oss 100 kroner!
Dette er del 2 i en artikkelserie på 3. Artiklene er oversatt for derimot.no av Per Lothar Lindtner.
`Hillarys vilje til å akseptere støtte til fondet før UD behandler saker, gjør bekymringene større for hvordan hun kommer til å kombinere linken til fondet med jobben som president`, sa direktør i Harvard-universitetets Safra-senter for etikk, Gregory Suchan: `Kontinuerlige avsløringer reiser det grunnleggende spørsmål om dømmekraft`, sier Lessig til IBTimes: `Kan det virkelig være slik at Clinton ikke forsto spørsmålene som ville bli stilt som følge av disse transaksjonene? Og om de forsto det, hva sier det så om Clinton-familiens oppfatning av hva som bør være et riktig forhold mellom privat vinning og fellsskapets beste`?
Nasjonale sikkerhets-eksperter er sikre på at overlapping mellom listen av givere og inngåtte avtaler via UD innebærer en bekymringsfull interessekonflikt. Gregory Suchan med 34 års erfaring i UD har hjulpet med å få fram oversikten over våpenhandel via UD i Bush-perioden. Han sa det slik: `Mens regjering og forsvar kanskje ikke ga penger til Clinton-fondet primært for å påvirke våpenhandel, var de opplagt `ute etter å bygge opp reserver i gunstige banker og få god behandling`.
Når Hillary vil bli president, ber hun samtidig om vedvarende granskning i familiens privat-filantropiske aktiviteter og granskning av hvorvidt privat-interesser kan påvirke utøvelsen av hennes offentlige verv.
Som IBTimes har meldt, gikk hun fra å være mot USAs frihandelsavtale med Colombia til støttespiller da et kanadisk selskap i energi og gruver med interesser i Colombia ga til fondet. Gjennomgang av Clinton-fondets års-rapport avslørte at 13 bedrifter som drev lobby i UD, betalte Bill Clinton $ 2.500.000 for taler om avgiftssystemet, mens Hillary ledet UD.
Spørsmålet om linken mellom våpensalg og givere til Clinton-fondet går direkte på UDs rolle i våpen-eksport. UD gir lisenser til våpensalg og forsvarskontrakter til regjeringer i utland og godkjenner Pentagon-formidlete avtaler med regjeringer. Dette er nedfelt i en føderal lov som gjør utenriksminister `ansvarlig for kontinuerlig tilsyn og styring med salg av militær-utstyr og tjenester til utlandet. I sin rolle kunne Hillary si ja eller nei til avtaler på bredt grunnlag, ut fra nasjonale sikkerhetshensyn eller bekymringer for menneskerettighetene.
UD oppgir ikke hvilke enkeltselskap som er inne i kommersielle salg, men åpne dokumenter avslører at land som ga til Clinton-fondet fikk en vekst på $ 75 millioner i autoriserte våpen-salg i løpet av 3 hele regnskapsår da hun hadde ansvar for, sammenliknet med tilsvarende 3 hele regnskapsår i 2. periode under George W. Bush. Clinton-fondet har ikke lagt fram data på nøyaktig tidsperiode for mottatte gaver. Det gjør det umulig å se om penger fra regjeringer i utland og forsvars-kontrakter kom til fondet før eller etter at Hillary godkjente avtalene som involverte hennes egne interesser. Men medie-rapporter viser at minst 7 regjeringer som fikk lisens til kjøp av US-våpen, ga penger til fondet da Hillary styrte i UD: Norge, Algerie, Oman Australia, Thailand, Kuwait og Qatar.
Salg, trass i bekymringer for menneskerettigheter: Ifølge president-direktiv, signert av Bill Clinton i 1995, skal UD spesielt vurdere menneskerettigheter når det godkjenner lisenser som gjør det mulig for regjeringer i utland å kjøpe militær-utstyr og tjenester fra US-selskap. Trass i direktivet, godkjente Hillarys UD salg til nasjoner som det kritiserte for systematiske brudd på menneskerettigheter samtidig.
I rapport fra Clintons UD i 2010 ble Algeries regjering kritisert for å `hindre organisasjonsfrihet og tolerere vilkårlige drap, utbredt korrupsjon og mangel på rettssikkerhet`. Rapporten konkluderte med at Algerie-regimet brukte sikkerhetsargumenter som grunnlag for å begrense ytringsfrihet og retten til å bevege seg fritt`.
Samme år ga Algerie-regimet $ 500.000 til Clinton-fondet og lobbyister fra Algerie møtte ansatte i UD med ansvar for menneskerettigheter. Året etter godkjente Hillarys UD 70 % økning av eksport-lisenser for våpen til Algerie. Økningen ga autorisasjon til nesten 50.000 enheter, klassifisert som `toksikologiske, kjemiske og biologiske våpen med utstyr`. Det skjedde trass i at UD ikke godkjente eksport av slike elementer til Algerie året før, i 2009.
I løpet av Clintons UD-periode ble det godkjent salg til minst $ 2,4 milliarder av utstyr til Algerie; nesten 3 ganger mer enn godkjente lisenser i regnskapsårene under Bush. Hillary åpnet ikke for innsyn i gavene fra Algerie før i år. Det er et brudd på etikk-avtalen som ble inngått med Obama-administrasjonen.
Qatar-monarkiet ble tilsvarende kritisert av UD for flere menneskerettighetsbrudd. Men det ga penger til fondet. Ganger vi antallet lisenser med 14, ser vi økningen i løpet av 3 budsjett-år med Hillary som UD-sjef. Det gjaldt salg av militær-utstyr og tjenester, sammenliknet med samme tidsavsnitt i 2. Bush-periode. UD godkjente også salg av multi-task-helikopter til $ 750 millioner til Qatar, godkjent separat av Pentagon. Det førte til at 3 selskap, som alle hadde støttet Clinton-fondet, ble engasjert som kontraktør-selskap: United Technologies, Lockheed Martin og General Electric. Giver-land til fondet, som var kritisert for brudd på menneske-rettighetene av UD, men fikk lisenser likevel, svarte ikke på spørsmål fra IBTimes.
Alle våpenprodusenter ble sammen med Clinton-fond-giverne Boeing, Honeywell, Hawker Beechcraft og deres filialer oppført som entreprenører i 114 slike avtaler under Clinton som utenriksminister.
Det kommersielle mediehuset NBC ansatte Hillarys datter, Chelsea Clinton, som nettverkskorrespondent i 2011 da General Electrics eide 49 %. Talsperson for General Electrics besvarte ikke spørsmål fra IBTimes. Alle andre selskap sa at gavene ikke hadde med eksport-avtalene å gjøre. Robert Ferris i Honeywell sa det slik: `Donasjonene våre følger bare opp våre lenge innarbeidete filantropiske forpliktelser`.
Dette er del 2 i en artikkel om fondet hvor all tre delene henger sammen og anbefales å leses i sin sammenheng
Oversatt av Per Lothar Lindtner, for derimot.no 30/5-2016. Kilde: International Business Times- Investigations: Clinton Foundation Donors Got Weapons Deals from Hillary Clinton’s State Department, David Sirota og Andrew Perez, 26/5-2015:
Les første del: Våpeneksport mot bidrag
