oss 100 kroner!
Kina er i ferd med å bli en supermakt innen forskning, særlig innen naturfagene. Det er det høyt respekterte vitenskapsmagasinet Nature som skriver dette. Magasinet har sin egen indeks som måler hvor store resultater hvert enkelt land og hver enkelt forskningsinstitusjon oppnår. Og den indeksen forteller svært tydelig: Kinas bidrag til verdens forskning økte med 37% fra 2012 til 2014 mens USAs bidrag falt med 4%. Samlet sett ligger USA fortsatt på førsteplass, men Kina tar raskt innpå.
I tre tiår har Kinas vekst vært basert på en eksportrettet økonomi. Dette har gitt inntekter som er blitt kanalisert inn i høyteknologi og forskning. Nå bruker Kina 2,1% av sitt BNP på forskning og utvikling (FOU), og veksten er 20% årlig. Denne satsninga setter land som USA, Japan og de ledense landa i Europa fullstendig i skyggen.
I 2006 ble det lagt en 15-årsplan som sa at innen 2020 skal Kina bli en dominerende forskningsnasjon. Vitenskap og teknologi ble satt som kjernen i den økonomiske utviklingsstrategien, og med knappe fem år igjen av planperioden har dette allered gitt store resultater.
Mens Kina tidligere i hovedsak sendte studenter og forskere utenlands, har trenden nå snudd. Kinesiskfødte forskere som er utdannet i utlandet kommer i økende grad hjem igjen og landet trekker også i økende grad til seg forskere fra andre land.
I virkeligheten har den kinesiske ledelsen tenkt på dette lenge. Allerede da jeg møtte daværende generalsekretær i Kinas Kommunistiske Parti Hu Yaobang i 1984, sa han til meg at Kina ønsket å invitere spesialister og forskere fra hele verden. Og da jeg besøkte landet i 1998 og skrev heftet Kina 1999 – Quo vadis? var det klart at hjerneflukten ville bli snudd og at også utenlandske forskere ville komme til å strømme til Kina. Nå ser vi også at kinesiske forskningsinstitusjoner i økende grad samarbeider med forskningsmiljøer i ledende industriland. Det forskningsmessige utbyttet av samarbeid med USA økte med 31% på bare tre år, skriver Nature.
Ikke minst innen kjemi og fysikk har Kina tatt store sprang framover. Det kinesiske vitenskapsakademiet er verdens største bidragsyter til Natures indeks. Deres bidrag var 1308 poeng, mens Harvard på annenplass hadde en score på 865.
Ifølge SCImago Journal & Country Rank har Kina styrlet sitt overtak på USA innen naturfagene siden sist jeg rapporterte om dette i 2014. Her er tallene for vitenskaplige publikasjoner fra 2015:
Vitenskapelige framskritt bidro allerede i 2012 med 51,7% av Kinas BNP. På en del teknologiske områder har Kina for lengst gått forbi USA. Det gjelder energioverføring over lange distanser, høyhastighetstog, avansert kullteknologi, kjernekraft, kjøretøyer med alternativ energi, fornybar energi og superdatamaskiner.
Patenter og militærteknologi
I 2014 ble det registrert 2,7 millioner patentsøknader i verden. Nesten en million av dem fant sted i Kina. Kina hadde flere patentsøknader enn de to neste på lista, USA og Japan, tilsammen. Dette går fram av World Intellectual Property Indicators 2015.
USA taper altså ikke bare i rå produksjonskraft, men også på de feltene USA tidligere var ubestridt verdensleder. Til nå er det første og fremst som militærmakt at USA dominerer. Men Kinas vitenskapelige framgang har også blitt kanalisert inn i militærteknologi, og på noen områder er landet i ferd med å passere USA også der. Det gjelder ikke minst innen romfart og hypersoniske missiler (over 10 ganger lydhastifheten). USA frykter at disse missilene vil gjøre deres egen hangarskipsflåte svært sårbar.
Det USA-baserte tidsskriftet The National Interest nevner fem områder innen militærteknologi der Kina er i ferd med å utvikle det som kan vise seg å endre spillet i stor grad.
Et viktig biprodukt av USAs forsøk på å isolere Russland er at det vitenskapelige og militærteknologiske samarbeidet mellom Russland og Kina har skutt fart. Teknologi som Russland tidligere ikke var villig til å dele med Kina både deles og videreutvikles nå i fellesskap.
Kinas robotrevolusjon
Kina satser mer enn noe annet land på robotindustri. Financial Times kaller dette for «China’s robot revolution».
Across the manufacturing belt that hugs China’s southern coastline, thousands of factories like Chen’s are turning to automation in a government-backed, robot-driven industrial revolution the likes of which the world has never seen. Since 2013, China has bought more industrial robots each year than any other country, including high-tech manufacturing giants such as Germany, Japan and South Korea. By the end of this year, China will overtake Japan to be the world’s biggest operator of industrial robots, according to the International Federation of Robotics (IFR), an industry lobby group. The pace of disruption in China is “unique in the history of robots,” says Gudrun Litzenberger, general secretary of the IFR, which is based in Germany, home to some of the world’s leading industrial-robot makers.
Hver fjerde industrirobot som ble solgt i verden i 2015 endte i Kina. Det kinesiske robotmarkedet er nå større enn det totale europeiske robotmarkedet.
