Salman Abedi, 22-åringen som angivelig drepte 22 mennesker på konserten i Manchester, var antakelig et politisk produkt av Vestens krig mot Libya og Syria. Han var en libyer som ble jihadist, og som senere ble trent opp i Syria i kampen for å styrte Syrias regjering.
Ifølge London Telegraph var Abedi sønn av libyske immigranter som bor i en boligområde i Manchester som er sterkt preget av av segregasjon. Der skal han ha hatt kontakt med islamister. Han vendte tilbake fra Libya bare noen få uker før sjølmordsattentatet i Manchester.
Før Vestens og Norges angrep på Libya var det ikke noe IS eller al-Qaida i Libya. Det fantes jihadistiske grupper, blant annet i Benghazi, og det var vår bombing og våre våpen som gjorde dem til en hær av jihadister. De var vårt infanteri og når de har makt i deler av Libya i dag, så er det et direkte produkt av en ulovlig bombekrig der Norge gikk i spissen.
Gaddafi advarte sjøl i januar 2011 mot at dersom han ble styrtet, ville resultatet blli islamistiske angrep på Europa. I en telefonsamtale med Tony Blair sa Gaddafi at «jihadistene ønsker å kontrollere Middelhavet og de vil angripe Europa.»
Men regjeringene i Europa lyttet ikke til advarslene. De var så oppsatt på å utføre ordrene fra Washington at de verken hørte på ham eller Den afrikanske union. Resultatet er et Libya der IS og al-Qaida har baser og der de kan trene opp tusener som Salman Abedi.
Det hviler derfor et tungt ansvar på Stoltenberg, Støre og andre norske politikere, både for å ha ødelagt Libya og for å ha skapt livsvilkår for terroristgrupper som har gitt oss Salman Abedi og andre folk som ham.
Ifølge Frankrikes utenriksminiser Gérard Collomb reiste Abedi også til Syria, der han hadde kontakt med IS. Der fikk han trening som jihadist i Vestens stedfortrederkrig mot Syria. Han ble en av de «syriske opprørerne» som Vesten har avlet fram og gitt støtte til.
Og han er ikke alene. Norge og våre allierte gir fortsatt støtte til og trener opp folk som ham. Så lenge våre ledere holder på slik, vil det komme nye terroraksjoner av folk som Abedi, en av våre allierte fra krigene i Syria og Libya.
Norges krig mot Libya i 2011 er fortsatt et blødende sår. Det vil presse seg fram et nasjonalt oppgjør om denne krigen, og jo før jo bedre. Det er allerede gått betennelse i dette såret.
Les:
Hvis ikke Stoltenberg stilles for retten, så har loven mistet sin verdi
Hvem vedtok bombinga av Libya i 2011?
Natos bombkrig gjorde Libyen till ett vilda västern på 2000-talet