forskning, utvikling og investeringer når det gjelder fornybar energi, er Kina samarbeidspartner nummer én. Dette vil trekke til seg ikke bare europeiske politikere, som gjerne vil dra på tur til Beijing, men mye viktigere: forskere, ingeniører og teknologifolk. Og dette vil ha en sjølforsterkende effekt.

Kinas satsing på forskning og utvikling innen teknologi og realfag overgår nå alle andre land i verden. I 2015 leverte Kina mer enn en million patensøknader, eller nesten dobbelt så mange som USA. Kina har gått forbi USA innen energiforskning med dobbelt så mange fagfellevurderte artikler i 2015. Innen fornybar energi publiserte kinesiske forskere 7109 artikler, mot USAs 4396. Dette er mer enn fem ganger så mange som det tyske forskere leverte, enda Tyskland er kjent for sin miljøsatsing.

Så Kina har for lengst tatt et lederskap innen miljøsatsing og miljøteknologi. Det nye er at Europas ledere erkjenner det. Kombinert med at Kina nå vil distansere USA på stadig flere områder, vil dette også måtte føre til store politiske og strategiske forandringer. Bare vent til Kina dumper petrodollaren på alvor.

  8 kommentarer til “Trumps klima-nei åpner døra på vid vegg for Kina

  1. Fredrik
    2. juni 2017 klokka 10:48

    Alt fossilt brennstoff som er under utvinning blir brent. Er det mulig å tro noe annet?
    Er det mulig å tro at noen stenger brønnene sine frivillig?
    Er det noen som helst tegn på at utvinningsiveren avtar?
    Stiller Parisavtalen konkrete krav til selskapene på disse områdene?

    Vårt hjemlige politiske hylekor med Erna I spissen raser mot Trump
    Samtidig presser de på for økt utvinning på norsk sokkel.

    Falskheten og dobbeltmoralen har ingen ende.

  2. SH
    2. juni 2017 klokka 11:35

    USAs forbruk av kull, olje og gass må ned, dette kommer til å bli en smertefull prosess for USA. Levestandarden i USA vil bli senket (men landet er vel allerde på ganske god vei til dette allerede). Eventuelt skjer dette gjennom økonomisk kollaps i hele den vestlig økonomi (feks forårsaket av høy oljepris).

    Levestandarden i Kina er på vei oppover, og Kina ser utfordringene med eget energiforbruk og satser på mer enn bare på kull, olje og gass. Lykkes Kina med dette kan Kina bidra til at resten av verden også blir industrialisert basert på (i stor grad) bruk av fornyrbar energi. Alle land bør kunne produsere store mengder fornybar energi selv og kan gjøre seg i større gard uavhengig av begrensninger i dagens internasjonale energisystem (hvor det skjer eksport av olje fra oljekilder som er på vei til å tømmes ut og hvor Saudi Arabia har stor makt og hvor handelen foregår i dollar).

  3. Øystein
    2. juni 2017 klokka 12:59

    En av Trumps valgkampløfter var å tre ut av Paris-avtalen. Så fyren holdt valgløftet. Skulle ønske flere politikere holdt sine valgløfter…
    Å tro at mennesket påvirker klima, blir som å tro vi også kan regulere flo og fjære. Mennesket skal ikke leke gud, da vil det garantert gå galt.

  4. 2. juni 2017 klokka 13:03

    På same tid har vi heile NATO-ruklet og den overspente tretta med Russland. Her krev USA full kontroll. Dette ser i så fall ut soim ein solid spagat for fleire europeiske land, med militærpolitiske og finanspolitiske mål milevidt frå kvarandre.

  5. Olav
    2. juni 2017 klokka 14:38

    Tviler ikke på at det satses på såkalt* fornybar energi i Kina. Det er snakk om ren og skjær nødvendighet om så bare for å sikre et visst minimum av selvforsyning til et vanvittig overbefolket land relativt til ressursgrunnlaget. Men antall publiserte artikler, om aldri så mye fagfellevurderte, er vel et heller tvilsomt mål på hvem som ligger bak eller foran i “forskningsløypa” ? Syns å huske noe om en Nobelprisvinner i fysikk som fortalte at han neppe i det hele tatt ville fått fortsette i sin forskningsstilling tilbake på 60-tallet om han hadde måttet forholde seg til dagens “tellekantsystem”. Ville ikke vært “produktiv” nok.

    *Såkalt, fordi mye av denne energiproduksjonen er avhengìg av ny input av energi. Såvidt jeg har forstått så må feks vindgeneratorer skiftes ut etter 20-30 år. Tilsvarende har heller ikke solcellepaneler evig liv. Adskillig av forskningen på dette området handler da vel også nettopp om å gjøre denne form energiproduksjon mer “fornybar”. Det dreier seg tross alt om et høyst relativt begrep.

    • jostein Bjørkmo
      2. juni 2017 klokka 15:52

      Nettopp. Jeg leste et sted at Kinas fornybarenergi mot kull og olje var å sammenligne med en seilbåt mot Titanic. Alskens artikler for å sminke dette går ihvertfall ikke hjem hos meg. Kineserne har nå i mange år bygd et kullkraftverk i uka. Dette skal de altså belønnes for nå? Åre være Trump som tør å ta reell vitenskap på alvor og forsøke å stanse galskapen i denne drømmeverdenen.

  6. Ullern
    2. juni 2017 klokka 20:13

    “Trumps klima-nei åpner døra på vid vegg for Kina”

    “Bare vent til Kina dumper petrodollaren på alvor.” – Ja, det skal bli interessant. Trolig har Kina allerede en strategi klar for USAs “nedskalering”. – Langsom svekkelse uten kriseskaping vil være Kinas smarteste tilnærming. Da kan Kina styre USA så mye de gidder. – Ser ut til at posesen alerede er i gang.

Legg inn en kommentar