Tyskland prøver å bruke konflikten med USA til å styrke EU

0

Avstanden til Donald Trump kan styrke fransk-tysk samarbeid om et sterkere EU, skriver Peter M. Johansen i en kommentarartikkel i Klassekampen 30. mai 2017.

Johansen viser til Angela Merkels uttalelser i det bayerske ølteltet etter to mislykte møter mellom EU-landa og USA ved Donald Trump.

– Av den grunn kan jeg bare si: Vi europeere må ta vår skjebne i egne hender, understreket Merkel over en røslig bayersk ølseidel.
I stedet for å drukne sorgene over Trump, streket hun opp behovet for å utdype EU langs de linjene som allerede foreligger i flere strategidokumenter. Planene finnes i «Completing Europe’s Economic and Monetary Union» fra 2015, signert de fem daværende EU-presidentene – Jean-Claude Juncker (Kommisjonen), Donald Tusk (Det europeiske rådet), Mario Draghi (sentralbanken ESB), Jeroen Dijsselbloem (eurosonen) og Martin Schultz (EU-parlamentet).

Den planen Johansen viser til har vi omtalt her.

Planen består av tre ledd:
•    Innføring av en bankunion, som i realiteten gjør Den europeiske sentralbanken overordnet de nasjonale statsbankene. Det første skrittet ble tatt 1. januar 2016.
•    Opprettelsen av et reelt europeisk finansmarked. Man skal fjerne det som er igjen av nasjonale særhindringer for den frie flyten av kapital. Denne prosessen pågår, også for Norge.
•    Opprettelsen av en fiskalunion. Dette betyr at de nasjonale budsjettene ikke lenger vil bli vedtatt av de nasjonale parlamentene, men av EU, mens de nasjonale parlamentene vil bli tatt med på råd. Dette skal fullføres i 2025.

Når denne prosessen eventuelt er fullført, vil ikke lenger EUs medlemsland styre sine egne budsjetter. Dette er ikke demokrati i noen meningsfull definisjon av ordet. Det er ikke folkesuverenitet. Det viktigste et parlament gjør er å bestemme bruken av landets økonomiske ressurser. Det fastsettes i statsbudsjettene. Hvis et lands parlament ikke lenger har makt over landets eget budsjett, så hersker det ikke lenger noe demokrati.

Men det er som Johansen sier, dette som er Angela Merkels svar på de økende motsetningene til USA. Johansen skriver:

Finansminister Wolfgang Schäuble har streket opp retningslinjene overfor Financial Times: Berlins prioritet er «å holde resten av Europa – uten Storbritannia – så tett sammen som mulig». Det be- tyr i klartekst at Macron må bakke på sine ideer om å slakke på EUs og eurosonens budsjettkrav, akkurat slik Berlin raskt satte president François Hollande på plass.

Der Spiegel formulerte det slik i en artikkel som fikk plass på forsida: Emmanuel Macron skal redde Europa … og Tyskland skal betale. Oppslaget hadde tittelen «Vår dyre venn».

Og som alltid i EU: Presidentplanen som skal «redde Europa» er uten noen som helst form for folkelig mandat, og det finnes ikke den eurokrat som ville tørre å legge den ut til folkeavstemning.

 

Forrige artikkelDet er ingen IS-krigere der de norske soldatene er i Syria
Neste artikkelSporveien i Oslo tjener millioner på reklame – løsarbeidere gjør jobben
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).