oss 100 kroner!
Anders Giæver er ifølge fagbladet Journalisten en av Norges best betalte journalister. Men skam å melde gjenspeiler ikke det seg i kvaliteten på det han skriver.
27. oktober 2016 gjorde han et forsøk på polemikk mot undertegnede over to sider i VG. Artikkelen var sendt fra New York og var på et vis en del av hans dekning av valgkampen i USA. Artikkelen bar tittelen «Den venstrevridde trumpismen» og hensikten var å avvise enhver kritikk av Hillary Clinton.
Og i den forbindelse retter Giæver det som kan kalles et frontalangrep mot meg og bloggen steigan.no. Storslegga er tatt fram og alle hensyn til saklighet, kildeangivelse og til og med logikk er lagt til side. Hvis målet var å fortelle leserne at Pål Steigan er en uvesentlig person som man absolutt ikke bør lese noe av, slår hele oppslaget beina under prosjektet. Logikken er tydeligvis at hvis jeg sier at det regner når det høljer ned, skal enhver god borger insistere på at sola skinner.
Som en gjenklang av god gammel maccarthysime går sjølsagt Giæver en runde med mine møter med Pol Pot og Mao Zedong for omkring førti år siden. Det blir ikke så imponerende når han sjøl fjesker for politikere som har det libyske folkets blod på sine hender.
For den andre hensikten med Giævers artikkel er å være Hillary Clintons hvite ridder. Det han er spesielt sint på meg for er at jeg har kalt Hillary Clinton en korrupt forbryter.
Gjør man det er man nemlig en «trumpist», eventuelt en «venstretrumpist». Og så kommer han med et lass med påstander som noen et eller annet sted har rettet mot Clinton om at hun er lesbisk osv., uten at det har noe som helst å gjøre med min kritikk.
Nå er jeg tilfeldigvis ikke bare motstander av Hillary Clinton, men også av den reaksjonære, kapitalistiske demagogen Donald Trump. Men det er ikke så nøye for Giæver. Kritiserer man Hillary Clinton, så er man «trumpist» må vite.
Og da spiller det ikke så stor rolle at den samme kritikken som jeg har framført også er blitt framført av liberalere i USA og til og med av delegater på det demokratiske partiets landsmøte.
Det er ikke lenge siden daværende kandidat Bernie Sanders brukte begrepet «korrupt og uanstendig» om Hillary Clintons kampanje.
Bob Woodward, som avslørte Nixons Watergate-skandalen og er assisterende redaktør i Washington Post, sa nylig at Hillary Clintons opptreden har vært en skandale og han kalte det korrupt. Det var etter at det ble avslørt at kongen av Marokko hadde betalt 12 millioner dollar til Clinton Foundation mot at Clinton ga politiske gjenytelser.
Tidligere leder av Defense Intelligent Agency (Forsvarets sikkerhetstjeneste) avslørte at daværende utenriksminister Hillary Clinton bidro til at Qatar sendte våpenlaster til de Al Qaida-allierte opprørsstyrkene «Libyan Islamic Fighting Group» (LIFG), som siden angrep Vesten., skriver Christina Lin, tidligere medarbeider i USAs UD, forsvarsdepartement, og i National Security Council,.
Er hun en korrupt forbryter?
Jeg har ganske riktig kalt Hillary Clinton er «korrupt forbryter». Det er sterke ord, ord jeg sjelden bruker. Men jeg bruker dem når de er sanne – og det er de i Clintons tilfelle. Mitt utsagn består av to ledd: 1) Clinton er korrupt. 2) Hun er en forbryter. Det er altså veldig lett å kontrollere dette. Man tar hvert ledd for seg og sjekker med kildene. Jeg har sjølsagt oppgitt kilder for begge deler, mange kilder. Giæver prøver ikke en gang å gå inn i kildematerialet. Hans viktigste motargument er at hun er kvinne, akkurat som om ikke også kvinner kan være korrupte forbrytere.
Clinton Foundation og korrupsjonen
Washington Post har sett på lista over bidragsytere til Clinton-stiftelsen. Avisa peker på at stiftelsen har reist hele to milliarder dollar siden starten i 2001, men at dette også har reist en del prinsipielle spørsmål om stiftelsens integritet. Det er litt spesielt at Clinton-stiftelsen fikk støtte fra utenlandske regjeringer mens Hillary Clinton var utenriksminister. Da var hun riktignok ikke formelt medlem av stiftelsen, men det gjør ikke så stor forskjell siden stiftelsen er et familieforetakende, noe som ble enda klarere da fru Clinton gikk av som utenriksminister og stiftelsen skiftet navn til Bill, Hillary & Chelsea Clinton Foundation.
De aller største bidragsyterne til Clinton Foundation er Bill Gates, Fred Eychaner (Newsweb Corporation) og Frank Giustra. Bill & Melinda Gates Foundation er den største private stiftelsen i verden, og driver privat utenrikspolitikk i stor skala. Frank Giustra er en kanadisk storkapitalist, som blant annet har sterke interesser i den omstridte Keystone XL-rørledninga og i tjæresandindustrien. Hans Radcliffe Foundation er en kjent støttespiller for Clintons prosjekter. Den er involvert med International Crisis Group sammen med George Soros.
Alle disse, samt Det nederlandske postkodelotteriet (?), har bidratt med mer enn 25 millioner dollar hver. For oss nordmenn blir det spesielt interessant når vi går til neste nivå av store givere, de som har bidratt med mellom 10 og 25 millioner dollar. Der finner vi blant annet Saudi Arabia, Norges regjering og den ukrainske oligarken Victor Pinchuk.
Går vi enda et nivå ned, givere som har bidratt med mellom 5 og 10 millioner dollar, finner vi norske Norad sammen med Coca-Cola Company, Microsoft, Rockefeller Foundation, James R. Murdoch (sønn av Rupert), Open Society Institute (Soros), osv. osv. The 0,01% community. Men det Washington Post synes er spesielt kilent er at det er en rekke stater (i tillegg til oljemonarkiene Saudi Arabia og Norge) som støtter Clinton Foundation. Det gjelder blant annet Australia, Algerie, Nederland, Kuwait, Qatar og Den dominikanske republikk.
Washington Post bemerker at dersom Hillary Clinton blir president, så er det første gang en amerikansk øverstkommanderende har vært så sterkt finansielt knyttet til utenlandske regjeringer. The NewYorker mener at stiftelsen kan bli en belastning for Clinton, siden det kan reises så mange spørsmål urimelig politisk innflytelse på grunn av den.
Dagbladet skrev med støtte i Finansavisen at Norge har gitt 441 millioner kroner til Clinton Foundation, som angivelig skulle gå til bistand. I følge avisa er bare 10% gått til bistand, mens svært mye er gått til «administrasjon, reiser, lønninger og bonuser».
Og så avslører altså Clintons eposter at kongen av Marokko har kjøpt seg politiske gjenytelser fra Hillary Clinton i hennes tid som utenriksminister ved å gi 12 millioner dollar til Clinton Foundation. Det står i klartekst at han ga pengene under forutsetning av at hun skulle kaste glans over en konferanse i Marokko.
Det er The Atlantic som skriver dette.
The chief complaint that critics make about the Clinton Foundation is that the former and perhaps future presidents engaged in a “pay-to-play” scheme, whereby donors—many of them foreign governments—would contribute money to the charity in exchange for access to Bill or Hillary Clinton, or worse, beneficial treatment from the State Department.
Hvis ikke Anders Giæver klarer å gjenkjenne dette som politisk korrupsjon, er det spørsmål om han i det hele tatt kan fungere som journalist. Jeg vil stille hans totale blindhet overfor Clinton-korrupsjonen opp mot den klarsyntheten hans egen avis viste da den på eksemplarisk vis avslørte de relasjonsbaserte avtalene i norsk bistandsindustri.
Jeg synes jo det er litt morsomt at VGs egen tegner, Roar Hagen, indirekte gir meg medhold med sin lite flatterende tegning av Clinton-paret.
Clinton og finanskapitalen
Anders Giæver skriver:
Folk med et konspirativt syn på politikk som ser på Hillary Clinton som et redskap for storkapitalen, globalisering og den amerikanske krigsindustrien.
Han slutter seg her til den lille gruppa norske skribenter som tror de kan parkere en kritikk bare ved å stemple den som «konspirativ».
Det som er et faktum, og som også Bernie Sanders (daværende helt for norske venstreliberalere) påpekte var at Hillary Clinton er Wall Streets og krigsindustriens favoritt.
Ifølge The Intercept har Hillary Clinton fått 2,9 millioner dollar, eller nesten 25 millioner kroner, for å holde tolv foredrag. Altså grovt sett to millioner NOK per foredrag. Rapporten sier at hun holdt tre taler for Goldman Sachs og taler for Deutsche Bank, Morgan Stanley, Fidelity Investments, Apollo Management Holdings, UBS, Ameriprise, Canadian Imperial Bank of Commerce, Bank of America og Golden Tree Asset Managers.
Mellom 2007 og 2014 tjente Hillary og Bill Clinton mer enn 139 millioner dollar til sammen på foredrag. Vi snakker om nesten 1,2 milliarder kroner på åtte år.
Through the end of December, donors at hedge funds, banks, insurance companies and other financial services firms had given at least $21.4 million to support Clinton’s 2016 presidential run — more than 10 percent of the $157.8 million contributed to back her bid….
By the end of 2015, she had brought in more money from the financial sector during her four federal campaigns than her husband did during his quarter-century political career.
Clinton er kandidaten til de største våpenprodusentene i verden, Lockheed Martin, Raytheon, Northrop Grumman og Boeing. Ni av de ti største våpenprodusentene i USA støtter Killary.
Dette er harde fakta, som Giæver ikke en gang har gjort noe forsøk på å avkrefte. Jeg anser første påstand som dokumentert.
Er hun en forbryter?
Hemmelige opptak viser at Hillary Clinton, som da var utenriksminister i USA, drev sitt eget spill for å sette i gang krigen mot Libya i 2011, samtidig som toppfolk fra Pentagon tok direkte kontakt med Gaddafis regjering for å prøve å få til en fredelig løsning. Den katastrofale krigen ødela Libya og gjorde landet til et fristed for jihadistisk militia.
Det er avisa Washington Times som fikk tak i opptakene som viser at sentrale folk i Pentagon ikke stolte på de informasjonene de fikk fra utenriksminister Clinton og hennes departement. De tok derfor direkte kontakt med Gaddafis regime for å prøve å hindre situasjonen i å eskalere.
I følge avisa er opptakene verifisert av deltakerne og de gjengir samtaler mellom folk fra Pentagon og Gaddafis sønn Seif Gaddafi og en annen libysk toppleder. Den amerikanske overkommandoen Joint Chiefs of staff stolte heller ikke på rapportene fra State department, og en toppfunksjonær derfra sa noe seinere til en representant for Gaddafi: «Du skulle ha sett de rapportene State Department sender til kongressen. De er fulle av dumme, dumme fakta.
I mai 2011 sa Gaddafi til Dennis J. Kucinich, en demokrat fra Ohio og kongressmedlem: «Dette er masseødeleggelsesvåpnene i Irak om igjen. Det er ingen libyske fly som bomber demonstranter eller distrikter i Tripoli eller som dreper tusener. Dette er falske rapporter.»
Washington Times skriver at avisa har vært i kontakt med tallrike kilder som sier at det var Clinton og ikke Obama som var pådriver for krigen mot Libya.
Libya-krigen var utvilsomt Hillary Clintons krig. Hun drev den igjennom, til dels mot sterk motstand fra Pentagon og deler av Obamas adminisrasjon.
En rapport fra det britiske underhusets Foreign Affairs Committee tar avstand fra Camerons beslutning om å bombe Libya i 2011. De britiske parlamentarikerne sier at regjeringas beslutning bygde på uriktig etterretning og grove feilvurderinger. Denne kritikken rammer Cameron, men den rammer i enda høyere grad arkitekten bak Libya-krigen, Hillary Rodham Clinton.
For å oppsummere: Libyakrigen ble satt i gang etter påtrykk og ønske fra Hillary Clinton. For å få det til ble etterretning forfalsket og fredsforsøk avvist. Krigen var en aggresjonskrig mot en sjølstendig nasjon. Dette er forbrytelse etter folkeretten.
Så ble Libyas statssjef avsatt. Dette var også en forbrytelse og det fantes ingen hjemmel for det. Og til slutt ble han myrdet, slaktet som en gris. Dette var også en grov forbrytelse. Om den forbrytelsen sa Hillary Clinton stolt og med et fett glis: «We came, we saw, he died!»
Jeg anser den andre påstanden som dokumentert. Hadde Hillary Clinton blitt stilt for en domstol som praktiserte Nürnberglovene, ville straffen blitt meget streng. At Anders Giæver ikke kan gjenkjenne så alvorlige forbrytelser som er dokumentert så grundig, gjør ham uskikket til å skrive om utenrikspolitikk.
I tillegg har Hillary Clinton truet Iran med utslettelse og sagt at hun vil ha en militær konfrontasjon med Russland i Syria.
I en tale for et halvfullt lokale i Cincinatti viste Hillary Clinton seg igjen som en krigshauk. Møtet var arrangert av American Legion og ble avholdt 31. august 2016. Det er ikke bare jeg som tolker dette som en krigersk tale. International Business Times har følgende overskrift:
Clinton: US should use ‘military response’ to fight cyberattacks from Russia and China
Deutsche Wirtschafts Nachrichten har overskriften: USA: Hillary Clinton truer Russland med krig
Hvorfor norske venstreliberalere ser det som sin oppgave å hvitvaske en så krigersk, løgnaktig og korrupt politiker er mer enn jeg begriper. Det gjør meg ikke til noen Trump-tilhenger. Trump representerer den delen av overklassen i USA som har innsett at USA ikke lenger har styrke til å være verdenspoliti. Sjøl om ikke Giæver har lagt merke til det, pågår denne diskusjonen for fullt i USAs elite, og framført av langt mer intelligente og velformulerte kritikere enn Trump. De ønsker fortsatt amerikansk imperialisme, men tror ikke på de evige krigene til Hillary Clinton og hennes neocons.
(Nei, hvis jeg hadde vært amerikansk velger hadde jeg vel enten latt være å stemme eller stemt de grønnes kandidat Jill Stein, for hun virker i hvert fall som et anstendig og ærlig menneske. Mot krig er hun også. Nå er ikke jeg velger i USA, så jeg ser ingen grunn til å delta i valgkampen. I motsetning til norske medier som skaper et inntrykk av at Norge er en valgkrets i USA.)
