oss 100 kroner!
Det er gjort tre studier basert på innholdsanalyse av alle artikler NRK produserte om Libya-krigen. En artikkel av Jón Karl Stefánsson M.A. og professor Floyd Webster Rudmin Ph.D. i The Indicter redegjør for prosjektet.
I alt ble 689 artikler analysert og forskerne brukte datamaskiner til analysen for å minimaliserer eventuell menneskelige vurderingsfeil. Til slutt kunne man se hva slags ord og karakteristikker som ble brukt om deltakerne i Libya-krigen.
I en annen studie ble disse betegnelsene gjenstand for en semantisk analyse ut fra sitt positive eller negative innhold. Forskerne vurderte i hvilken grad ordene vekker positive eller negative følelser.
I den tredje studien ble resultatene av de to første studiene kombinert for å finne ut i hvor stpr grad nyhetsrapportenes karakteristikker og beskrivelser av nøkkelpersonene kunne sies å gi leserne følelsesmessige reaksjoner overfor disse personene.
Konklusjonen av studiene sier:
The content analysis conducted in Study 1 and the semantic differential measure of the labels found in it, made possible a quantitative comparison of evaluative labelling in NRK’s coverage of the Libyan war. It was found that NRK was overall heavily biased in its labelling of the key agents. Discounting events, the agent who was labelled with the most negatively laden terms was the same agent who was mentioned most often, “Gaddafi”, followed by “the Libyan government” and the “Libyan military”. The “Norwegian military”, “the government of rebels”, “USA”, “Norwegian government” and “the military coalition” that aided various groups of anti-governmental forces taking power in Libya were all awarded with labels that had positive valence overall.
Of the range of terms that the journalists who authored the corpus could have used to refer to each key agent, they systematically chose negatively laden terms more often for targeted agents who were to be attacked and eventually destroyed, and more positively laden terms for others doing the attacks and the destruction. Since the affective nuances words carry can affect how people react to, and understand, messages that they are embedded in, such choice of labels can be considered propaganda. It is clear that NRK’s reporting was neither fair nor balanced in terms of evaluative labeling.
Mens det ble brukt negative og svært negative ord om Gaddafi, var det mye bruk av skjønnmaling, eufemismer, når det kom til den norkse krigføringa. Det het ikke bombing eller drap, det het «bidrag», «deltakelse» og «innsats».
Forskerne peker også på nyordet «flyforbudssone». Det høres beskyttende ut, nærmest humanitært, men det betyr bombing. Alle som er i stand til å lese norske mediers dekning av Libya-krigen med et kritisk blikk har visst dette lenge. Men nå er det nitid og vitenskapelig bevist av forskerne: NRK drev krigspropaganda.
Og min kommentar: Slik propaganda dreper fordi den bidrar til at folk ikke protesterer mot krigføringa, men enten godtar den eller rett ut applauderer den. Slik er denne typen journalistikk en del av krigen. (Vi må vel vente fem år på innholdsanalysen av medienes dekning av Syria-krigen. Men vi vet allerede konklusjonen: Hvis dekninga av Libya-krigen var ille, har dekninga av Syria-krigen vært ti ganger verre.)
Les også: Kritiske situasjoner og ukritiske medier – fortellingene som dreper
