oss 100 kroner!
Det er ingen overdrivelse å si at det britiske Brexit var historisk. Det betyr at EU ikke lenger er det samme som det var før 23. juni 2016. Ikke bare forsvinner 20% av EUs BNP ut av unionen, men hele den indre balansen blir forrykket og krav om nye folkeavstemninger står i kø. EU er en mastodont som aldri har bygd på noe folkelig votum, men er bygd på de europeiske elitenes prosjekt om å skape en ny supermakt – i suveren forakt for hva folkene i Europa måtte mene. Planen var å avskaffe de nasjonale pralamentenes makt i 2025. Nå blir ikke det så lett å gjennomføre.
Panikken på børsene
Da det ble klart at et flertall av britene hadde stemt for utmeldelse, førte det til et umiddelbart børskrakk over hele verden. Ifølge Bloomberg var krakket så stort at verdens 400 rikeste personer tapte 127,4 milliarder dollar i løpet av noen timer. (Dette er riktignok bare i verdipapirer, men likevel.) Bill Gates, Jeff Bezos og Gerald Cavendish Grosvenor, Storbritannias rikeste person, tapte over en milliard dollar hver.
The Guardian skriver at Brexit ga et samlet tap på de globale markedene på 2000 milliarder dollar.
Dette er den umiddelbare virkninga, men spørsmålet er hvordan den langsiktige virkninga blir. Det er ikke gitt foreløpig. Men den globale kapitalistiske økonomien er i en så sjaber form at Brexit godt kan utløse en ny resesjon. Verdenshandelen falt med 1,1% i første kvartal 2016, så det skal ikke nødvendigvis så mye mer til før stagnasjonen forsterkes.
Verdensøkonomien er i dag enda mer gjeldsbasert enn den var før krakket i 2008. Gjelda har økt med 57.000 milliarder dollar siden 2007, eller en økning på 29%. Det er ei gjeldsboble som bare venter på å sprekke.
I tillegg har verdens storbanker pumpet opp det såkalte derivatmarkedet til et helt sinnssvakt nivå, nemlig 700.000 milliarder dollar, eller omkring ti ganger verdens samlede BNP.
En av hovedstedene for denne kapitalistiske parasittismen er nettopp The City of London. Som et ekko av det britiske imperiets fortid har London blitt et sentrum for finansakrobatikk, komplekse finansielle operasjoner og hvitvasking av mer eller mindre kriminelle penger. Forut for avstemninga i Storbritannia kom det signaler fra Den europeiske sentralbanken om at mye av denne virksomheten vil forlate London i tilfelle av Brexit.
Det gjenstår å se om dette slår til, men at Brexit rammer finanskapitalen i City er hevet over diskusjon. Og det skal ikke så mye til før bobla sprekker eller korthuset raser, fordi hele grunnlaget allerede er så forfalsket og så totalt ute av takt med den virkelige økonomien.
Alan Greenspan, tidligere sjef for Federal Reserve, sier at dette er den verste situasjonen han har opplevd:
«This is the worst period, I recall since I’ve been in public service,» Greenspan said on «Squawk on the Street.»
«There’s nothing like it, including the crisis — remember October 19th, 1987, when the Dow went down by a record amount 23 percent? That I thought was the bottom of all potential problems. This has a corrosive effect that will not go away.»
Maktkampen
David Cameron inviterte Barack Obama til Storbritannia for å fortelle britene at de for enhver pris måtte forbli i EU. Den helt tydelige underteksten var at britene måtte bli i EU, for USAs skyld. I ettertid er det vel lett å slå fast at dette var et av de dumme sjakktrekkene til Cameron. Storbritannia har hele tida vært USAs foretrukne trojanske hest innenfor EU. Nå må USA rykke opp Tyskland til denne posisjonen. Allerede dette er en forrykking av maktforholdet, og det er ikke på noen måte sikkert at det vil bli vekke noen glede i Paris.
Enda mer utfordrende er det at Skottland nå krever en ny folkeavstemning og at det er reist tilsvarende krav i Nord-Irland. Dersom det skulle bli slike folkeavstemninger, og dersom de skulle gi flertall for EU, så vil det være slutten for The United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland, som ble grunnlagt gjennom Acts of Union i 1707.
Med Brexit mistet EU 60% av sin oljeproduksjon og 30% av sin gassproduksjon. Men det meste av dette produseres på skotsk sokkel. Hvis Skottland går til EU, beholder EU denne energiproduksjonen, mens den er tapt for England. I så fall vil Berlin få mer å si over det som til nå har vært britisk olje og gass, enn hva London vil ha. Det skal vel ikke stor fantasi til å se at dette kan fyre opp under diverse både historiske og økonomiske motsetninger?
Slutten på EU?
Brexit har styrket kravene om folkeavstemninger i flere EU-land, ikke minst i Frankrike, der Marine Le Pen og hennes Front National har stilt krav om det.
Et flertall for fransk utmelding vil være slutten for EU. Ikke det at det ikke vil være mulig å opprettholde noe som kaller seg Den europeiske union også etter en Frexit, men det vil i så fall ikke være det EU vi kjenner i dag, det vil være Stor-Tyskland med vasaller. EU kan kanskje overleve en nederlandsk eller belgisk utmeldelse, men ikke en fransk eller italiensk. Da vil hele prosjektet ligge i grus. Og EU vil ha seg sjøl å takke. Verken Maastricht-traktaten eller Lisboa-traktaten er godkjent av noe velgerflertall i medlemslanda. Det har vært eliteprosjekter fra første øyeblikk.
Og når EUs fem presidenter foreslår å avskaffe de nasjonale parlamentenes makt innen 2025, har de ikke en gang noen forankring i sine egne nasjoner, for ikke å snakke om i resten av unionen. Brexit har skadeskutt denne planen, og det gjenstår å se om EU-eliten tør å kjøre den fram nå.
I mars 2016 sa David Cameron at «Brexit kan føre til den tredje verdenskrig». Dette var helt opplagt et forsøk på å påvirke opinionen, og det er neppe riktig. Utviklinga går dessverre i retning av en tredje verdenskrig, men det skyldes USAs aggressive politikk mot Russland og Kina, og har ingenting med Brexit å gjøre.
På kort sikt kan faktisk Brexit ha motsatt virkning. Det er ikke sikkert at det blir like lett for Washington å holde EU på krigsstien nå som unionen får så mange egne problemer å slite med. Det er USAs egne kriger og kriger via stråmenn i Ukraina, Libya, Syria, Jemen osv. som driver verden mot en ny verdenskrig. Det er NATOs vanvittige opprustning og provokasjoner mot Russland og USAs trusler mot Kina som kan utløse krigen. En splittelse i EU vil kanskje skape nok kaos til at krigskreftene bremses. Det er i hvert fall oppstått en situasjon som må utnyttes for det den er verdt til å skape folkebevegelser mot krigen.
